– Foreldrene må tillate seg selv å gå
Foreldrenes vegring for å gå kan gjøre avskjeden i barnehagen enda vanskeligere for barnet, mener førsteamanuensis Gerd Abrahamsen.
Det er vanskelig å forlate barnehagen når poden står der med tårer rennende nedover kinnene og roper etter deg. Mange lar seg derfor friste til å bli igjen litt lenger for å trøste barnet. Ifølge førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Gerd Abrahamsen, bør man motarbeide denne vegringen for å gå.
– Foreldre må tillate seg selv å gå, likedan som de må tillate at barnet blir igjen. Foreldrenes svar på barns protester og gråt må signalisere at foreldrene tror på at dette vil barna klare, selv om det oppleves vanskelig. Drar atskillelsen ut for lenge, kan en formidle egen engstelse og usikkerhet, som vil smitte over på barna og øke uroen. Barna vil fornemme de blandede følelsene foreldrene har i forhold til å gå fra dem. Mange barn vil da kunne prøve å «hjelpe» foreldrene sine ved å holde dem tilbake, uttaler Abrahamsen til familieverden.no.
Gode avskjedsrutiner kan bidra til å gjøre atskillelsen litt lettere. Fortell gjerne barnet på forhånd om hva som vil skje når dere kommer til barnehagen. Minn også om at du kommer og henter barnet. Det skaper trygghet.
Ta alltid et tydelig farvel. Ikke snik deg ut uten å si ha det, selv om den lille tilsynelatende har det bra. Sniker du deg ut risikerer du at barnet føler seg forlatt når det oppdager at du er borte, forteller Abrahamsen.
Dersom du lurer på hvordan det går med barnet etter at du har gått, kan du be barnehagen ringe eller sende deg en tekstmelding med en liten oppdatering.
- LES OGSÅ: – Tre dager med tilvenning er ikke tilstrekkelig
- LES OGSÅ: Et lykkelig «på gjensyn» fra en ettåring
