Satsning på fremtidens språkbærere

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Skal språket overleve, må vi gi de yngste språkbrukerne gode forutsetninger. Derfor satser Sametinget stort på samiske barnehager.

Gjennom Sannhets- og forsoningskommisjonen ser vi de store konsekvensene av fornorskningen. Det har ført til at samiske språk gikk tapt for generasjoner. Mange samiske foreldre som i dag ønsker å gi sine barn det de selv aldri fikk – hjertespråket – trenger hjelp og støtte til det. Også foreldre med delvis samiskkompetanse er avhengige av støtte rundt seg for å kunne gi språket til barnet sitt. 

Uten nødvendig barnehagetilbud, hjelp og støtte fra nærmiljøet kan det være «make it or break it» – forskjellen mellom å videreføre språket eller miste det. Derfor satser vi på barnehager og tidlig språkutvikling. 

I 2024 ga Sametinget rundt 26 millioner kroner til samiske barnehager. Midlene går til samisk språkopplæring i barnehagene, kompetanse- og utviklingsarbeid, gratis samiskspråklig barnehager samt utvikling av pedagogisk materiell. Investeringene vi gjør i dag, skaper framtidens språkbærere. 

I 2023 innførte Sametinget gratis samiskspråklig barnehage ordning. Ordningen skal motivere flere foreldre til å velge et samiskspråklig tilbud for sine barn. Mange familier må velge bort nærbarnehagen for å få et samisk tilbud. Det betyr lengre reisevei i en allerede hektisk småbarnstilværelse. Samtidig som språkarbeidet krever innsats utenfor barnehage også. 

Vi ser at Sametingets satsinger fungerer. Etterspørselen er stor. Det er svært mange som ønsker seg et samiskspråklig barnehagetilbud, og vi ser flere lokale initiativ for etablering av samiske barnehager. I Oslo vurderer kommunen å opprette en til samisk avdeling, da kapasiteten er sprengt. Jeg håper at flere kommuner følger etter, særlig i de områdene som i dag ikke har et samiskspråklig tilbud. 

En annen viktig del av Sametingets gratis samiskspråklige barnehageordning, er at vi har etablert utviklingsavtaler med barnehagene. Som innebærer at barnehagene forplikter seg til å gjennomføre språkutviklingstiltak basert på sterke språkmodeller. Målet er å styrke språkarbeidet i barnehagen og gi de ansatte gode verktøy for å fremme språkutviklingen hos barna. Sametinget veileder og følger opp barnehagene i deres arbeid med kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Veiledningen tilpasses barnehagenes lokale behov. 

Vi vet likevel at det er utfordringer, særlig knyttet til den store mangelen på samiskspråklige pedagoger. For å sikre at flere barn får mulighet til å lære og bruke samisk i barnehagen, kan ikke Sametinget nøye seg med én enkelt strategi. Vi må jobbe på flere fronter samtidig. Derfor satser vi på stipender til framtidige pedagoger, gratis samisk barnehagetilbud, utvikling og styrking av barnehagetilbudet, samt voksenopplæring for foreldre som ønsker å gi barna sine et sterkere språklig fundament hjemme. Men vi trenger også at andre bidrar i innsatsen. Her har både kommuner og stat mulighet til å bidra – med gode lønnsvilkår, økt innsats på rekruttering og tydeliggjøring av lovverk. 

Dagens lovverk er uklart, og at det skaper store utfordringer for samiske barnehager. Derfor har Sametinget foreslått å sette ned en ekspertgruppe som skal forbedre det samiske barnehagetilbudet og vurdere endringer i barnehageloven. Dette er nå fulgt opp i statsbudsjettet for 2025, og Sametinget og Kunnskapsdepartementet jobber sammen om mandatet for gruppa. 

For at språkene skal overleve, må vi få nye språkbrukere. Dette betyr at utdanningssystemet, som en gang var et verktøy for fornorsking, nå må brukes til revitalisering. Språk må læres, brukes og videreføres. Derfor satser vi på barnehager, skoler og voksenopplæring – vi må ha flere strategier samtidig for å lykkes. 

Et barn som kan samisk, er verdifullt for hele felleskapet. De er framtida for det samiske språket.