– Å bli utestengt fra lek oppleves stressende, sårt og vanskelig

Nergaard disputerte nylig med doktoravhandlingen «Jevnaldringsavvisninger og empati i barns lek og samspill», ved Institutt for læringsvitenskap ved NTNU.

– Det oppleves like vondt for små barn å være ekskludert fra fellesskapet som for større barn og voksne. Dette må tas på alvor, sier hun.

I avhandlingen har Nergaard sett på barnehagens rolle i det forebyggende arbeidet mot mobbing, med vekt på å støtte opp om barns empatiutvikling for å forebygge utestengelse fra lek.

– Mobbeforskning presiserer at det å støtte opp om barns empatiutvikling er en forebyggende faktor mot mobbing, sier hun.

Pratet med barna

Hvordan uttrykker treåringer empati med hverandre i lek og samspill? Hvordan oppleves det å bli utestengt fra jevnaldrendes lek i barnehagen? Og hva ønsker barn seg av empati når de opplever avvisninger av jevnaldrende i barnehagen?

Dette er spørsmål Nergaard har søkt å finne svar på blant annet ved å studere frilek inne og ute i tre forskjellige barnehager.

– Datamaterialet består av videoobservasjoner av 3-åringers lek og samspill, barnesamtaler med barn i alderen 3 til 6 år og feltnotater, opplyser forskeren.

Negative tanker om seg selv

– Jeg fikk først og fremst bekreftet at det å være med i leken er noe barna fortrinnsvis ønsker. Og at det å gå alene uten noen å leke med, ikke er noe de ønsker. Barna ønsker å være med i lek og være sammen med andre, sier forskeren.

Nergaard ba også barna beskrive hvordan det oppleves å være utestengt fra lek.

– For barna oppleves avvising og utestenging fra lek som fravær av tilhørighet, opplevelse av ensomhet, forlatthet og en følelse av å ikke være verdt å leke med. Det oppleves stressende, sårt og vanskelig, og det skaper negative tanker om en selv og egen sosial verdi, sier hun.

– En kroppslig væremåte

Forskeren fant også at treåringers empati kommer til uttrykk som en kroppslig væremåte, fremfor eksplisitte prososiale handlinger.

– Barn forstår empati på en litt annen måte. Observasjonene viste hvordan barna gjennom blikkontakt, ansiktsgester og kroppslig nærhet uttrykte med-innlevelse, og hvordan de gjennom for eksempel klovning eller andre morsomme uttrykk skapte «øyeblikksopplevelser» for å gjøre den andre glad igjen, sier hun.

– Barn har en indre motivasjon til å være i lek, og det å invitere til å dele denne gledelige opplevelsen er empatiske handlinger tiltenkt den andre ut ifra hva de selv vet er godt og bra, sier hun.

Invitasjon til lek eller andre morsomme og vennskapelige uttrykk for aksept og anerkjennelse, var også noe barna selv ga uttrykk for at de ønsket når de opplevde avvisning eller utestenging fra jevnaldrendes lek, opplyser forskeren.

Ansatte som ser og forstår

I forlengelse av fortellinger om utestenging fra lek, ga barna uttrykk for at de hadde ønsket at det var voksne til stede. Voksne som hadde sett det og som de kunne fortalt det til, forteller Nergaard.

– Voksne som så og forsto følelsene deres - også de som det var vanskelig å sette ord på. Dette viser at barna ønsker nærværende voksne som tar del i deres opplevelsesverden, sier hun.

Forskeren påpeker at sensitive ansatte som imøtekommer barns emosjonelle og sosiale behov, er sentralt for at barn skal kunne forstå både egne og andres følelser.

– Funnene viser også at fra barns perspektiv er utestenging fra lek noe som er slemt og urettferdig, og at de har forventninger om at voksne følger opp når dette skjer. Barna jeg pratet med henviste jevnlig til barnehagens sosiale regler og at det ikke var lov å være slem på denne måten. Voksnes respons og støtte ved slike negative sosiale opplevelser, ser derfor ut til å være viktig i arbeidet med å forebygge utestenging fra lek i barnehagen, sier Nergaard.

Andre studier har vist at barn i liten grad selv mestrer å gjenopprette positiv sosial kontakt etter sosiale avvisninger, opplyser hun.

– Voksnes støtte i etterkant av jevnaldringsavvisninger er derfor avgjørende, sier forskeren.

Støtte barn i leken

Det er personalets ansvar å sikre barn et godt psykososialt miljø i barnehagen, påpeker Nergaard.

– Denne studien underbygger at kunnskap om lekens betydning for barn og holdninger til egen rolle i barns lek og samspill, er avgjørende for å trygge barns behov for tilhørighet og forebygge at utestenging fra leken skjer, sier hun.

– Vi må passe på at frileken ikke blir en saneringspost. Ofte er det færre voksne til stede i periodene for frilek, særlig ute. Den frie leken er veldig viktig, men frihet til å leke innebærer ikke nødvendigvis fri tilgang til den sosiale leken. Det kan være vanskelig for barn å få tilgang til denne leken som er veldig sosialt kompleks. Det må barnehagepersonalet være oppmerksom på slik at de kan hjelpe barn inn i leken, sier Nergaard.

Hun peker på at det med mobbeloven, som etter planen skal tre i kraft i høst, vil bli strengere krav til barnehagene om å sikre at alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø.

– For å nå dette målet mener jeg de ansatte må involvere seg mer i frileken, sier hun.

– Den sosiale, kroppslige leken er en viktig forutsetning for barns empati. Men, en lekorientert pedagogikk bidrar i seg selv ikke nødvendigvis til å fremme barns empati. Tilstedeværende ansatte som observerer samspillet og relasjonene mellom barna og som trer støttende til i lekens sosiale forhandlinger når utestenging skjer, er svært viktig. På denne måten kan utestenging fra lek forebygges gjennom at barns forståelse for andres følelser og intensjoner støttes, avslutter Nergaard.