– For tidlig å konkludere om hvordan lovverket fungerer

I januar 2021 fikk barnehageloven et nytt kapittel som stiller krav til hvordan barnehagene skal jobbe for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn.

Med de nye reglene fikk barnehagene en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, og skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

I skolen har elever siden 2017 kunnet klage inn mobbesaker til statsforvalteren når de opplever at skolen ikke gjør nok for å hjelpe dem. Dette er nedfelt i opplæringsloven kapittel 9 A. En slik klagemulighet finnes ikke i regelverket for barnehagene. Det har både Barneombudet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) reagert på.

– Loven er et første steg på veien mot bedre rettsikkerhet for barna. Et viktig neste steg vil være å få på plass en håndhevingsordning og en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø, har FUB-leder Einar Olav Larsen tidligere uttalt.

Utfordrer statsråden

Nå ønsker Venstre-politiker Abid Raja svar på om regjeringen vurderer å innføre en nøytral klageinstans også i barnehagemiljøsaker, og har stilt følgende skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap):

«Hva mener regjeringen om at det er forskjell på håndhevingsrettighetene for barn som mobbes i barnehagen og i skolen, og vil statsråden vurdere å fremme forslag om en nøytral klageinstans for barn i barnehagen?»

Det var Solberg-regjeringen som foreslo å innføre nye regler knyttet til det psykososiale barnehagemiljøet.

«Den gang foreslo man ikke å innføre rettighetsbestemmelser og en håndhevingsordning, men regjeringen holdt det åpent om man ville innføre dette senere dersom det viste seg at barnehagene ikke oppfyller pliktene de blir pålagt» trekker Raja frem i sin begrunnelse for spørsmålet.

Kan åpne tilsyn

I sitt svar skriver Tonje Brenna at arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø er et prioritert område for regjeringen.

– Alle barnehager skal jobbe systematisk med å sikre og utvikle barnehagemiljøet i tråd med regelverket for psykososialt barnehagemiljø.

– Hvis et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, kan foreldrene ta det opp med ledelsen i barnehagen, barnehageeieren eller kommunen eller statsforvalteren som tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten velger selv hvilke barnehager den vil føre tilsyn med basert på en risikovurdering, skriver Brenna videre.

Hvis kommunen mener det er risiko for at en barnehage ikke oppfyller kravene i barnehageloven kapittel 8, kan den åpne tilsyn med den aktuelle barnehagen, påpeker hun.

– For tidlig å konkludere

Brenna peker på at de nye reglene om barnehagemiljø trådte i kraft 2021. Hun mener det er for tidlig å konkludere om hvordan lovverket fungerer.

I svaret viser hun til regjeringens barnehagestrategi, hvor det står at regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og barnehagenes arbeid med å følge opp bestemmelsen om et trygt og godt barnehagemiljø.

– Utdanningsdirektoratet har derfor fått et oppdrag om å kartlegge og vurdere hva slags kompetanse skolene og barnehagene trenger for å bli bedre på å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø. Som en del av dette har direktoratet igangsatt en evaluering av barnehagesektorens etterlevelse og forståelse av barnehagelovens kapittel 8 om psykososialt barnehagemiljø, skriver Brenna.

I tillegg skal Utdanningsdirektoratet lyse ut et forskningsoppdrag om hvordan barna trives i barnehagen og opplever barnehagetilbudet, fra barns eget perspektiv, opplyser hun.

Mer kunnskap

Innføring av rettighetsbestemmelser og en håndhevingsordning eller klageordning i barnehageloven, er ett av flere tiltak det kan være aktuelt å utrede nærmere, skriver statsråden videre.

– Det er imidlertid ikke gitt at en håndhevingsordning lik den vi har på skoleområdet er egnet for barnehagene.

– Når vi har fått mer kunnskap om hvordan regelverket på barnehageområdet virker og bidrar til et trygt og godt miljø for barna, og hvordan barna i barnehagen trives, vil jeg se nærmere på hvilke nye tiltak det eventuelt er behov for, skriver Brenna.