DEBATT
«For å få økt kvalitet i sektoren er vi avhengig av å synligjøre utfordringer som for eksempel for lav bemanning, og vi trenger foreldrene med oss på laget», skriver Kjersti Hauso Bernes.
Foto: Getty Images / Privat
Kvalitet for barn eller foreldre?
«Jeg ønsker at vi blir mer kritiske til både innholdet i og bruken av brukerundersøkelser», skriver innleggsforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I debatten om kvalitet i barnehagen legges det stor vekt på brukerundersøkelsen. Bra skår på denne er blitt mer eller mindre synonymt med god kvalitet. Dette trekkes særlig frem i debatten om kommunale versus private barnehager, uten at vi problematiserer hva dette kan føre med seg av utfordringer.
For det første vil svarene på en slik undersøkelse handle om dagsformen til den som svarer. Har man hatt en travel uke med mye logistikk, litt trøtte og slitne barn på ettermiddag gir man gjerne en litt dårligere skår enn den uken alt går lett, sola skinner og ungene er i toppform.
Det andre jeg vil problematisere er hva foreldrene egentlig har forutsetning for å svare på. Vet de til dømes hvordan barnehagen legger til rette for barns språkutvikling? Og hvilken kunnskap har de om hvordan barn lærer språk? Kjenner de forutsetningene for arbeidet? Foreldrene er sjelden til stede gjennom en hel barnehagedag, og ser ikke språkarbeidet klokken 10.45, når en av tre ansatte er på kjøkkenet for å gjøre klar maten og ni små skal ha ny bleie og rene hender før måltidet.
Nye barnehager vil stort sett naturlig nok skåre bedre på ute- og innemiljø enn en eldre barnehage fra 1992. Barnehager som serverer alle måltid og gjerne litt varmmat vil skåre bedre på spørsmålet om mattilbudet. Selv om foreldrene betaler høyere kostpris enn dersom de har et mindre omfattende mattilbud. De færreste foreldre er også klar over hvor mye tid til forarbeid og etterarbeid mat tar, og at det i de fleste barnehager er grunnbemanningen som tar denne jobben. Likevel er det spørsmål som dette som stilles i foreldreundersøkelsen og blir brukt som kvalitetsmålingsindikatorer.
Kan føle seg presset
De fleste barnehager, uansett eier, ønsker å gjøre det bra på brukerundersøkelsen. Derfor er det en reell fare for at de tilsatte springer litt fortere, smiler litt breiere og feier utfordringer litt under teppet for at foreldrene skal være fornøyde og gi dem en bedre skår.
Med synkende barnetall og mange steder overdekning av barnehageplasser, kan ytterste konsekvens av en dårlig brukerundersøkelse være at man ikke får fylt opp plassene. Konsekvensen av det kan i ytterste tilfelle være at du selv eller kollegaen din som er aleneforsørger for tre barn står uten jobb. En slik tankegang kan i verste fall føre til at vi er mer opptatt av å drive flotte barnehager for foreldrene i stedet for til barns beste.
De ansatte kan føle seg presset til å bruke mer tid på markedsføring og «smøring» av foreldre. Det kan oppleves vanskelig å fortelle at man ikke tar inn vikar ved sykefravær og ferie eller andre utfordringer man opplever.
For å få økt kvalitet i sektoren er vi avhengig av å synligjøre utfordringer som for eksempel for lav bemanning, og vi trenger foreldrene med oss på laget. Da er det viktig at vi kan ha en åpen og ærlig dialog!
Samarbeid
Det er selvsagt ikke bare negativt at foreldrene blir hørt om opplevd kvalitet i sektoren. Det som blant annet er flott, er at barnehageansatte har blitt bedre på å synligjøre sin pedagogiske kompetanse og faglighet. Mange har blitt bedre både på kommunikasjon og dokumentasjon. Det tjener sektoren på og fører til mer anerkjennelse av yrkene som er representert i barnehagen.
Jeg ønsker likevel at vi blir mer kritiske til både innholdet i og bruken av slike undersøkelser. Vår jobb er ikke å selge et varemerke eller en tjeneste. Vi skal drive en faglig god barnehage for barn, der trygghet, omsorg, lek og vennskap er i sentrum. Lov om barnehager og rammeplan for barnehager forplikter oss. Barnehagens samfunnsmandat er hellig og legger vår lojalitet hos barna.
Etter mitt syn er ikke konkurranse mellom barnehager til det beste for barn. Verken mellom ulike private aktører, eller mellom privat og kommunal. Vi kommer mye bedre ut med samarbeid, samhandling og faglig utvikling av hverandre mellom ulike aktører. Da kan vi skape enda bedre kvalitet for barna, ikke for foreldrene.