– Vi må slutte å forkle barnehagens faglige innhold

Det leses om kjærlighetserklæringer til oss som jobber i barnehage. Det skrives via innlegg som «takk, til dere som fortjener det mest», «hyllest til barnehageansatte» og så videre. Man leser med en tåre i øyekroken, for ja, det er en utrolig tillitserklæring å levere fra seg sine elskede barn, som for oss foreldre er de viktigste på jord.

Men så kommer den tiden på året, hvor det skal svares på brukerundersøkelse. Det gjelder ikke alle, men mange steder sliter man med å få folk til å svare. Og om det svares, er vi enige om hva man legger i de ulike påstandene?

Ofte får man spørsmålet, «er dere fornøyd med barnehagens faglige innhold?», «får foreldre medvirke til barnehagens faglige innhold?».

Faglig innhold sier du? Det er jo en barnehage? Nei, trykker man gjerne da, for barnehagens faglige innhold har man ikke hørt noe om? Man burde gjerne ha lest om det et sted i årsplanen, men lets face it, den nileses ikke av de fleste.

Så hva er det som gjør at man ikke scorer på faglighet for eksempel? Jo, vi er nemlig veldig flinke til å forkle faglighet med dagligtale.

«I dag har han vært på tur i skogen, og han synes det var så kjekt å bruke pinnen sin som fiskestang. Og gjett hva han fisket etter? Krokodiller?».

«Å, så koselig», tenker mor og far. «Det var en kjekk historie.»

En annen måte å fortelle det på kunne vært:

«I dag har han vært i skogen på tur, se fagområdet nærmiljø og samfunn, samt antall, rom og form. Deretter var vi innom kropp, bevegelse og helse og til sist kommunikasjon, språk og tekst. Han lekte at pinnen var fiskestang og fisket etter krokodiller. Og du vet dette er viktig da rammeplanen ønsker at vi sørger for god planlegging og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurderer hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider. Derfor bruker vi skogen mye.»

Satt på spissen, slik kan man jo ikke si det. Joda, neida.

• LES OGSÅ: Dette trenger foreldrene av barnehagen
• LES OGSÅ: Det gode samarbeidet mellom foreldre og barnehagen

For det mangler ikke på krav, kjære foreldre. Vi må tenke fag, hver dag, hele tiden. Men vi er kanskje ikke flinke nok til å tydeliggjøre det? Vi dokumenterer via bilder og tekst, vi informerer på foreldremøter og i foreldresamtaler. Likevel, kan det hende at det ikke når frem.

Eller er det ikke så viktig for de fleste foreldre?

Er omtanken viktigst? Er relasjonen til barnet og dere foreldre viktigst, ikke hva barna lærer hver dag? Er det viktigst at man har tatt seg tid til å lese bok og tørke skinkeosten fra kinnet. At man tørker snørret forsiktig vekk fra nesen, at vi påser at bekledningen er riktig og gir beskjed dersom noe mangler? Er det viktigste at barnet kommer med et smil og går hjem med gode historier om morsomme ting som ble sagt eller gjort den dagen?

Formulerer vi oss noe keitete når vi lager brukerundersøkelser? Rammeplanen og barnehageloven er viktige, men så fjerne. Fagområdene er viktige, men diffuse for mange. Formulerer vi oss på en slik måte at alle kan uttale seg om kvaliteten i barnehagene rundt om?

Det er som med juridiske forskrifter; man presenterer ikke dem til allmennheten med fullstendig bokstavelighet? Man tolker og fremstiller dem slik at alle kan forstå.

Mange foreldre har ikke et forhold til barnehage fra sin barndom. Jeg hadde heller ikke det. Jeg var hjemme til jeg var seks år. Hadde jeg ikke vært utdannet pedagog og jobbet i barnehage, tror jeg at jeg hadde forholdt meg til årsplaner og faglighet, med en armlengdes avstand. Ikke fordi jeg ikke brydde meg, men fordi det ikke var forståelig.

Eller formulert slik jeg som forelder kan forstå, i lys av at mitt barn er glad i å gå i barnehagen og får oppleve masse kjekt med voksne som bryr seg på ekte.

Tør man bruke et bokstavelig språk i brukerundersøkelser som inneholder ordene leke, snakke, telle, trives, trygghet, sett, hørt og så videre, vil vi kanskje forstå hverandre enda bedre?