– Har skapt en bedre barnehage i samarbeid med foreldrene

12. mars 2020: – Norge er satt på en stor prøve. I denne perioden vil alle få en annerledes hverdag, sa statsminister Erna Solberg.

Og ga beskjed om at alle landets barnehager skulle stenges.

Hjemme hos familien til Even (3) ble hverdagen brått en annen. Mens mamma Mari Fenne Haugan jobber i en barnehage i Trondheim, er pappa Emil Strand ansatt i forsvaret. Bukkspranget gårds- og naturbarnehage ligger i Elvran, midt imellom Stjørdal og Selbu - og nesten en halvtimes kjøretur unna.

Der har Even vært vant til å ta på seg Felleskjøpet-kjeledressen før en tur i fjøset for å mate kuene, hilse på grisen, strigle hesten eller leke med geitekillingene. Barnehagen har nær tilknytning til Skjei Gård, som produserer kjøtt, korn og gress. Prosesser barna er delaktig i, året rundt. Barna er også vant til å stort sett være ute, og ofte på tur til en av flere turplasser med eget grillhus, gapahuker og bålplasser.

Men nå skulle han være hjemme, sammen med mamma og pappa på hjemmekontor.

– Det skapte utfordringer å skulle aktivisere et barn som trenger så mye stimulering som en treåring gjør, gjennom en hel dag. Vi bygde om huset til barnehage i den perioden, og var flinke til å unngå skjermtid. Men det er ingen tvil om at barnehagen er både den trygge rammen og det sosiale livet til barna, sier Strand.

For styrer Hege Skjei ble det helt motsatt. Der ble det tomt.

– En av ungdommene mine kom hjem fra skolen, og hadde fått beskjed om å pakke ned alt. Da skjønte vi at noe var i gjære, og jeg ga beskjed til pedagogene om å ta med seg pc-ene hjem. Så var det å begynne å områ seg, og etter hvert få ut informasjon.

Skjei er gründer, eier og styrer i Bukkspranget gårds- og naturbarnehage. Barnehagen er todelt; med 25 ordinære barnehageplasser, og fem heltidsplasser i familiebarnehage. Den ble stiftet rett før jul i 2005, og siden har Skjei drevet barnehage på hjemgården sammen med ektemannen - som også jobber på avdeling i barnehagen, er gårdbruker, vaktmester og barnehagens egen spillmann. Paret har fem barn, tre av dem i skolealder.

Da alarmen gikk, kastet styreren seg på telefonen.

– Hun gjorde det nok ikke så enkelt for seg selv, og valgte å ringe rundt til alle oss foreldrene personlig, sier Strand og ler.

– Samtidig gjorde det at vi følte oss veldig godt ivaretatt. Det er Hege flink til, selv om hun har det travelt.

Utvidet foreldresamarbeid

Året som har gått har bydd på mange utfordringer for både barnehagene og foreldrene. I Bukkspranget gårds- og naturbarnehage får nettopp samarbeidet med foreldrene en stor del av æren for at de ikke bare har kommet seg gjennom 365 dager med pandemi - men endt ut som en kanskje enda bedre barnehage.

Skjei forteller:

– Som et ledd i de ekstra smitteverntiltakene, har vi utvidet foreldresamarbeidet. Det innebærer for det første at foreldrene melder fra om sine behov for oppholdstid i barnehagen.

Det gir de ansatte fullstendig oversikt over hvem som er til stede når.

– Uavhengig av ekstraordinære smitteverntiltak eller ikke, gir dette oss en helt annen forutsetning for å drive en best mulig barnehage, slår styreren fast.

Fordi:

– Noen har stabil levering og henting, mens andre melder inn fra uke til uke. Når vi planlegger turnusen etter behovet foreldrene har meldt inn blir det mer forutsigbart. Dette gir bedre bruk av ressursene. Tidligvakta går sjelden 30 minutter uten barn, da justerer vi vakta isteden, forteller Skjei, og kommer med et eksempel:

– Hvis et team er bemannet fra 0730-1530, et annet team er bemannet fra 0730-1615, også har vi enkeltdager der vi bemanner fra 07-1630. Slik klarer vi å organisere en barnehage med mest mulig voksentetthet i takt med foreldrenes behov for barnehageplass.

Skjei peker på fravær av stress knyttet til om det er nok folk på jobb.

– Vi har åpningstid fra sju, men når vi vet at det bare er tre dager i uka det kommer barn så tidlig, trenger vi ikke å starte arbeidsdagen så tidlig hver dag.

Et annet moment er muligheten til å sette inn ansatte med riktig kompetanse og erfaring på de tidspunktene det er mest kritisk gjennom arbeidsdagen.

– Det betyr at vi kan planlegge bordsammensetning, vi vet når vi skal gjøre oss tilgjengelig, og det er enklere å planlegge aktiviteter og samlinger etter hvor mange barn som kommer og ikke kommer. Det er også enklere å planlegge tilrettelegging for det enkelte barnets behov, sier styreren, men påpeker også:

– Det er klart: Dette krever ei personalgruppe som er fleksibel. Vi må ha en felles forståelse for hvilken betydning denne fleksibiliteten har for barna, medarbeidere, foreldrene, og kvaliteten på innholdet i barnehagen.

Lang lærings- og refleksjonsprosess

Eli Storsand er pedagogisk medarbeider, og har jobbet i barnehagen siden 2017.

– Hvordan har dette fungert for dere ansatte?

– Perioden etter at koronaen kom har vært en lang lærings- og refleksjonsprosess, der vi definitivt har landet på at den arbeidsformen vi har valgt er til det beste for både barna og oss ansatte. Vi kommer mye tettere på hvert enkelt barn, men også tettere på hverandre, sier hun, og legger til at dagene i større grad enn før er preget av forutsigbarhet.

– Barna vet hvilke voksne de skal være sammen med hele tiden, og det samme med de voksne. Det gir større rom for tilpasning for det enkelte barnet og større rom for utnyttelse av personalressursen. Det er ingen som går til og fra. Alle er sammen hele dagen. Det gir også større rom for kollegaveiledning og kollegastøtte.

Storsand er samtidig klar på at det også er en krevende måte å jobbe på.

– Det krever mental tilstedeværelse. Det krever engasjement og involvering. Samtidig er det særlig givende å komme så tett på barna og man får et helt annet samspill med hver enkelt.

– Er det noe som ikke fungerer?

– Om det er noen ulemper? Nei. Vi håper vi kan fortsette slik også etter at denne pandemien er over, og fortsette å utvikle oss i retning av en helhetlig og strukturert hverdag der forutsigbarhet for liten og stor går hånd i hånd, og er med på å gi en trygg oppvekst for barna og gode arbeidsvilkår for de ansatte.

Kortere dager for barna

Hege Skjei forteller at større forutsigbarhet for barna samtidig har gjort hverdagen mindre fleksibel for foreldrene. Barnehagen setter sammen barnegruppene på tvers av alder, og ut fra behov for oppholdstid. Noen av foreldrene har gjort noen tilpasninger, slik at de har fått satt sammen barnegruppene ut ifra det enkelte barnets behov.

– Foreldrene er blitt mer bevisst. Flere av barna har fått kortere dager i barnehagen. Men vi får spørsmål om når vi kommer tilbake til normalen igjen. Det er en fleksibilitet som ikke er der lenger. Samtidig, når barna begynner på skolen vil de jo heller ikke ha den fleksibiliteten.

Styreren forteller om en veldig positiv foreldregruppe, som har vært ivrige til å bidra.

– Det har vært veldig fokus på den nasjonale dugnaden. En annen effekt av denne organiseringen, er at hvis vi må over på rødt nivå igjen, trenger vi ikke å gjøre noe med åpningstiden. Vi har organisert oss slik at vi klarer å møte behovene til foreldrene.

Likevel forteller hun at systemet kan ha noen svakheter. Foreldrene kan risikere å komme til tom barnehage hvis de ikke har meldt fra at de kommer tidlig. Er de for seine, kan det hende de må levere ute på en av turplassene.

For Emil Strand har ordningen fungert godt, men han har vært avhengig av en fleksibel arbeidsgiver.

– Jeg har vært nødt til å kutte arbeidstiden 15-20 minutter i begge ender, men har heldigvis en arbeidsgiver som er fleksibel. I stedet jobber jeg litt mer på ettermiddagene og i helgene.

– Du er foreldrekontakt: Har du fått tilbakemelding fra noen av de andre foreldrene om at det har vært utfordrende?

– Nei, til sjuende og sist er vi enige om at vi har vært nødt til å tilpasse oss. Folk har vært endringsvillige. Det handler nok om at vi har hatt en god dialog hele veien, sier han, og fortsetter:

– Selv har jeg hatt noen situasjoner der jeg har vært nødt til å bli litt lenger på jobb enn planlagt. I de tilfellene har kommunikasjonen med barnehagen vært god, og det har ordnet seg.

Må levere i grinda

Da barnehagene fikk lov til å åpne igjen i april, valgte de å organisere seg på rødt nivå. Det vil si: Delt inn i tre, og med henting og levering på tre ulike steder. Helt siden da har barna blitt tatt imot ved grinda - ingen foreldre har fått lov til å komme inn i barnehagen.

Den regelen har de holdt på, også etter at de var tilbake på gult nivå og delt inn i to.

– Det minimerer antall kontaktpunkter, samtidig som det blir mer struktur og ryddigere i garderoben.

Hege Skjei forteller om flere positive konsekvenser av å gjøre det på denne måten.

– Vi unngår forstyrrelser under frokosten. Tidligere kunne døra åpnes opptil ti ganger i løpet av måltidet. Noen av barna syntes også noen av foreldrene til de andre barna kunne være skumle. Ting vi ikke hadde tenkt på før. Nå slipper de den utryggheten. Samtalene med foreldrene blir kortere, men det gir igjen mer voksentid til barna. Vi merker at de overleveringene som var vanskelig tidligere, ikke er det nå lenger. Og man ser barna når de kommer, ingen barn er levert uten at de er sett. Det samme ved levering, ingen tar med seg barna uten at vi ser det, sier hun, og fortsetter:

– Det har skapt mye større forutsigbarhet og en tryggere arena for barna. Og det tar vi med oss videre.

For Emil Strand ble det likevel et savn å ikke få tid til en god prat.

– Jeg kjente litt på at jeg fikk mindre informasjon enn tidligere. Men ganske kjapt tok barnehagen i bruk Kidplan for å dele informasjon, og informasjonen ble egentlig jevnt over bedre. Så jeg så nytten i den.

Rundvaska og oppgradert

Foreldrene var allerede vant til å levere barna i uteklær, og barna var vant til å være ute. I løpet av nedstengingen gjorde de ansatte en stor jobb med å oppgradere barnehagen, både ute og inne.

– Kommunen oppfordret oss til å låne ut personale til andre oppgaver, men det var det ikke behov for. Det var ikke vanskelig å legge til rette for arbeidsoppgaver, som opprydding, systematisering, og sortering av materialer til barna. Vi har rundvaska alt, og flidd opp de ulike byggene våre.

Det gjorde dem godt rustet til den viktigste jobben da barnehagen åpnet igjen. En av de mer merkbare endringene mange har påpekt med koronabarnehagen, er inndelingen i mindre grupper.

– I starten var det nok litt usikkerhet knyttet til det å være alene med en gruppe barn. Men utviklingsarbeidet vi har gjort tidligere viser at det er å ha barna i små grupper som fungerer best. Da vil det nødvendigvis gjøre det om det er korona eller ikke.

Styreren understreker at det stilles veldig høye krav til de ansatte å være alene i små grupper:

– Å være inndelt i små kohorter skaper et tettere samspill mellom ansatte og barn, og alle ansatte må i høy grad engasjere seg i samspill med barna. Man er avhengig av at alle medarbeidere har høy grad av jobbengasjement og tilstedeværelse. Fallgruven er om man ikke opplever mestring i denne arbeidsmetoden, det kan raskt føre til misnøye.

Skjei forteller at dette er noe som har fungert veldig godt. I løpet av koronaåret var sykefraværet stabilt på et lavt nivå.

– Det sier noe om at her har vi ansatte som matcher arbeidskravet, og det skaper mestring og trivsel på jobb.

En av årsakene til det, mener hun er at de jobber i samme retning.

– Å jobbe i kohorter, der alle har en medarbeider de samarbeider med, krever at vi er tydelig på retningen vi skal gå, med tanke på konseptet med en overordnet, felles pedagogisk praksis. Vi har jobbet masse med at strukturene skal være gjenkjennbart i begge teamene.

Møter på ettermiddagstid

Noe det ikke er rom for i den nye strukturen, er ubunden tid, refleksjonstid og møter på dagtid.

– Vi jobber 7,5-timers dager, uten pause, og er sammen med barna hele dagen. Skulle vi hatt møter på dagtid ville det blitt fullstendig kaos.

Skjei forteller samtidig at å sette av tid til planlegging var en utfordring også før pandemien.

– Bemanningsnormen samsvarer ikke med barnehagenes åpningstid og kravene som stilles fra myndighetene. Vi har akseptert at vi må gjøre dette på kveldstid. Det krever samtidig at jeg har fleksible pedagoger, som legger opp arbeidet slik at de kan planlegge på kveldstid, eller i sovetiden eller perioder der det er færre barn. Vi fikk for eksempel til rette for masse ubunden tid og foreldresamtaler i vinterferien.

Ifølge pedagogisk medarbeider Eli Storsand handler det om å utnytte mulighetene.

– Det har vært utfordrende å finne tid til planleggingsarbeid og nødvendige møter. Men det ligger en stor grad av fleksibilitet innenfor dette også. Blir det færre barn en dag, så er det kanskje rom for litt kontortid. Men ellers er det ettermiddagene som benyttes. Vi har begynt å bruke kidplan på en helt annen måte enn før også når det gjelder kommunikasjon mellom oss ansatte. Det var litt uvant i starten, men etter hvert ble det helt naturlig å dele det meste der, sier hun.

Hun peker også på at møter om ettermiddagene gir rom for mer ro og tid til den uformelle praten. Samtalene som er med på å skape gode relasjoner og som bidrar til et godt arbeidsmiljø.

– Tidligere var det alltid travelt rundt avdelingsmøtene. Noen ble igjen med mange barn. Det var stressende både for den som var alene med barna og for de som kjente på ansvaret overfor den som ble alene.

Skjei forteller om personalmøter rundt bålet i 20 minus. Om foreldre som leverte barna et godt stykke ute i skogen, til en leir plass med utedo, hjemmelaget fotpumpe-håndvask, barnehageansatte med digre vannkanner og sekkene med termoser fulle av varme, våte vaskekluter.

– På personalmøtene snakker vi enda om det, at det var den fineste tida. Uten verken leker eller andre ting som tok oppmerksomheten. Da snakker vi om at det krever enorm tilstedeværelse fra de voksne.

Selv om nye rutiner har krevd en del ekstra av foreldrene, tror Hege Skjei mye blir videreført også når smitteverntiltakene blir lettere.

– Det de får tilbake, er at vi klarer å levere et enda bedre tilbud til barna deres. Hvem ønsker ikke å jobbe for det?

– Sitter ikke igjen med Svarte-Per

Hun får støtte fra Emil Strand:

– Det som har vært artig å se, er at det siste året ikke har gått ut over tilbudet til barna. De sitter ikke igjen med Svarte-Per. Tvert imot: Barnehagedagen er blitt mer forutsigbar, det er roligere og mindre støy i mindre grupper. Det gjør at jeg tenker vi skal ta vare på en del ting også når verden blir normal igjen.

– Hvordan har Even det i barnehagen i dag?

– Han stortrives. Valget av en gårds- og naturbarnehage var veldig bevisst. De har ikke de vanlige lekeapparatene, men er delaktig i det som skjer på gården, og er mye ute i naturen. Det er en kjempegevinst, og vi ser hvordan han utvikler seg veldig både motorisk og sansemessig.

– Så dere vil ikke tilbake til hjemmebarnehage igjen?

– Absolutt ikke.