Det sa styrer Anitha Gunnarsson i den svenske barnehagen Stella Nova under sitt foredrag på konferansen Nordiske Impulser.
Barnehagen som startet opp i 1993, ligger i Hallonbergen i Sundbyberg kommune like utenfor Stockholm og rommer barn med bakgrunn fra mer enn 30 land.
Gunnarsson var på konferansen for å snakke om foreldresamarbeid og hvordan de arbeider for at ønsket om samarbeid skal bli mer enn bare tomme ord.
– Åpenhet er en grunnforutsetning
Stella Nova barnehage arbeider etter prinsippene åpenhet, deltakelse, mangfold, forskning, kommunikasjon og forandring, opplyste Gunnarsson innledningsvis.
– Det er ett prinsipp vi ikke kan fungere uten; åpenhet, sa hun.
– Åpenhet er en grunnforutsetning for synet på et kompetent barn og også på en kompetent familie. Det handler om at vi må være åpen for nye ideer, tanker, forskning, åpen for å treffe mennesker og for å lære oss nye ting.
– Barnehagens ansvar
– Barnehagen vår skal være en del av samfunnet. Og vi må ta det første steget ut av barnehagen og skape kontaktene, sa styreren.
– All form for medvirkning og samarbeid i barnehagen er opp til oss som arbeider i barnehagen, fortsatte hun.
Det finnes ingen uinteresserte foreldre, mener styreren.
– Sier vi at de er det fordi de ikke kommer på møter, må vi tenke oss om og finne på noe som gjør at de kommer på møtene, for det er vårt ansvar. Vi må legge til rette for at alle kan delta på møter, sa hun.
– Vi må tenke; vil vi at folk skal komme, eller har vi møter bare fordi det står i våre læreplaner at vi skal ha dem? oppfordret Gunnarsson under foredraget.
I Stella Nova barnehage er de opptatt av at alle skal kjenne seg velkomne. Barna og foreldrene skal møte en barnehage som er generøs og som kan gi av sin tid, som lytter, viser omtanke og som leter etter menneskelighet i stedet for mangler, fortalte styreren.
– Lytter ikke barnehagen til familiene, kan vi heller ikke forvente at familiene skal lytte til oss, sa hun.
Drar på hjemmebesøk
Før et barn begynner i Stella Nova får familien alltid tilbud om besøk fra barnehagen.
Formålet med hjemmebesøkene er å bli kjent med familien, deres forventninger, lytte til og forstå barnets historie og skape et grunnlag for en relasjon som skal vare i mange år, opplyste styreren under foredraget.
– Det første hjemmebesøket har jeg som styrer ansvar for. Jeg skal ikke arbeide aktivt med familien senere, så da får jeg en mulighet til å bli kjent med dem. For familien har det betydning at det er sjefen som kommer hjem til dem. Det gir en følelse av at de er viktige, sa Gunnarsson.
– Tidligere dro vi på hjemmebesøk til nærmere 100 prosent av alle barna før de begynte i barnehagen. I dag er det nok rundt 70 prosent av familiene som får hjemmebesøk. I de andre tilfellene løser vi det på andre måter, fortalte Gunnarsson.
Fadderordning
Når styreren drar hjem til familiene snakker hun ikke først og fremst om barnehagen.
– Jeg er der for å bli kjent med familien. Og jeg stiller mange spørsmål, men ingen spørsmål jeg ikke selv ville svart på, fortalte Gunnarsson.
Etter dette første besøket viderebringer hun informasjon om barnet til personalet som skal jobbe tett med barnet.
Neste steg er å velge ut en fadder blant barna som allerede går i barnehagen.
– Er det et eldre barn som skal starte i barnehagen velger vi ut en fadder fra den samme barnegruppa som barnet skal begynne i. Er det et yngre barn velger vi en fadder fra en eldre barnegruppe, fortalte styreren, som opplyste at barnehagebarna er delt inn i fem aldershomogene grupper.
Pedagogen forteller fadderen litt om barnet. Deretter tar fadderen bilder av det den synes er viktig i barnehagen.
– Bildene blir til en liten bok som er fadderens gave til det nye barnet. Denne setter familiene stor pris på, sa styreren.
Foregår på familiens vilkår
Det blir nye barnet og dets familie blir også ønsket velkommen med et velkomstkort.
– Vi hilser hele familien velkommen. Her står det om hvilke andre barn som er i samme barnegruppe, om hvem som arbeider med gruppa, og fadderen beskriver hvordan han eller hun skal arbeide med barnet, fortalte styreren.
En pedagog og fadderen drar deretter på besøk til familien.
– Da har foreldrene allerede truffet meg og har kanskje kommet på nye spørsmål de ønsker svar på. Det blir også snakket om hvordan tilvenningen skal foregå. Det er gjerne slik at foreldrene og pedagogen snakker sammen mens fadderen og barnet leker i nærheten. Det blir ofte en god stund sammen, fortalte Gunnarsson.
– En annen god ting med hjemmebesøk er at det er stort sett de eneste gangene det er familiene som er arrangører og vi som er gjestene. Hjemmebesøkene foregår på familienes vilkår, istedenfor at det alltid er familiene som må tilpasse seg barnehagen, fortsatte hun.
– Om vi lykkes med alle forberedelsene, har vi skapt gode relasjoner allerede før barnet og familien begynner i barnehagen. Og det finnes en positiv forventning både hos familien og alle i barnehagen, sa styreren.
Nettverk
– Vi ønsker å skape et fellesskap mellom familiene, fortalte Gunnarsson under foredraget.
Barnehagen har mange ulike tradisjoner, opplyste styreren.
– En av de viktigste tradisjonene vi har er vennskapsfesten som vi arrangerte for første gang for fire år siden. Vi følte at vi trengte en helt egen tradisjon, så vi skapte en vennskapsfest. Vi synes vennskap er et av de fineste ordene som finnes og at vi trenger mer vennskap, sa hun.
– Til forskjell fra mange andre arrangementer, får vi familiene til å opptre for barna istedenfor at det er motsatt. De har spilt musikk, sunget, danset og spilt teater. Barna er delaktige i prosessen, de tar blant annet imot gjestene. Vi har mat fra mange ulike land, og i år hadde vi for første gang også ulike aktiviteter, fortalte Gunnarsson.
Barna laget vennskapsarmbånd og det ble satt opp tavler der familiene kunne skrive vennskap på sine ulike språk og hva det betydde for dem.
– Familiene våre liker å omgås hverandre. Barnehagen blir et nettverk for familiene, en plattform, sa hun og avsluttet sitt foredrag med:
– Vi vil være en del av det området vi eksisterer i. Jeg tror at vi har lykkes med det, men hver og en må finne sin måte å gjøre det på.
