– Små lekegrupper, det å få øvd seg i leken, er mobbeforebyggende, sier professor Ingrid Lund.

– Der mobbing skjer, ser vi at det er mange frakoblede voksne i lekesituasjoner

– Å forebygge mobbing i barnehagen handler om å skape en kultur for raushet for forskjellighet, for å prøve og feile og prøve igjen mens vi heier alle frem, sier professor Ingrid Lund.

Publisert

– Når mobbing skjer er, det noen som holdes utenfor fellesskapet. Det er en følelse som kjennes i kroppen. Man kjenner det som en fortvilelse, som en sorg, sa mobbeforsker Ingrid Lund under sitt foredrag på Toddler-konferansen i regi av Stiftelsen Kanvas.

Lund som er professor i spesialpedagogikk ved Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved Universitetet i Agder, har forsket på mobbing i barnehage og skole og var på konferansen for å snakke om hvordan forebygge, stoppe og følge opp mobbing i barnehagen.

– Handler om holdninger

Professoren mener mobbeforebygging handler om tre kjernepunkter som henger tett sammen: 1. Holdninger, 2. Handlinger og 3. Handlinger der alt starter med holdninger.

– Når vi går forbi og later som om mobbing ikke skjer, handler det om holdninger; til barn, lek og samspill, og vår egen rolle som voksen. Holdninger og verdier kommer først i kampen mot mobbing. Deretter kommer kunnskap, som igjen fører til handlinger, sier Lund.

– Man må ha fokus på sitt ansvar som voksen: Hva er mitt bidrag for å lage et inkluderende miljø i barnehagen? Hva er mine styrker og hva er mine utfordringer? Hvilke barn er jeg en god voksen for? Hvilke barn er jeg ofte ikke en god voksen for? Hvilke barn går jeg forbi, og hva vil jeg gjøre med det i dag?

– Jeg ønsker at barnehager skal ha en kultur der kolleger kan si fra til hverandre når de mener noen har gått over streken i forhold til et barn. At man sier stopp hvis noen krenker barn. Er det ikke rom for at man kan stoppe, støtte og veilede hverandre legger man til rette for en kultur der mobbing kan få gode vekstvilkår. Alle som arbeider i barnehagen har et ansvar for å si fra hvis en voksen gjør noe galt eller favoriserer et barn og ikke gir andre det de trenger, sier Lund.

Er det ikke rom for at man kan stoppe, støtte og veilede hverandre, legger man til rette for en kultur der mobbing kan få gode vekstvilkår.

Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk

Lund råder barnehageansatte til å stille seg følgende spørsmål om egen kultur i barnehagen: Hva er denne barnehagens styrke i forhold til en inkluderende praksis? Hva er denne barnehagens utfordring i forhold til å legge til rette for en inkluderende praksis? Der det er en stadig dialog omkring disse spørsmålene med de ansatte vil dette være en del av det mobbeforebyggende arbeidet, mener hun.

– Ta en ting av gangen! Begynn med én ting ved kulturen som påvirker miljøet i barnehagen og lekemiljøet, og sett tidsbestemte mål, sier Lund. Dette krever en tydelig ledelse som følger opp og styrker det som er barnehagens sterke sider og tar tak i det som er utfordrende, påpeker hun.

– Vær bevisst egen væremåte

Professoren mener det er svært viktig at barnehageansatte er bevisste på egen væremåte i møte med hvert enkelt barn, og bevisst på egen sårbarhet og atferd i møte med atferd som utfordrer.

– For virkelig å bli god på dette er refleksjon avgjørende. Det handler om å våge å rette et åpent, raust og kritisk blikk mot seg selv og egen praksis, samarbeid mellom kolleger, tilbakemeldingskultur, organisering og ledelse. Da blir fokuset et annet enn mot det «vanskelige» barnet, barnehagens økonomi eller «vanskelige» foreldre, sier hun.

– Man kan ikke alltid være blid, positiv, ha overskudd og takle atferd og relasjoner som utfordrer. Noen ganger blir vi sure og irriterte. Men en del av profesjonaliteten vår er at når man går inn døra på jobb må man være bevisst på den påvirkning og betydning jeg har både i møte med barn, kolleger og foreldre, sier Lund.

Noen barn får mye støtte og positiv oppmerksomhet, og gjennom det blir de også mindre sårbare fordi gode relasjoner til voksne er en beskyttelse i seg selv. Derfor blir det viktig i mobbeforebyggende arbeid å ha en høy bevissthet i forhold til hvilken type oppmerksomhet det enkelte barnet på avdelingen får, understreker professoren.

Følelser på ville veier

Det har vært et stadig tilbakevendende spørsmål om man i det hele tatt kan snakke om mobbing i barnehagen.

I forbindelse med forskningsprosjektet Hele barnet, hele løpet utarbeidet Lund og forskerkollegene en ny definisjon på mobbing:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne

og/eller barn som

hindrer

opplevelsen av å høre til,

å være en betydningsfull person i fellesskapet

og muligheten til medvirkning.»

– Den danske forskeren Dorte Marie Søndergaard sier at mobbing er sosiale prosesser på avveie. Med denne forståelsen av mobbing, som understreker mobbing knyttet opp imot sosiale prosessers utfordring, og vår definisjon som retter lyskasteren fra en annen vinkel enn; gjentakelsen, tidsperspektiv, mobber-rollen, offer-rollen, makt og ondskapsfullhet, synes jeg ikke det er problematisk å snakke om mobbing i barnehagen, sier Lund.

– Når sosiale prosesser er på avveie så henger dette også sammen med følelser. Følelser som noen ganger tar helt ville veier på den måten at de ikke helt er til å forstå hverken for barnet selv, de andre barna eller de voksne. Og det er her de trenger hjelp og støtte fra voksne for å forstå både egne og andres følelser. Her snakker vi om hjelp til å regulere følelsene sine, sier hun.

Det er der vi kommer inn og tar tak tidlig vi har størst sjanse for å lykkes.

Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk

– Å øve seg i lek er mobbeforebyggende

Ifølge professoren kan mobbing gi like store senskader som andre alvorlige traumer. Dette understreker alvoret i forhold til betydningen av tidlig, effektiv og kontinuerlig innsats mot mobbing.

– Noen barn er mer sårbare enn andre barn når mobbing skjer. Det kan være fordi de er mer engstelige, usikre og har dårlige erfaringer i relasjoner. Da kan barnet gå inn i nye relasjoner med skepsis og en utrygghet som gjør at de strever med å komme inn i lek, bli og utvikle leken videre, sier professoren.

– Noen ganger kan man bli avvist av andre barn og ikke få lov til å være med. Det er på den ene siden en naturlig del av det å finne sin plass i fellesskapet, og ikke minst å finne sin egen rolle i forhold til de andre barna. Men det er noen barn som trenger mer støtte og hjelp enn andre barn. De må engasjere seg i lek, utfordre leken og rollene sammen med barn og lære seg bevegelsene mellom om å støtte og veilede, tilrettelegge lek, observere, delta aktivt og vite når det er klokt å gjøre hva. Der mobbing skjer ser vi at det er mange frakoblede voksne i lekesituasjoner.

– Små lekegrupper, det å få øvd seg i leken, er mobbeforebyggende, sier professoren.

Ifølge Lund er det særlig i uteleken at mange barn blir stående utenfor lek og samspill med andre.

– Bevissthet rundt dette er viktig. Still spørsmål, reflekter og ha dialog omkring: Hvordan kan vi legge til rette for et bedret inkluderende lekemiljø for alle barna i barnehagen vår? Hva skal jeg forvente av meg selv i leken i barnehagen? Hva kan og vil jeg forvente av mine kolleger? Hva er jeg god på i uteleken som bidrar til lek og samspill? Hvordan kan vi organisere barnehagehverdagens ulike deler enda bedre med tanke på et inkluderende lekemiljø? Det er eksempler på mobbeforebyggende refleksjonsspørsmål som kan stilles i enhver barnehage ved jevne mellomrom, sier Lund.

– Må følge opp

Når et barn opplever mobbing er man nødt til å iverksette tiltak og følge dem opp, understreker Lund. Da er det viktig å ha gode strukturer og rutiner.

– Det er der vi kommer inn og tar tak tidlig vi har størst sjanse for å lykkes. Ett tips kan være å rett og slett skrive påminnelser for inn i Outlook eller andre systemer dere måtte bruke og sett på varsel om at du om én dag, en, to eller tre uker skal sjekke hvordan det går med barnet, med den situasjonen, med den/de relasjonene med mer. Sjekk med foreldrene, sjekk med pedagogisk leder, sjekk med assistenten, råder Lund.

Flere barnehager lager sjekk-lister som de anvender for å krysse av når de har gjort de ulike delene av oppfølgingsarbeidet, opplyser Lund.

– Og så må man dokumentere prosessen. Alltid. Skriv referater fra møter og telefonsamtaler. Det kan oppstå situasjoner der dokumentasjon er avgjørende, sier hun.

Ønsker mobbelov for barnehagen

I august i fjor ble den nye «mobbeloven» for skolen innført. Den gir skolene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre når barn blir mobbet.

– I skolen har vi fått en lov som sier at dersom et barn forteller om mobbing og den voksne ikke tenker at mobbing har skjedd, er det barnets historie som skal gjelde som utgangspunkt for tiltak. Dette er en styrking av barnets rettigheter i skolen, sier Lund.

Hun ønsker seg en tilsvarende lov for barnehagene.

– Jeg vet ikke om null mobbing er mulig, men vi må ha en visjon om det. Alltid. Det ideelle er å klare å skape en «vi»-opplevelse i barnehagen. I det landskapet ligger det å respektere at du er deg og jeg er meg. Å forebygge mobbing i barnehagen handler om å skape en kultur for raushet for forskjellighet, for å prøve og feile og prøve igjen mens vi heier alle frem. Og overskriften over det hele er: I relasjon til barn er det ALLTID den voksne som er den ansvarlige, avslutter Lund.

Powered by Labrador CMS