Førskolebarn med psykiske problemer får sjelden hjelp

En ny undersøkelse fra Psykologisk institutt ved NTNU viser at bare 11 prosent av familiene til 4-åringer som sliter, oppsøker hjelp. Det er først når barna begynner på skolen, at foreldrene skaffer barnet den hjelpen det trenger. Omtrent 25 prosent av 7-åringene har vært innom ett eller flere hjelpetiltak, som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, skolepsykolog, fastlege eller barne- og familietjenesten.

Tidlig trygg

Professor Lars Wichstrøm og hans kolleger ved NTNU har undersøkt en gruppe på 1000 barn i Trondheim annethvert år siden de var fire år gamle. Gjennom undersøkelsen «Tidlig trygg i Trondheim», er de spesielt interessert i å finne hvilke faktorer som gjør at noen får hjelp, mens andre ikke får det.

Tidligere undersøkelser viser at rundt sju prosent av førskolebarna sliter med psykiske problemer — i hovedsak ADHD, atferdsvansker, depresjoner og angst.

Noe overraskende er det større sjanse for at barna får hjelp dersom foreldre tilhører gruppen med lav sosioøkonomisk status. Barn av foreldre som ikke har tatt utdanning ved hverken høyskole eller universitet, har to og en halv ganger større sjanse for at foresatte kontakter hjelpeapparatet enn barn med foreldre i høystatusgruppen.

– Dette må undersøkes nærmere. Kanskje er foreldre med lav sosioøkonomisk status mer vant til å oppsøke det offentlige om det oppstår problemer. Men, det kan også være stigma knyttet til en psykisk lidelse som gjør at foreldre i høystatusgruppen kvier seg, sier Lars Wichstrøm til forskning.no.

Lider i stillhet

Undersøkelsen viser at det stort sett er barn med atferdsvansker som får hjelp, mens barn med mer skjulte problemer ikke får det.

– Det kan virke som om små barn bare får hjelp dersom plagene går ut over familien eller fungeringen i barnehage, samt at vanskene blir definert som psykiske, sier Wichstrøm.