93 prosent av foreldrene er svært eller ganske fornøyd med barnehagen. Det viser Foreldreundersøkelsen.
Mariell Tverrå Løkås
Flere foreldre er bekymret for bemanningen i norske barnehager
93 prosent av foreldrene er svært eller ganske fornøyd med barnehagen. Det er imidlertid en nedgang i andel foreldre som mener bemanningen i barnehagen er tilfredsstillende, viser foreldreundersøkelsen.
Høsten 2018 ble foreldreundersøkelsen i barnehagen gjennomført for tredje gang.
I år som i de to foregående årene, er foreldrene i stor grad fornøyde med barnehagetilbudet. 59 prosent er totalt sett svært fornøyde og 35 prosent er ganske fornøyde med barnehagene. Under to prosent av foreldrene svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med barnehagen totalt sett, opplyser Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.
Foreldres totale tilfredshet med barnehagetilbudet har holdt seg stabilt i de tre årene undersøkelsen er gjennomført.
– En god start på livet i barnehagen er viktig for barnas trivsel, utvikling og utdanning. Foreldrenes tilbakemeldinger og tillit til barnehagen er viktige, og det er gledelig at foreldrene i stor grad er fornøyde og opplever at barna blir godt ivaretatt i barnehagen. Samtidig er det viktig alle barnehager bruker tilbakemeldingene til å bli enda bedre, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Flere mener bemanningen ikke er tilfredsstillende
Undersøkelsen viser også at:
- Foreldre er i størst grad enige i at barnet trives i barnehagen og føler seg trygg på personalet i barnehagen.
- 1 av 10 foreldre er misfornøyde med mattilbudet i barnehagen.
- Det er noe nedgang i tilfredsheten med bemanningstettheten i 2018 sammenlignet med 2017 og 2016.
- Mer enn ni av ti foreldre opplever at barnet deres trives i barnehagen.
På spørsmål om bemanningstetthet, svarer 73 prosent av foreldrene at de er helt eller delvis enige i at bemanningstettheten oppleves som tilfredsstillende. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2017, skriver Udir.
Andelen foreldre som er helt eller delvis uenig i at bemanningstettheten er tilfredsstillende har økt fra 14 til 18 prosent fra 2017 til 2018. Udir peker på oppmerksomhet om ny bemanningsnorm som vil gjelde fra 1. august 2019, som én mulig årsak til denne økningen.
«Tall for 2017 viser at det ikke ser ut være en sammenheng mellom foreldres opplevelse av bemanningstettheten og faktisk bemanningstetthet i barnehagen. Foreldre med barn i barnehager med få barn per ansatt er altså ikke nødvendigvis mer fornøyde med bemanningstettheten enn barnehager med flere barn per ansatt. Hvordan foreldre opplever bemanningstettheten kan altså handle om andre forhold enn den reelle bemanningen, for eksempel om hvordan barnehagen organiserer arbeidsdagen og hvordan de kommuniserer med foreldrene om bemanning,» skriver Udir.
– Vi skal ha en barnehage der det er nok voksne, og der alle barn får den oppfølgingen de trenger. I høst innførte vi en ny bemanningsnorm som gjør det tydeligere hva foreldrene kan forvente for barna sine. Kommuner og andre barnehageeiere må sørge for at normen oppfylles, og at foreldre blir trygge på at bemanningen er god nok i hele åpningstiden, sier Sjøberg.
En av ti misfornøyde med mattilbudet
En av ti foreldre svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med mattilbudet. Dette er ett av spørsmålene med høyest andel foreldre som svarer at de er misfornøyde.
73 prosent av foreldrene er svært eller ganske fornøyd med barnehagens mattilbud. Andelen foreldre som er misfornøyde med mattilbudet er dobbelt så høy i kommunale som i private barnehager.
Tall for 2017 viser at tilfredsheten med mattilbudet også henger sammen med kostpenger i barnehagen. Jo høyere kostpengene er, desto mer fornøyde er foreldre med mattilbudet. Barnehager med mer enn 450 kroner i kostpenger har en snittscore på 4,4 mens barnehager med inntil 250 kroner i kostpenger har 3,6 i snittscore. I snitt betaler foreldre 269 kroner i kostpenger i kommunale barnehager og 321 kroner i private barnehager.
Dette er foreldrene mest fornøyd med
Særlig spørsmål som angår barnets trivsel og utvikling, og trygghet på personalet scorer foreldre høyt, og det er lite variasjon i svarene.
Høyest scorer er det på spørsmålene som handler om barns trivsel, utvikling og relasjon mellom barn og voksen. Så mye som 97 prosent av foreldrene er helt eller delvis enige i at barnet deres trives i barnehagen.
Nesten like mange foreldre opplever at barnet deres føler seg trygg på personalet i barnehagen, at de ansatte er engasjerte i barnet og tar hensyn til barnets behov, og at barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter.
De yngstes foreldre mest fornøyd
Foreldrene til de yngste barna er noe mer tilfredse med barnehagetilbudet enn foreldrene til de eldste barna, men forskjellene er små.
Fakta om Foreldreundersøkelsen
- På alle spørsmål svarer foreldrene på en 5-punkts skala fra helt enig til helt uenig, og svært fornøyd til svært misfornøyd. Man kan også svare vet ikke. Undersøkelsen har 30 spørsmål, fordelt på ni hovedområder. Det er et eget spørsmål om hvor tilfredse foreldre er med barnehagetilbudet totalt sett.Det er frivillig for barnehagene å gjennomføre undersøkelsen.
- Undersøkelsesperiode: 1.- 30. november
- Antall barnehager: 3169 av 5763 barnehager har deltatt. Av disse er 1622 private og 1547 kommunale.
- Antall kommuner: Barnehager fra 287 kommuner har deltatt.
- 180 714 foreldre har mottatt undersøkelsen. Dette representerer over 60 prosent av barn som går i barnehage.
- 127 800 foreldre svarte på undersøkelsen. Svarprosent: 71 prosent
(Kilde: Udir)
På spørsmålet om total tilfredshet svarer 95 prosent av foreldre med barn fra null til to år og 92 prosent av foreldre med barn som er tre år eller eldre at de er svært eller ganske fornøyde med barnehagen.
Private scorer litt bedre
Blant barnehagene som har deltatt i undersøkelsen er det på nasjonalt nivå noe høyere total tilfredshet i private enn kommunale barnehager, skriver Udir.
Størst forskjell er det mellom kommunale og private barnehager på foreldres tilfredshet med barnehagens leker og utstyr og mattilbud. På de andre spørsmålene er det små eller minimale forskjeller.