Tør å være foreldre!

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg er pedagog, men har også hatt små barn en gang. En ting er sikkert. Å være forelder er ingen sport for pyser når man skal sjonglere voksenlivet, arbeidslivet og småbarnslivet. Det er en evig kamp mellom valg, prioriteringer og tidsklemma.

Fra kontorkrakken min ser jeg mange foreldre som strever her. Mange er usikre og vingler i foreldrerollen når det kommer til grenser. Det kan være mange grunner til det. Alt fra ulike meninger i sosiale medier, hva besteforeldregenerasjonen mener, kulturelle ulikheter og uenigheter mellom foreldrene. Noen er også usikre på hvordan de blir sett på av oss i barnehagen eller av «nabokjerringa».

En ting er sikkert. Vi i barnehagen ser at de foreldrene som står støtt i sin måte å sette grenser på for barna sine, vinner mye på det.

Trygge rammer

Små barn trenger trygge rammer, og trygge rammer dannes blant annet av grenser. I de ulike aldrene er det mange grenser og «kamper» å velge mellom. Det er dessverre ikke rart at det første ordet barn lærer etter mamma og pappa oftest er «NEI».

Å bli utsatt for grenser føles som en begrensning i handlingsrommet for barnet i øyeblikket. Barn er i småbarnsalder sterkt styrt av hva de selv har lyst til. Reaksjonene til barnet er gjerne kraftige med gråt og sinne. Når reaksjonene er voldsomme kommer gjerne tvilen snikende om hvorvidt grensen var rett eller om den var verdt kampen.

Det barna har lyst til er ofte ikke det samme som er til barns beste. Barn har rett til å bli hørt, men det er de voksnes plikt å sørge for barns beste, og det er i dette motsetningsforholdet vi ser foreldre strever.

Velg deres «kamper» ut fra hva dere mener er viktig å prioritere, er enige i og kan stå i. Det kan være leggetid, smukken, måltid, flaske om natta, puppen, klær, godtehylla i butikken, avskjed eller andre ting. Listen kan virke utømmelig i perioder, men mitt poeng er at om barnet ditt blir vant til å bli møtt med grenser det forstår eller har behov for, så blir kampen uendelig mye lettere å ta på andre ting senere, når barnet vokser til og får andre utfordringer.

Er du beredt?

Det beste rådet jeg kan gi er å ta en mental runde med deg selv før du velger å sette grensen. Er du beredt til å ta kampen eller ender du opp med å gi deg? Hvis barnet ditt lærer at det kan få viljen sin hvis en protesterer lenge nok, bør en heller la være å ta kampen i utgangspunktet.

Du må være klar for de protestene som kommer. Barn lærer raskt hva som lønner seg og er du unnvikende så blir bare neste runde mer krevende.

7 tips for å stå støtt i grensesettingen:

1. Bygg gode relasjoner med barnet ditt, da er det lettere å sette grenser når det er nødvendig. 
2. Du setter grenser til det beste for barnet ditt. Stol på at du vet best, men innser du underveis at du tok feil så innrøm det.
3. Den «kampen» du/dere velger å stå i må være meningsfull for dere og det er viktig at dere er enige i prioriteringen. 
4. Barnet setter egentlig pris på at du er tydelig. Tydelige voksne er til å stole på. 
5. Bevar alltid roen. Du har ansvar for relasjonen og det tjener ingen at du også går i «kamp-modus». 
6. Barnet ditt har rett til å ytre sine meninger, men det vet ikke alltid sitt eget beste. 
7. Ikke overlat barnet ditt til seg selv om det er sint og lei seg. Mange barn vil gjerne være i fred og det må vi respektere, men vær tilgjengelig og på tilbudssiden slik at barnet får støtte og forklaring når barnet er mottakelig igjen.

Håper disse tipsene er nyttige i hverdagen som småbarnsforeldre. Lykke til!

Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.