Vi må styrke barnets stemme!

Det er uforståelig at vold og seksuelle overgrep mot barn fremdeles er noe det hviskes om.

Vi som arbeider i barnehagen kan ha stor betydning for et barn så lenge vi våger å se og tør å spørre. Det handler om å bryte det tabubelagte og arbeide forebyggende med barnesamtaler. Barn som opplever å bli tatt på alvor i samtaler, vil også lettere formidle seg hvis det skulle oppstå noe vanskelig å fortelle.

Redd Barna betegner vold og seksuelle overgrep mot barn som et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer. Vi ser i statistikk at det forekommer i altfor høy grad. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2017) viser til at hele 21 % av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold i oppveksten. Videre kan vi, ifølge samme direktorat, se at 15 % av norske menn og kvinner forteller at de har vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Dette tilsvarer at minst 50 barn i et nærmiljø med 400 barn, eller ett barn i enhver barnehage blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Det er ikke til å legge skjul på at de som arbeider i barnehagen vil på et tidspunkt møte et barn som utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Begrunnelsen for det trengs bare forklares i statistikken som er nevnt over. Spørsmålet mitt er bare om de oppdager det, eller om dette barnet går usynlig forbi som i Christoffer-saken hvor en gutt på bare 8 år ble mishandlet til døde. Han gikk hele sin barndom og bar på en altfor tung hemmelighet helt alene. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) foreller oss at gjennom den daglige og nære kontakten med barna skal personalet ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep samt vite hvordan dette kan forbygges og oppdages.

Etter offentliggjøringen av politiets operasjon ”Dark Room” ble temaet om vold og seksuelle overgrep mot barn i større grad satt på dagsorden. Ved at noe så alvorlig var blitt belyst, vil jeg også tørre å påstå at kunnskapen er blitt betydelig utviklet og synliggjort. Dette viste seg også i en undersøkelse jeg gjorde i min bacheloroppgave. Likevel viser funn at temaet er oppe i perioder og så forsvinner det igjen. Det er et viktig tema som jeg mener burde få en synligere plass i barnehagene og en større plass i barnehagelærerutdanningen.

Gamst (2011) hevder at studier viser til at fagpersoner som arbeider med barn, fortsatt mangler kunnskap, trygghet og handlingskompetanse for å legge til rette for at barn får hjelp til å fortelle hvordan de har det ut fra sitt perspektiv. Vi som arbeider i barnehagen må derfor arbeide med teoretisk kompetanse, handlingskompetanse og ikke minst ferdigheter i barnesamtaler. Etter min mening er de som arbeider i barnehagen en svært viktig del av denne kategorien, da en av de viktigste arenaene i barns liv utenfor hjemmet er nettopp barnehagen. Som barnehagelærerstudent har jeg erfart et tydelig behov for å utvikle en kompetanseheving rundt tryggheten til å samtale med barn om kropp, gode og vonde følelser, hemmeligheter og berøringer.

Å lære barn om kropp og seksualitet er ifølge Margrete Wiede Aasland forebyggende med tanke på overgrep. Hun er sexolog og spesialist innenfor sexologisk rådgivning og forteller at hvis det legges lokk på seksualiteten kan dette bidra til å gi overgripere handlingsrom. Jeg mener det skulle vært en naturlig del av hverdagen å snakke med barna om dette. Blir slike samtaler en integrert del av barnehagemiljøet kan vi referere det vanskelige til den viktige samtalen. Dette mener jeg kan skape gode og spennende samtaler med barna. Bruk gjerne ulike redskaper for å fremme budskapet, eksempelvis gode bildebøker, spill, tegning og så videre. Det handler om å gjøre barna kompetente til å vite hva som er lov og ulovlig.

Avslutningsvis mener jeg at gjennom gode barnesamtaler kan vi øke barnas forståelse og hjelpe barna til å sette ord på det vanskelige, og videre trekke linjer mellom det som er rett og galt. Det handler om å styrke barnas stemme som igjen kan gi barna mestring i ulike situasjoner.