Vold og overgrep mot barn er brudd på menneskerettighetene

På tross av forskning og rapporter som avdekker dystre tall på barn som utsettes for vold og overgrep, ønsker vi å løfte fram kompetansehevingen som har skjedd på barnehagefeltet de siste 10 årene. Retten til en trygg oppvekst er satt på dagsordenen, ansvaret er tydeliggjort og flere barn får adekvat hjelp. Barnehagens ansatte melder i større omfang enn tidligere ved bekymring for barn og er i dag lovpålagt å ha kunnskap og handlingskompetanse innenfor området. Tverrfaglig samarbeid til barns beste har mye mer oppmerksomhet enn for 10 år siden.

Ifølge barnekonvensjonen som i år fyller 30 år er beskyttelsesperspektivet mer tydeliggjort sammen med retten til en god barndom som en individuell menneskerett. Samtidig vet vi at vold rammer 200.000 barn og unge under 17 år, og at 1 av 5 barn har opplevd vold i oppveksten ifølge en studie om ungdommers erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (Hafstad og Augusti 2019).

Statistikken viser også at barnevernet har hatt en betraktelig økning i antall meldinger mens færre meldinger legges bort (SSB, 2017). Barnehager melder fra oftere enn før. For aldergruppen 0–5 år lå meldingstallet i 2003 på 6 prosent, mens det i 2016 var en økning til 13 prosent (SSB, 2017). Dette betyr at ansatte i barnehagene ser sitt ansvar og bidrar til at barnekonvensjonens intensjon om å beskytte barn, trolig gjelder flere barn enn tidligere.

Mer åpenhet

Gode krefter har sørget for mer åpenhet og ikke minst for å trygge fagfolk, foreldre, og barna selv til å varsle fra hvis barnet utsettes for vold og overgrep. Både politikere, utøvende myndighet på alle nivå, forskere, utdanninger, praksisfeltet, ildsjeler og media har i de siste årene rettet søkelyset mot barns rett til beskyttelse på hvert sitt vis. Mye er skrevet og mye er kartlagt, og ikke minst er det kommet lov- og forskriftsendringer, tiltaksplaner, programmer, verktøy og presiseringer som omfatter ulike nivå og grupper som arbeider med, og for barn. Ansvaret som hviler på barnehage- og barnevernsektoren er også tydeligere forankret i lovverk.

Ansatte i barnehagen vil med stor sannsynlighet oppleve bekymring for ett eller flere barns livssituasjoner. Barnehageloven gir tydelige føringer på at personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal videre kjenne til opplysnings- plikten til barnevernet, jf. Barnehageloven.

Barnehagelærerutdanningen har også fått et klarere mandat til å istandsette fremtidige barnehagelærere til å se og handle. I forskrift om rammeplanen for barnehagelærerutdanningen heter det at studentene skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep og hvordan de skal sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldene lovverk.

Tverrfaglig samarbeid

I dagens spesialiserte samfunn har ulike profesjoner ulik kompetanse, oppgaver og ansvarsområder og det er helt nødvendig å kunne samarbeide tett for å gi barn den tryggheten de har rett på. Samarbeid på tvers av sektorer med faglig mandat til å beskytte barn i deres oppvekst er også styrket, og barnehagelærerne skal samarbeid med andre instanser for å finne best mulig tiltak.

Tverrfaglig samarbeid må læres, fordi det handler om kunnskap om hverandres arbeidsmåter, lovverk, fagtradisjoner og kulturer, og det må bygges tillit mellom partene. Ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) er det i mange år satt fokus på barn som lever i utsatte livssituasjoner, og allerede i 2010 ble det etablerte samarbeid med andre profesjonsutdanninger for å styrke våre studenters kunnskap og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid som del av temauken. Gjennom temauker arbeides det både internt på høgskolen og i samarbeid med andre profesjonsutdanninger som barnevernspedagog-, sosionom-, og vernepleierstudenter.

• Les også: Ga tre tips: Hvordan du kan snakke med et barn du er bekymret for
• Les også: Vi må styrke barnets stemme!

Mot til å være barnets talsperson

Først og fremst må studentene ha grunnleggende kunnskap om barns utvikling, lek og læring og danning, dette for å kunne identifisere avvik. Studentene må kunne planlegge og legger til rette for at alle barn blir møtt med den omsorgen og tryggheten de har behov for.

Barnehagen skal blant annet være en arena der barn kan få dekket sine grunnleggende behov, leke, etablere vennskap og kjenne tilhørighet. Dersom barn på tross av dette viser tegn på at de ikke er trygge og har det bra, må ansatte være i stand til å avdekke hva det kan handle om. Dårlig magefølelser er ofte de første signalene mange barnehageansatte får ved mistanke om at et barn ikke har det bra (Lehn, 2009). For å kunne avdekke barn som utsettes for vold og overgrep kreves det god kunnskap utover en magefølelse og ikke minst mot til å være barnets talsperson i det krevende arbeidet.

Evalueringer fra våre temauker viser at studentene ved DMMH tilegner seg kunnskap og ikke minst erfaringer som gjør dem tryggere og mer kompetent til å møte situasjoner der de er nødt til å handle til beste for barnet. Studentene får kjennskap til samarbeidspartnernes fagfelt og arbeidsmåter, og blir mer bevisst på egen profesjon og den kompetanse de trenger i arbeidet med barn i utsatte livssituasjoner.

Behovet for mer kunnskap stadig like aktuelt

Mange har ansvar for at barn i vanskelige livssituasjoner både ses og høres og behovet for mer kunnskap, handlingskompetanse samt mot og evne til å handle er stadig like aktuelt.

Samtidig vil flere meldinger og mer fokus på vold og overgrep mot barn gi oss nye utfordringer. Et viktig spørsmål er derfor om politi og barnevern som mottar bekymringsmeldinger fra barnehagen og andre, har kapasitet til å saksbehandle og hjelpe barna? Hvis ikke er vi like langt med tanke på å ivareta barns rettigheter og beskytte dem mot vold og overgrep.