– Tåler vi å høre at vi kunne ha løst ting på en annen måte?

– Jeg har vært i flere situasjoner der jeg har måttet si ifra til en kollega. Det kan være ubehagelig, men samtidig helt nødvendig, sier May-Linn Humborstad.

Hun er barnehagelærer i Bønestoppen Kanvas-barnehage i Bergen.

– Det kan oppleves som å trå over en annens grense når man sier ifra eller griper inn i en situasjon mellom en voksen og et barn, man justerer jo noen i jobben sin. Men det er til barnets beste at man gjør det. Og så handler det om måten det blir sagt på og hva slags kultur man har for å gi hverandre tilbakemeldinger på arbeidsplassen. De to siste årene har vi jobbet mye med dette, forteller barnehagelæreren.

– Kan gjøre vondt

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven som skal sikre at barn opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være.

Med de nye reglene fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt, og en skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

– Det handler om å si ifra når vi ser at barn bli utsatt for krenkelser.

Det sa professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund under Stiftelsen Kanvas sin storsamling på Gardermoen tidligere i høst. Temaet for samlingen var psykososialt barnehagemiljø.

– Når vi snakker om skjerpet aktivitetsplikt beveger vi oss inn mot noe som kan være svært ubehagelig. Det er den delen av en relasjon som kan gjøre vondt og som kan være enklere å hoppe rett over. Men barnehagelærere har en helt særegen maktposisjon når det gjelder barn, det betyr at man må skru på sensitiviteten hundre prosent. De trenger at vi voksne sier ifra på vegne av dem, fortsatte Lund.

Hun har snakket med flere barnehageansatte som er redde for å si ifra til kolleger når en situasjon oppstår.

Vil hverandre vel

– Det hjelper ikke å snakke om det hvis det ikke blir tatt på alvor, du er avhengig av en god tilbakemeldingskultur. Vi skal ha en kultur for å heie på hverandre, da er det enklere å si ifra hvis noe ikke er som det skal være, sa Lund under samlingen.

Hun mener tillit er grunnlaget for at de ansatte skal tørre å snakke med hverandre og dele opplevelser.

– Du må oppleve at kollegene dine vil deg vel, da er det større rom for å ta opp situasjoner og drøfte og snakke om dem. Alltid med barnets beste som overordnet paraply.

Trygt rom

– Det er svært viktig at alle ansatte kjenner til den skjerpede aktivitetsplikten og vet hva som forventes av oss, sier Anne Fonn.

Hun er styrer i Bønestoppen Kanvas-barnehage.

Barnehagen ble etablert i 1991, og har i dag 68 barn og 16 ansatte. De siste årene har de jobbet spesielt med å utvikle relasjonskvaliteten i barnehagen – både mellom barn og ansatte og de ansatte imellom.

– Vi har fokus på relasjoner og på hva det innebærer å være en god voksen i møte med barn. Vi har også brukt mye tid på å snakke om den skjerpede aktivitetsplikten – hva den medfører. Med jevne mellomrom har vi gått igjennom hvilke forventninger vi har til hverandre når det gjelder skjerpet aktivitetsplikt, og hvordan vi ønsker å både gi beskjed og få tilbakemeldinger, forteller Fonn.

– Siden i høst har vi jobbet med å gi hverandre enda flere positive tilbakemeldinger i hverdagen. Dette for å skape et trygt rom som viser at vi ser alle de gode tingene vi gjør. Vi tror det vil gjøre det lettere å gi og få tilbakemeldinger også på ting man kan gjøre annerledes, sier hun.

– Tar tid

Styreren opplever at kulturen i barnehagen har blitt mer åpen etter at de satte av mer tid til å jobbe med relasjoner.

– Endringen skjer ikke fra én dag til en annen. Det tar tid og vi har fremdeles en vei å gå. Men tilbakemeldingene fra de ansatte er at dette er viktig og at det er nødvendig at vi jobber videre med temaet, sier Fonn.

Hun opplever også at de har flere gode verktøy de kan ta i bruk i arbeidet med å skape et trygt og godt miljø for barna:

– Vi har en didaktisk planleggingsmodell som er utarbeidet av Kanvas. Den innebærer også at man planlegger og vurderer med utgangspunkt i relasjonskvalitet. Når vi planlegger ting snakker vi for eksempel om hvordan vi ansatte skal være i ulike situasjoner, og i vurderingsarbeidet går vi igjennom hvordan vi opplever vi at vi har vært i de ulike situasjonene sammen med barna. I tillegg har vi mål for barnehagemiljøet, som sier noe om hvordan barnehagemiljøet skal være i Kanvas-barnehagene og hva vi ønsker barna skal lære. Målene sier også noe om hvilke forventninger vi har til personalet i ulike situasjoner.

– Disse verktøyene virker forebyggende når det gjelder det å krenke barn, og gjør det lettere å si ifra hvis man opplever at en kollega tråkker over streken. Da har man noe å vise til når man skal gi en tilbakemelding, sier Fonn.

Hva er en krenkelse?

Før det nye kapittelet i barnehageloven om psykososialt barnehagemiljø trådte i kraft, laget de ansatte i Bønestoppen en egen handlingsplan for forebygging, avdekking og tiltak ved mobbing.

– Denne er utarbeidet av hele personalgruppen. Det var viktig for oss å lage en handlingsplan som alle kunne stå inne for, sier Fonn.

Hun forteller at krenkelsesbegreper fremdeles er litt utfordrende.

– Det er vanskelig å alltid vite hvor grensen går. Når krenker man et barn? Det noen mener er en krenkelse, opplever kanskje ikke andre som en krenkelse. Vi har måttet diskutere hvordan vi definerer begrepet for å vite hvor grensen går og når det skal meldes ifra, sier styreren.

– Det er sjelden en intensjon hos den ansatte å krenke et barn, derfor er det også så viktig å kunne gi hverandre tilbakemeldinger hvis vi er vitne til at det skjer, legger hun til.

«Fem om dagen»

Under storsamlingen sa Ingrid Lund at hun ikke opplever at barnehageansatte synes det er vanskelig å utveksle erfaringer og stille spørsmål rundt egne handlinger, men at å gi og få irettesettelser fra andre ansatte kan være utfordrende.

I Bønestoppen Kanvas-barnehage har de derfor en intensjon om å dele ut minst fem gode tilbakemeldinger til kolleger hver dag.

– Vi begynte med dette i høst. Da hang vi opp plakater i barnehagen med «Husk fem om dagen», forteller Fonn.

– Tanken er at hvis vi har et miljø med mye ros, så tåler vi også lettere å ta imot kritikk. Derfor skal vi bli flinkere til å gi gode tilbakemeldinger i løpet av barnehagehverdagen, sier styreren.

Barnehagelærer May-Linn Humborstad mener arbeidet har gitt resultater.

– Jeg merker særlig en forskjell den siste høsten. Vi har blitt flinkere til å drøfte ulike situasjoner og gi hverandre tilbakemeldinger. Målet er alltid å hjelpe hverandre til å bli enda bedre, sier hun.