Mobbeforebygging: – Et trygt og godt miljø er ikke noe vi oppnår en gang for alle

Nylig publiserte Utdanningsdirektoratet en oversikt som viser at det våren 2022 ble meldt inn 886 saker om skolemiljø til statsforvalterne. Det er 16 prosent flere mobbesaker enn på samme tid i fjor. I ni av ti saker som ble behandlet (519 saker) fikk elevene medhold i at aktivitetsplikten var brutt og at skolen ikke hadde gjort nok.

I en pressemelding skriver regjeringen at de vil ta flere grep for å forebygge mobbing, både i skole og barnehage:

– Vi gir nå Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hva slags kompetanse skolene, men også barnehagene, trenger for å bli bedre til å forebygge og stoppe mobbing. Da ønsker vi også å se nærmere på de sakene der eleven har fått medhold av statsforvalteren, for å se hva vi kan bli bedre på, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Neste vår kommer regjeringen også med forslag til en ny opplæringslov. Der vil det bli vurdert justeringer i regelverket mot mobbing, opplyses det i pressemeldingen.

– Oppdragsbrevet er i prosess

På spørsmål fra barnehage.no om hva oppdraget til Utdanningsdirektoratet konkret vil gå ut på, svarer statssekretær Halvard Hølleland (Ap) følgende:

– Et trygt og godt miljø i barnehagen er ikke noe vi oppnår en gang for alle. Det er en innsats vi må holde gående hele tiden.

– Selv om det er ledelse og ansatte i barnehagene som står i førstelinjen, er vi fra regjeringens side opptatt av å støtte dem i det viktige arbeidet de gjør for barna. Regjeringen vil denne høsten gi et eget oppdrag til Utdanningsdirektoratet som skal bidra til å støtte og styrke den jobben barnehageansatte gjør i dag. Oppdragsbrevet er i prosess, og vi kan ikke gå ut med mer informasjon om det nå.

Ingen håndhevingsordning

I januar 2021 fikk barnehageloven et nytt kapittel som stiller krav til hvordan barnehagene skal jobbe for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn.

Med de nye reglene fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, og skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

Under et frokostseminar i regi av Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i mai, uttalte FUB-leder Einar Olav Larsen at det nye lovverket har mange gode hensikter, men et par vesentlige mangler:

– Loven er et første steg på veien mot bedre rettsikkerhet for barna. Et viktig neste steg vil være å få på plass en håndhevingsordning og en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø.

Siden 2017 har elever i barne-, ungdoms- og videregående skole kunnet melde inn mobbesaker til statsforvalteren når de opplever at de ikke har det trygt og godt på skolen og at skolen ikke gjør nok for å hjelpe dem. Dette er nedfelt i opplæringsloven kapittel 9 A.

En slik mulighet finnes ikke i regelverket for barnehagene, og FUB-lederen mener at dette må på plass:

– Får vi en håndhevingsordning kan også barnehagebarn og foreldrene deres få prøvd sin sak for en nøytral part, og det vil gi et tydelig signal om at også barnehagebarna skal tas på alvor, sa FUB-lederen i mai.

Les også:

Mener det er på tide at barnehagen får egen mobbelov, men savner håndhevingsordning

Følger med på utviklingen

– Flere, deriblant FUB og Barneombudet, har tatt til orde for at det også i saker som gjelder barnehagebarn burde være mulig å melde fra til statsforvalteren eller en annen nøytral part dersom man opplever at man ikke får god nok hjelp. Er dette noe dere vurderer?

– Regjeringen er opptatt av at alle barnehager jobber systematisk med å sikre og utvikle barnehagemiljøet i tråd med det nye regelverket. Vi vil følge med på hvordan det nye regelverket fungerer, og få mer kunnskap om hvordan barnehagene arbeider med å følge opp bestemmelsen om et trygt og godt barnehagemiljø, sier statssekretær Halvard Hølleland.

– Dersom det viser seg at barnehagene ikke oppfyller pliktene de blir pålagt, kan det være aktuelt å foreslå å innføre en rettighetsbestemmelse og en håndhevingsordning, legger han til.