Januar
2021 fikk barnehageloven et nytt kapittel med krav til hvordan barnehagene skal
jobbe for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn.
Med de nye
reglene fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding
eller mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, og en
skjerpet aktivitetsplikt når en ansatt mistenkes for å krenke et barn.
I
Trollskogen barnehage i Måløy tas arbeidet med det psykososiale miljøet på
høyeste alvor. Nå har de laget sin egen Trollskogenlov som skal bidra til at
alle barna har det bra i barnehagen.
– Med seks trivselsregler som utgangspunkt, har vi laget et verktøy som vi gleder
oss til å bruke sammen med barna, forteller daglig leder Lene Reed.
Noe
håndfast
For tre år
siden ble barnehagen innlemmet
i satsingen Inkluderande barnehage- og skulemiljø (IBOS) i Kinn kommune.
– Dette førte til mange gode refleksjoner i
personalgruppa knyttet til forebygging av mobbing og krenkelser. Og vi fant
tidlig ut at vi ønsket at alt det gode arbeidet skulle resultere i noe
håndfast, forteller fagleder Hildegunn Silden.
Skulle man lage en sang? En fortelling?
Forslagene var mange.
– Barnehagenett hadde noen fine regler som vi tok med oss
inn i arbeidet med verktøyet vårt, forteller pedagogen.
Annonse
Hun
holder opp en plakat som viser alle de seks trivselsreglene i Trollskogenloven.
– En
av reglene sier at alle er hjertevenner i barnehagen vår. Vi fokuserer på at vi
er her sammen, på samme tid og samme sted. Derfor skal vi være gode mot hverandre
og behandle hverandre med respekt, sier Silden.
Trivselsreglene
legger også vekt på at man skal si ifra
når noe ikke er greit, at man deler med hverandre, hjelper når noen trenger
hjelp og er med og rydder, opplyser hun.
– Vi opplever at barna bruker disse
trivselsreglene aktivt. Istedenfor for å si: «Nå du var slem», sier de heller:
«Nå var du ikke en hjertevenn», forteller Lene Reed.
Lanseringsfest
i barnehagen
Arbeidet
med verktøyet startet så smått høsten 2020. Tirsdag 24. oktober var det endelig klart
for lanseringsfest.
– Det ble en
skikkelig festkveld for personalet med mye god mat samt prosjektarbeid om
hvordan vi kan ta i bruk Trollskogenloven sammen med barna, forteller Reed.
Verktøyet består
av plansjer som
kan brukes i samlingsstunder og større barnegrupper. Barnehagen har også fått
trykket opp mindre samtalekort i slitesterke materialer som barna kan bruke i
lek.
– På
forsiden er det en tegning som illustrerer regelen. På baksiden er det
hjelpespørsmål til de ansatte i tillegg til påstander og utsagn som kan hjelpe
praten i gang, forteller den daglige lederen.
– På
samtalekortene har vi litt tips til hva barna kan gjøre knyttet opp mot
trivselsreglene, men også punkter om hva de ansatte skal gjøre i ulike
situasjoner slik at barna hele tiden vet hva de kan forvente av oss voksne,
legger Hildegunn Silden til.
Det
er også laget en brukermanual for personalet.
–
Denne forklarer hvordan vi skal jobbe for å skape et trygt og godt
barnehagemiljø her i barnehagen. Det står litt om hvordan vi kan være gode
rollemodeller og om viktigheten av gode relasjoner. Det er også tips til bøker
og sanger vi kan bruke.
Bidrag fra både barn og foreldre
Barna
har vært delaktige i utformingen av verktøyet. De har blant annet fått påvirke hva
som står skrevet på samtalekortene og plansjene, opplyser faglederen.
– Vi har snakket en del om hvordan vi
skal være mot hverandre, både i samlingsstunder og i mindre grupper. Det er store ord vi bruker når vi
snakker om barnehagemiljøet. Hva innebærer det egentlig å behandle hverandre
med respekt? Vi har involvert barna for å få deres ord på hva dette faktisk
betyr, sier Silden.
Og legger til:
– Gjennom temaarbeid på et foreldremøte fikk vi også mange nyttige
innspill fra foreldre og foresatte som vi har tatt med oss inn i arbeidet med verktøyet.
Illustrasjonene som skal tydeliggjøre
hva de ulike trivselsreglene betyr, er det
illustratør Kari Sortland som har stått for, opplyser hun.
Har endret
praksis
– Trollskogenloven blir et forebyggende verktøy for oss,
for å sikre at alle barna har et trygt og godt barnehagemiljø, sier Silden.
Hun
forteller at personalet også har skjerpet rutinene når det er mistanke om at et
barn ikke har det bra i barnehagen.
– Vi
har utarbeidet et skjema for «meldt bekymring». Når foreldre gir uttrykk for at
barnet deres ikke har det trygt og godt i barnehagen fyller vi ut et sånt
skjema sammen.
– Vi
går igjennom bekymringen på avdelingen og setter av to uker der vi kartlegger
og observerer for å se hva som foregår. Etter dette har vi en foreldresamtale
der vi går igjennom det vi har observert og blir enige om hva som skal gjøres
videre: Skal vi lage en tiltaksplan eller var det forbigående?
Barnehagen
har også utarbeidet et skjema for «opplevd bekymring».
– Hvis
en ansatt ser noe som ikke er greit fyller man ut dette skjemaet, og så går man
inn og kartlegger, opplyser faglederen.
– Dette er noe vi har jobbet med i over to år.
Det tar tid å endre praksis, men jeg synes vi har kommet langt. Vi tar barna
enda mer på alvor og foreldrenes bekymringer mer på alvor. Vi gjør små grep i
hverdagen for at barna skal ha det best mulig, sier Silden.