Inger Lise Køltzow er mamma til fire. Hun har også drevet familiebarnehage i åtte år, og har tilbrakt store deler av livet for og med barn. Nå har det blitt bok av hennes erfaringer, gode som dårlige. For som hun sier selv;
– Vi lærer like mye av våre feil som når vi får det til.
– Det er et tegn i tiden at så mange foreldre synes det er slitsomt å ha barn. Men det trenger det ikke være om vi snur litt på måten vi gjør det på. Og jo mer erfaring man får som forelder, jo lettere blir det. Det hjelper nemlig å øve, sier Køltzow.
– Hvorfor blir dagens foreldregenerasjon så fryktelig slitne, tror du?
– Fordi vi har så liten tid med barna våre, tilrettelegger vi veldig. Men vi glemmer å lage plass til oss voksne. Alt skal skje på barnas premisser og vi får ikke engang tatt en telefonsamtale mens barna er der, fordi de er vante til å være i fokus. At alt handler om dem. Vi lar til og med ryddingen vente til barna er i seng, i stedet for å sysselsette dem og gjøre husarbeidet sammen, sier Køltzow.
For aldri før har foreldre lekt så mye med barna sine. Aldri før har vi bygd så høye legotårn, kledd så mange dukker og spist så mange liksomkaker. Dette er sosiale stunder som er svært viktige for relasjonen mellom barn og voksen og som bygger opp barnets lekekompetanse. Men det er den voksne som setter sluttstrek. Ikke barnet.
– I stedet for å bygge Lego i timevis med tomt blikk og en etter hvert fraværende holdning, er det bedre å sette av ett kvarter eller en halv time til å lage noe skikkelig fint, der du legger bort alt som forstyrrer og fokuserer fullt og helt på barnet. Deretter sier du til barnet at nå må dere avslutte leken og lage middag. Eller vaske gulvet. Tar du barnet med på husarbeidet, tar du dem også med inn i din voksenverden og lar dem få ta del i dine gjøremål. Blir det gris og søl? Javisst. Men gjør dere litt hver dag, kan du etter hvert utfordre barnet med oppgavene. Dermed er dere sammen også på den voksnes premisser og livet med barn blir mindre slitsomt og mer lystbetont, sier Køltzow.
For det er vi som bestemmer hvordan tiden med barna skal være. Ingen barn er født masete og sutrete. Det er vi som gjør dem slik ved å hele tiden legge til rette for at de er i fokus der foreldre ikke har egentid.
– En annen måte og gjøre det på, er å si at nå har vi bygd nok lego. Nå skal mamma lese avisa. Vi vil få dårlig samvittighet når vi ser barnet surre målløst rundt. For vi avviser jo nesten barnet! Men etter kort tid vil et barn med god lekekompetanse rette fokuset mot noe på egen hånd, sier firebarnsmammaen.
Og det er nettopp der – i barnets konsentrasjon – at magien skjer. For hva gjør du når du ser barnet leke så fint på egen hånd? Jo, du går bort og klapper det på hodet og roser barnet som er så flink å leke.
– I alle fall gjorde jeg det. Med det resultat at barnets konsentrasjon blir avbrutt.
For hva barn vil ha og hva barn trenger er ikke nødvendigvis det samme.
– Noen foreldre sier de har barn som ikke kan leke selv. Det kan de fleste barn, det ligger i dem fra de er babyer. Det er bare ikke alltid at de gjør det akkurat når det passer oss. Skal vi øve opp lekekompetansen, må vi ikke avbryte barn når de leker selv. Pusler hun med leker når du hadde tenkt det var frokost, så vent fem minutter. Gleden ved konsentrasjonen gjør at hun oppsøker den igjen. Noe som kommer til nytte når barnet skal fordype seg i skoleoppgaver. Det er fristende å rose, men da avbrytes konsentrasjonen.
Dette gjelder også i høyeste grad i barnehagen. Køltzow mener at norske barnehageansatte er flinke til å hjelpe barn å bli selvstendige og selvhjulpne. I barnehagen lærer de å smøre egen mat og kle på seg selv.
– Mener du at barns selvbestemmelse har gått for langt?
– Både ja og nei. Barn trenger voksne som vet best og som tar avgjørelser på deres vegne. I dag er vi opptatte av at barn skal ha innflytelse og medbestemmelse over eget liv. Det er vel og bra. Men det innebærer at vi gjerne gir barna valg de ikke er modne for å ta. Du kan for eksempel ikke la et barn velge om det skal spise, legge seg eller kjøre bil. Hva det skal ha på seg når dere går ut eller hvem som skal legge det. Dette ender gjerne i raserianfall der alt ble feil bare fordi du tok den røde koppen i stedet for den grønne, sier pedagogen.
Hun har – som de fleste foreldre – gått i også den fella.
– Så tommelfingerregelen både hjemme og i barnehagen er: Barna får ikke bestemme over rutiner. Rutiner skal gjennomføres uansett og gjerne på samme måte. Er det ikke snakk om en rutine, lar jeg barna delta i valgene.
Hun har blant annet observert basebarnehagene der barna selv skal bestemme hvilket rom og dermed hvilken aktivitet de vil utføre. I tillegg skal de ha mange voksne å velge mellom, slik at de kan velge hvilke voksne de foretrekker.
– Det høres kanskje fint ut. Men vi snakker om barn ned i ettårsalder. At barna har valg i ordningen, betyr ikke at ordningen er best i utgangspunktet. Barna får medbestemmelsesrett, men tilbyr vi det som er viktig? Nærhet til voksne, trygghet, omsorg og tette relasjoner er særlig viktig for de under tre år.
Det er disse sosiale stundene som er så viktige for barnets videre utvikling. Det er selve plattformen der barnets trygghet, lekekompetanse og sosiale utvikling springer ut fra, der liksomleken er helt sentral.
– Jeg har lekt med barn i årevis. Først med de to eldste barna våre, som i dag er 19 og 20 år. Senere med våre neste to barn som nå er 10 og 8 år. I tillegg til de åtte årene jeg hadde familiebarnehage i hjemmet vårt, med kull av fire barn. Med barn så nære i mange år, har jeg erfart at leken er selve kjernen. I lek blir vi kjent med barna, i lek blir vi glade i hverandre. Den utvider lekerepertoaret og legger grunnen for god egenlek og samspill med andre barn. Leken har ikke marginal betydning. Den har all betydning. Vi må bare passe på så det ikke blir et slit å være sammen med barna våre. Det er vi som er de voksne, det er vi som setter grensene, sier Inger-Lise Køltzow.
Boka «Tiden med barn - Fra spedbarn til tenåring» er en erfaringsbasert bok for både foreldre og barnehageansatte som handler om oppdragelse.
Den lanseres på Litteraturhuset i Oslo 25. februar, der Figenschou forlag inviterer til debatt om foreldres egentid med forfatteren selv og hele Svergies supermor og forfatter Anna Wahlgren.
Om forfatteren:
Inger-Lise Køltzow (f. 1971) er firebarnsmor, pedagog og litteraturviter. Siden 2012 har hun jobbet som lektor i ungdomsskolen og før det drev hun familiebarnehage i åtte år. Køltzow har også jobbet som konsulent i firmaet BRO som drev kursvirksomhet rettet mot ansatte i barnehager, skoler og aktivitetsskolen (AKS). Hun holder også foreldrekurs i barnehagen.
