Bombardert med spørsmål

• Kan statsråden fremskaffe en oversikt over kutt i overføringene til kommuner uten private barnehager, som følge av kuttet i pensjonstilskudd til private?
• Har statsråden et anslag på hvor mye de private barnehagene vil få i økt driftstilskudd i 2022 som følge av at bemanningsnormen er oppfylt?
• Vil statsråden sørge for at foreldre får dekt inntektstap eller refundert foreldrebetaling for timene PBL-barnehagene holdt stengt?
• Hvordan vil statsråden sikre at private barnehager som har høyere kostnader til pensjon enn pensjonspåslaget faktisk får disse kostnadene dekket?
• Stemmer påstanden om at det blir «billigere barnehage for alle»?
• Hvordan stiller kunnskapsministeren seg til tøffere økonomiske vilkår for barnehagene?

Kontrollmekanisme

Dette er noen av spørsmålene kunnskapsminister Tonje Brenna har mottatt de siste par månedene, via Stortingets kontrollmekanisme «Skriftlige spørsmål». Fellesnevneren for de nevnte, er at de kan relateres til barnehager.

Funksjonen til spørsmål av denne typen er å få informasjon fra regjeringen og klarlegge dens holdning til politiske problemstillinger, og det var det åpenbart mange som kjente behov for i løpet av Brennas første par måneder i sjefsstolen på toppen av Kunnskapsdepartementet.

Regelen er at skriftlige spørsmål skal besvares til stortingsrepresentanten som har stilt dem innen seks virkedager.

Både spørsmål, begrunnelse og ikke minst svar kan være relativt omfattende, og det som framkommer i denne artikkelen, vil derfor være et sammendrag.

Klikk på lenken til hvert enkelt spørsmål for å få tilgang til spørsmål, begrunnelse og svar slik de framkommer på Stortingets nettsider.

Utslag for kommunene

Fremskrittspartiets Roy Steffensen og Himanshu Gulati spør begge om detaljer knyttet til finansieringen av private barnehager.

Førstnevnte påpeker at kuttet i pensjonstilskudd til private også vil føre til at kommuner uten private barnehager opplever kutt i overføringene, og ber om en oversikt.

- Den samlede innsparingen ved å redusere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 til 10 prosent, er beregnet til 376 millioner kroner. Trekket vil bli fordelt mellom kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntakssystemet, uttrykker Brenna i sitt svar.

Så forklarer hun at konsekvensene for den enkelte kommune vil avhenge både av antall og andel private barnehageplasser. Samt av størrelsen på det kommunale tilskuddet, som er beregnet ut fra snittet av kommunens driftsutgifter til egne kommunale plasser.

- Kunnskapsdepartementet har derfor ikke oversikt over differansen mellom trekket og innsparingen i den enkelte kommune.

Bemanningsnorm-effekten

I et nytt spørsmål påpeker Gulati at 2022 er første år med helårseffekt av bemanningsnorm når driftstilskuddet til private barnehager beregnes. Han ber om et anslag på hva det utgjør.

I kortform er svaret fra Brenna at effekten trolig vil være begrenset, fordi den allerede er tatt ut, ettersom bemanningsnormen langt på vei var innfridd av kommunene før fristen.

Når samme representant spør hvordan statsråden vil sikre at private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn hva pensjonspåslaget utgjør, får dekket sine faktiske utgifter, bekrefter Brenna at kommunenes egne pensjonsutgifter danner en øvre grense.

Hun skriver også at kommunenes bruk av såkalt premiefond i enkeltår kan resultere i at den private barnehagen opplever at «taket» for søknader er lavt. Uansett forventes det at søknadsordningen vil bli mer brukt enn i dag. Brenna påpeker at kravet om at pensjonsutgiftene må være «vesentlig» høyere enn pensjonspåslaget er tatt bort.

Mer om premiefondenes innvirkning i denne tidligere saken hos barnehage.no.

Inntektstap under aksjon?

Rødts Hege Bae Nyholt spør om statsråden vil sørge for at foreldre får dekt inntektstap eller refundert foreldrebetaling for timene PBL-barnehagene holdt stengt i protest mot varslede pensjonskutt. Samt at kommunene får refundert dette. Hun spør også om hvordan statsråden vurderer lovligheten av aksjonen.

Brenna slår fast at barnehager som ikke følger vedtektsfestede åpningstider bryter vedtektene og dermed kontrakten de har med foreldrene, og at dette er et avtalerettslig forhold mellom foreldre og den enkelte barnehage. Kommunen har ikke hjemmel til å ilegge reaksjoner på bakgrunn av en midlertidig redusert åpningstid en dag, ifølge Brenna.

Hun synes imidlertid det er svært uheldig at Private Barnehagers Landsforbund arrangerer en aksjon som setter mange foreldre i en vanskelig situasjon i en presset hverdag.

– Regjeringen jobber med å få på plass et regelverk som i enda større sørger for at skattebetalernes og foreldrenes penger kommer barna til gode, slik at alle barn får et godt barnehagetilbud. Da er det bedre med dialog enn aksjoner, avrunder statsråden i sitt svar.

Billigere for alle?

Høyres Tina Bru viser til finansminister Trygve Slagsvold Vedum sin uttalelse til Stortinget om at «det blir billigere barnehage for alle» med regjeringens forslag til redusert makspris – og spør om påstanden er korrekt eller ikke. Ifølge opplysninger fra Kunnskapsdepartementet er det anslagsvis 41.000 husholdninger som ikke vil få rett til lavere foreldrebetaling, påpeker Bru.

Brenna svarer at om lag 80 prosent av foreldrene i dag betaler maksimalpris for barnehagetilbudet, og at reduksjonen innebærer at disse vil spare minst 2.900 kroner i året.

Og at de familiene med lavest inntekt allerede har rett til moderasjon i henhold til nasjonale moderasjonsordninger.

– Lavere makspris er imidlertid kun ett av flere grep vi vil gjøre for å sikre billigere barnehage for alle. I Hurdalsplattformen har vi varslet at vi skal sette i gang med en gjennomgang og forbedring av de behovsprøvde moderasjonsordningene, skriver Brenna, som ellers viser til ambisjonen om å gjøre barnehage gratis fra tredje barn en familie har som går der samtidig.

Samlet redegjørelse

Marit Knutsdatter Strand, fra regjeringspartner Senterpartiet, peker på at flere barnehager og paraplyorganisasjonen PBL mener endringen i pensjonstilskuddet vil gi tøffere økonomiske vilkår for barnehagene. Og spør hvordan kunnskapsministeren stiller seg til det.

Statsråden svarer med å beskrive finansieringssystemet, og innstrammingene regjeringen har gjort – som kritikerne har poengtert at medfører en reduksjon i samlede tilskudd til private barnehager. Hun tilbakeviser at pensjonskuttet er gjort uten kjennskap til helheten.

– Departementet har gjennom flere år utført og innhentet grundige utredninger om finansieringen av og økonomien i private barnehager, skriver Brenna.

Les også:

– Ønsker regjeringen å bygge en helhetlig statlig politikk på forslagene fra et hasteutvalg?

Fra NOU 2020:13 trekker hun fram at velferdsutvalget mener tilskuddssystemet har medført at staten totalt sett betaler for mye for private barnehager.

Selv om pensjonskuttet også omfatter disse, er budskapet fra Brenna at regjeringen ønsker å gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår, og på den måten stoppe en utvikling der kommersielle konsern og kjeder eier stadig flere barnehager.