Den gode matpakken

Barnehagedagen krever sitt av en liten kropp. For at barnet skal ha nok energi til å leke, være glad og lære, spiller rett mat til rett tid en stor rolle. Den gode nyheten er at den aller beste matpakken er den som er enklest å lage.

Klinisk ernæringsfysiolog i Nordland fylkeskommune, Kari Hege Mortensen, forklarer hvorfor det vi putter i den lille betyr så mye.

– Barnehagebarnet skal fungere en hel dag i barnehagen, og da trenger kroppen først og fremst fullkorn, altså grovt brød. For et lite barn holder det at brødet inneholder seks til sju gram kostfiber per 100 gram. Dette står på brødposen. Knekkebrød er også et bra alternativ til de største barna. Kornblanding i naturell yogurt er også flott. Og bruk gjerne naturlig søt frukt og bær til, råder Mortensen, som anbefaler både egg, ost, kjøttpålegg og fisk på brødskiva. For proteiner må en liten kropp ha.

Vann er best

Små barn må lære og like forskjellige mattyper, og det er viktig at foreldrene ikke gir opp første gang poden spytter maten ut. Det man introduserer jevnlig, vil barna lære å like.

– Videre kan man planlegge litt i forveien og lage grove pannekaker og vafler. Bruk grovt mel, egg og olje eller flytende margarin i stedet for smør. Havregrøt er også flott, og varmes lett i mikrobølgeovnen. Grove scones, pizzasnurrer og annet kan lages i større mengder og fryses ned. Pakkes de i matboksen om morgenen, er de tint innen formiddagsmaten skal inntas, sier Mortensen.

I barnehagen bør barn lære at vann er tørstedrikken. Jus er ok, men ikke mer enn et glass om dagen, og ikke like før tennene skal pusses.

• LES OGSÅ: Foreldre vil ha matpakkefri barnehage.
• LES OGSÅ: – Mat til barnehagebarn er ikke så vanskelig.

– Hvorfor er fullkorn så viktig? Jo, det holder barnet mett lenge og sørger for et stabilt blodsukker, samtidig som barnet får i seg rikelig med fiber.

Hun mener også at det er alt for lenge for de minste barna å gå opptil tre timer før neste måltid. En ettåring bør ikke gå mer enn et par timer før det er nødvendig med påfyll med mat.

– Et mellommåltid mellom lunsj og frokost er helt nødvendig. Pakk en ekstra stor frokost slik at det er noe igjen til mellommåltidet eller pakk korn og yogurt eller frukt.

Fem om dagen

Nordmenn har ikke særlig kultur for frukt og grønt til hvert måltid. Men det er slett ikke så vanskelig som det høres ut som. For hva er vel mer innbydende enn å bruke frukt og grønt som pynt?

– Kutt opp grønnsaker og frukt slik at det blir lettere å spise. Legg agurker på brødskiva og la barnet bli vant til at dette serveres til hvert måltid. Lager du varm lunsj er det bare fantasien som setter grenser. Grov pizza kan du fylle med det du har i kjøleskapet. Og pynt maten med grønt. Her er det bare å lesse på. Det er fargerikt og innbydende, sier ernæringsfysiologen.

Hun presiserer at det holder å gjøre det samme som du alltid har gjort og ta utgangspunkt i det barnet liker.

– Det er bare å gjøre det du allerede har grovere og grønnere, sier Mortensen blidt.

Det også er et poeng å ikke kaste mat, men bli mere bevisst på å bruke rester og det du har hjemme. Og det er ikke utformingen av måltidet som er viktig, men innholdet.

– Måltidene i barnehagen bør handle om sosial utjevning og å lære seg gode matvaner. Ingenting bør forbys, men de voksne må oppmuntre til gode valg og forklare hvorfor vi heller velger leverpostei enn sjokoladepålegg. At vi slurver med maten, sender signaler om at det ikke er så farlig. Det er viktig å vise ungene at vi bryr oss nok om dem til å gi dem en skikkelig matpakke.

Så prøv å ta flest mulig gode valg og bruk helst naturlige ingredienser, oppfordrer Mortensen.