En utregning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser at fire av ti kontantsstøttede barn har foreldre som ikke er født i Norge, melder Vårt Land.
Kontantstøttens kritikere mener ordningen bidrar til at kvinner generelt – og innvandrerkvinner spesielt – holdes utenfor arbeidslivet, og at barn med minoritetsbakgrunn, som har behov for å lære norsk, holdes borte fra barnehagen.
– Kontantstøtte er et dårlig integreringstiltak. Barn må lære norsk for å starte integreringen tidlig. Det gjør de best i barnehagen, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad til avisen.
Venstre har de siste to årene lagt frem alternative statsbudsjett der kontantstøtten er kuttet.
Forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund er forkjemper for kontantstøtten, men innrømmer at ordningen byr på enkelte integreringsutfordringer. Hun foreslår en kombiløsning.
– La innvandrerfamilier få kombinere kontantstøtte og barnehage. I dag faller tilbudet om kontantstøtte vekk om du har mer enn 20 prosents barnehageplass. Slik bør det ikke være, sier Rusdal til Vårt Land.
Ifølge BLDs oversikt har 40,7 prosent av 20 401 kontantstøttemottakere innvandrerbakgrunn. Oslo er fylket som har høyest andel med 60,7 prosent, mens Nordland har lavest andel kontantstøttemottakere som er født utenfor Norge, med 22,8 prosent.
Nav har regnet ut at staten kan spare 473 millioner kroner dersom retten til kontantstøtte fjernes for ikke-norske borgere fra og med 1. januar. Kunnskapsdepartementet mener at en avvikling av hele ordningen vil gi en innsparing på drøye 1,5 milliarder kroner. Avvikling av støtteordningen vil imidlertid føre til økt etterspørsel etter barnehageplasser, noe som er beregnet å ville koste rundt 246 millioner kroner kommende år og 591 millioner i 2017.
