Tok debatten om fattigdom blant barn og unge i Oslo

Nylig inviterte forskningsmiljøet Barneliv og profesjonsutøvelse ved OsloMet til debattmøte med fattigdom blant barn og unge som tema.

Før politikerne fikk slippe til inntok professor Axel West Pedersen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA scenen for å gi et bilde av dagens situasjon.

Ifølge SSB tilhørte i alt 11,3 prosent eller 110 700 barn en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2021. En liten nedgang sammenlignet med året før.

– Hvordan ser dette ut i Oslo? Da er fattigdomsratene vesentlig høyere. Vi snakker om en fattigdomsrate på opptil 16-18 prosent de senere årene, mot 11-12 prosent i landet for øvrig. Om vi går noen år tilbake i tid, var den nesten dobbelt så høy i Oslo som i landet for øvrig. Det har blitt litt mindre avstand de siste årene fordi fattigdomsraten i landet som helhet har økt litt kraftigere enn i Oslo, hvor den har ligget mer stabilt og faktisk har vært litt fallende de siste to-tre årene, sa Pedersen.

Andelen barn i familier med lavinntekt i Oslo, gikk fra 17,2 prosent i 2020 ned til 16,4 prosent i 2021, ifølge SSB.

Pedersen pekte videre på at det er store variasjoner innad i hovedstaden.

– I vestlige bydeler som Vestre Aker og Ullern snakker vi om en fattigdomsrate på rundt 4-5 prosent. I en del av de østlige bydelene snakker vi om en fattigdomsrate som er mye høyere. På Stovner har den ligget på over 30 prosent. Landsgjennomsnittet ligger på cirka 11 prosent, så Oslo har altså en voldsom variasjon i forhold til landsgjennomsnittet.

Hva blir viktig fremover?

Så var det lokalpolitikernes tur til å komme med forslag til hvordan man kan utjevne de sosiale forskjellene i hovedstaden. På scenen stilte et bredt debattpanel bestående av representanter fra Ap, SV, Høyre, Venstre, MDG, Rødt, KrF, FrP og Folkets Parti.

Samtlige politikere var enige om at man verken kan akseptere de store forskjellene eller at barn og unge vokser opp i fattigdom. Det var også enighet om at det må legges ned en større innsats for å løse denne utfordringen enn det som har blitt gjort til nå.

Debattleder var Berit Aalborg, politisk redaktør i Vårt Land. Hun utfordret politikerne til å komme med noen tiltak som de mener blir aller viktigst i tiden fremover for å utjevne forskjellene i hovedstaden.

Økt innsats for å få flest mulig ut i jobb, samt et behov for endringer i boligpolitikken og styrking av stønadsordningene, ble trukket frem av flere i panelet. Flere trakk også frem barnehage og skole som viktige arenaer for å utjevne forskjeller:

– Gode barnehager og gode pedagoger er kjempeviktig. Jeg synes ikke det er stress at barn starter i barnehagen først når de er to år. Når man snakker om barn med minoritetsbakgrunn, er det fint at de kan morsmålet sitt slik at de har noen knagger å henge det nye språket på. Forskningen er ganske tydelig på det. Men fra toårsalder er det fint at barna går i barnehage, slik at de er trygge på språket når de begynner på skolen. Vi i MDG er også for fleksibel skolestart. Hvis barn starter for tidlig på skolen og får dårlig selvtillit, da reproduseres utenforskap. Vi må også ha gode skoler i Oslo og sørge for at lærere orker å stå i jobbene sine, mindre målstyring og mer lek, sa Almaz Asfaha i MDG.

Hun mener også at man må sørge for at fritidsaktiviteter er rimelige slik at alle barn har mulighet til å delta, og at boligpolitikken bør endres.

– Vi må jobbe for at kommunale boliger blir mye bedre og at man kan leve gode liv der. Vi må også ha en bedre boligpolitikk. Boligmarkedet i Oslo er helt hårreisende. Man bruker masse penger på å leie. Det skapes store forskjeller mellom de som eier og de som leier bolig. Det må vi gjør noe med, la hun til.

Vil behovsprøve AKS

Også Høyres Mehmet Kaan Inan pekte på boligpolitikken. Han tror det er den store driveren til fattigdom i Oslo.

– Boligprisene har økt de siste årene og man har gjort lite og heller ikke klart å bremse prisveksten. Mange bor i leide boliger og betaler ned boliglånet til andre, i stor grad. Jeg tror løsningen er at jo flere boliger man bygger, så vil også prisen falle over tid.

– Jeg tror ikke det finnes en eller to løsninger på barnefattigdom. Jeg tror man er nødt til å se på hele systemet rundt menneskene. Enten det er boligpolitikk, skolepolitikk eller barnehagepolitikk, fortsatte han.

Kaan Inan fortalte videre at Oslo Høyre ønsker å gi gratis kjernetid i barnehage til alle husholdninger med en samlet årsinntekt på under 1 million kroner. I dag ligger grensen på 615 590 kroner. (718 850 kroner når det gjelder barn født i 2018 og 2019 som går i barnehage i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand.)

Han mener det bør satses mer på gratis kjernetid i barnehage fremfor å prioritere gratis deltidsplass i aktivitetsskolen (AKS) for alle barn, som det rødgrønne byrådet har innført.

– I Oslo er det sånn at uavhengig av inntekten du har, får du gratis AKS. Vi mener dette burde behovsprøves fordi vi mener Oslo kommune ikke skal ta regningen for gratis AKS for familier som har råd til dette. Istedenfor burde vi bruke pengene på å gi flere barn gratis barnehage. Derfor vil vi øke inntektsgrensen, sa Kaan Inan.

– Må sørge for universelle løsninger

SVs ordførerkandidat Omar Samy Gamal, er uenig i at behovsprøving er løsningen på fattigdomsutfordringene i hovedstaden og samfunnet ellers.

– Det har vi prøvd i alle disse årene og det kommer ikke til å gå. Det som funker er universelle løsninger. Gratis AKS for eksempel, andelen som deltar fyker i været. Når vi sørger for nabolagsklubber – klubber som tar større samfunnsansvar og har lave kostnader for å delta – så ser vi at deltakelsen øker. Hvis vi vil at folk skal være med, må vi sørge for universelle løsninger, sa Gamal.

– Istedenfor å kutte eiendomsskatten, som høyre-siden ønsker, kan vi sende den regningen til de som har råd. De man er bekymret for at man dekker aktivitetsskolen til, for eksempel. Regningen betaler man da gjennom skatten, fortsatte SVs representant.

Løsningen på fattigdomsutfordringene handler om å sørge for mer penger inn til familiene, mener han.

– Penger i lomma gjennom arbeid. Eller hvis man ikke har mulighet til å stå i arbeid fordi man er syk eller har andre utfordringer; penger i lomma gjennom sosialhjelp og arbeidsledighetsstønad. De ordningene velferdsstaten har bygget opp. Grunnen til at vi ikke har klart å løse fattigdomsutfordringene, er at vi ikke vil anerkjenne at det er penger i lomma som avgjør om du har råd til mat i butikken eller treningssko til barna dine. Så lenge vi går rundt grøten, kommer vi aldri til å komme til kjernen og få ned fattigdommen, sa SV-politikeren.

– Barnehagedeltakelsen må opp

I likhet med SVs representant har Rødts Mari Rise Knutsen stor tro på universelle løsninger.

Hun mener også at bydelsøkonomien bør styrkes for å sikre at grunnleggende velferd ivaretas:

– Bydelene er underfinansierte nå og de var underfinansierte da vi hadde et annet byråd tidligere. Rødt har pushet byrådet til å reversere noen av de foreslåtte effektiviseringstiltakene i bydelene, sa hun.

Knutsen, som er barnehagelærer, pekte videre på barnehagen som en viktig arena for å utjevne sosiale forskjeller:

– Vi foreslår ikke at barn må gå i barnehage fra ettårsalder, men jeg ser at i min bydel – Grorud – så er det 78 prosent som går i barnehage. Det vil si at det er over 20 prosent som ikke har gått noe særlig i barnehage før de starter på skolen, det er et problem. Det handler kanskje om at de har hjemmeværende foreldre som opplever at dette er penger man kan spare, men så starter barna på skolen og trenger særskilt norskopplæring.

Knutsen mener det må jobbes mer målrettet med barnehagedeltakelse fra tidligere alder i særlig levekårsutsatte områder.

I tillegg mener Rødt at barnehage bør være gratis for alle barn, påpekte hun.

– Hadde det vært gratis er jeg sikker på at de over 20 prosentene av barna i Bydel Grorud som ikke går i barnehage, ville gått der. Vi må også øke kvaliteten både i barnehage og skole slik at foreldrene føler seg trygge på at barna blir ivaretatt på en god måte. Og vi må gi pedagoger levelige arbeidsvilkår, gjøre det mulig for dem å gjøre en forskjell i barns liv. Særlig i levekårsutsatte områder må vi øke bemanningen.

– Vi må sette inn gode tiltak fra start: God barnehage og skole, med bedre arbeidsvilkår for lærere. Da må vi øke bemanningsnormen eller senke klassestørrelsen, sa Knutsen.

– Mer midler til skolene

Venstres Anna Dåsnes pekte på skolen som en arena for å utjevne forskjeller:

– Veldig mange Oslo-skoler gjør en kjempegod jobb, men vi ser fortsatt at skolen i dag reproduserer en del sosiale forskjeller. Vi ser det kanskje spesielt i et kjønnsperspektiv når det kommer til norskfødte med innvandrerforeldre. Der ser vi at det er veldig mange jenter som oppnår høyere utdanning og kommer seg ut i jobb, mens det er mange gutter som ikke helt klarer å følge opp. Jeg tror vi må gjøre mer for å klare å fange opp disse guttene. Derfor er det viktig for Venstre å styrke Oslo-skolen. Sørge for at skolene får mer frie midler, slik at man kan sette inn de tiltakene som trengs på den enkelte skole, sa Dåsnes som selv er lærer.

Hun trakk også frem at Venstre vil innføre et fritidskort slik at alle barn i Oslo kan bruke 5000 kroner på kultur eller idrett.

– Mange barn som vokser opp i fattigdom føler på ensomhet fordi de ikke har mulighet til å delta på lik linje med mange andre barn. Å ha noe å gjøre på fritiden er viktig.

Komme foreldrene i møte

Også KrFs representant Øyvind Håbrekke pekte på fritidskortet. En ordning som ble testet ut i noen kommuner da partiet hans satt i regjering, men som dagens regjering har gått bort fra.

– Jeg har vært fotballtrener i idrettslag i mange år. Det var en fantastisk opplevelse, men det som sitter igjen i meg flere år etter at jeg ga meg, er de gangene jeg så at barn og ungdom måtte slutte fordi de ikke kunne betale. Vi foreslår derfor et fritidskort på 5000 kroner til hvert barn. Det gir alle mulighet til å være med.

KrF vil også utrede en kommunal barnetrygd for lavinntektsfamilier, opplyser han.

– Det siste punktet jeg vil nevne handler om å støtte foreldrene. Vi snakker veldig mye om offentlige tiltak og de offentlige arenaene, men vi har også Blåkors som driver Barnas stasjon, Kirkens bymisjon driver noe som heter Robust, mens Frelsesarmeen driver noe som heter Home-Start Familiekontakten. Jeg tror ikke de opplever at byrådet heier veldig på dem med de ideelle tiltakene. Det er veldig mye som kan gjøres gjennom å komme foreldrene i møte. Bydelene har noe som heter Oslohjelpa. Jeg tror at akkurat det å støtte foreldre og familier som har det vanskelig, både med penger, men også med alle de andre tingene, er nøkkelen i mange barns liv for å komme videre, sa Håbrekke.

– Må unngå sløsing

Anita Celin Nymark i Folkets parti er enig med Høyre i at inntektsgrensen for å få gratis kjernetid i barnehage bør heves til 1 million kroner.

Hun pekte videre på dyrtiden vi befinner oss i, og mener man må være nøye med pengebruken i kommunen for å unngå det hun kaller sløsing.

– Jeg vil gjerne ha fine sykkelstier, men jeg vil ikke at man skal gjøre som på Lambertseter, hvor man lager den samme sykkelstien to-tre ganger til 12-15 millioner hver gang. Da hadde du hatt 1 million kroner til idretten i hver bydel, 1 million til kultur i hver bydel og 1 million til de som skal ha mat på bordet, ekstra. Vi er nødt til å begynne å tenke litt på hva vi bruker pengene på, sa hun.

– Det virker ikke

Aps Kaia Storvik pekte på viktigheten av tiltak for å få flest mulig foreldre i jobb.

– Arbeid gjør en enorm forskjell, og tiltak for å få flere ut i jobb er noe vi jobber med hver eneste dag. Nav-kontorene og bydelene driver oppsøkende arbeid og det funker. Andelen innvandrere som er i arbeid i Oslo har økt fra 62 prosent i 2015 til 67 prosent i fjor, det er nesten 17 000 flere mennesker som er i jobb, sa Storvik, som til daglig er byrådssekretær i avdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

I likhet med SVs representant er hun skeptisk til behovsprøving:

– Ideen om at vi skal konsentrere pengene der de trengs mest er jo egentlig kjempegod, for da kan vi hjelpe de som trenger det for mye mindre penger. Hvis det hadde fungert, hadde jeg stemt på det hver dag i uka. Problemet med det, er at det ikke virker. Før AKS ble gratis var det veldig billig for de med lave inntekter og det var ikke vanskelig å få støtte til det, men mange gikk ikke på AKS likevel.

Da AKS ble gratis for alle gikk deltakelsen kraftig opp, påpekte Storvik.

– Byrådet har også prioritert mer penger til skoler i områder med mange fattige barn, det hjelper. Jeg er ganske overbevist om at en del av de tingene vi har gjort disse årene; sørget for gratis kjernetid i barnehage for mange, fått opp andelen som går i barnehage, fått opp andelen som går på AKS, det kommer vi til å få igjen for, sa hun, og understreket samtidig at det fortsatt er mye som må gjøres på dette området.

For behovsprøving

Også FrPs Julianne Ofstad trakk frem viktigheten av å hjelpe folk ut i jobb.

– Det aller viktigste for oss er å arbeide for at flere skal klare å komme seg ut i jobb, tjene egne penger og forsørge seg selv. Da er vi nødt til å ha god språkopplæring og sørge for gode tiltak som gjør at foreldre kan komme seg ut i jobb, sa Oftstad. Hun pekte på at mange barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn. 6 av 10, ifølge SSB.

– For det andre vil vi sørge for at flere barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter. For eksempel vil vi opprette et kontingentfond i Oslo som man kan søke på og få støtte til å delta i idrett og kulturaktiviteter. For å treffe de som trenger det aller mest.

Hun er enig med Høyres representant i at AKS bør behovsprøves:

– Da kan vi sørge for at de som trenger det mest, får det gratis. Og at resten av pengene kan brukes på å utbedre tilbudet, og for eksempel sørge for at flere barn kan være med på fritidsaktiviteter.