– Snakk om mat! Det var oppfordringen til Erik Fooladi under den digitale barnehagekonferansen Forskerfrø 2021.
Fooladi er førsteamanuensis ved Institutt for realfag ved Høgkulen i Volda, der han underviser i naturfag og mat og helse på lærerutdanningen. Han har en doktorgrad i kjemi og er svært interessert i smaksutvikling, sanseerfaringer og hvordan vi prater med barn om mat.
Under foredraget snakket Fooladi om mulighetene som åpner seg når vi putter noe i munnen. Det krever bare at vi er litt oppmerksomme når vi gjør det og setter ord på det som skjer.
– Smak er veldig demokratisk. Det er noe vi kan utforske i og noe vi kan utforske med, uansett alder. Det er også noe vi kan øve på og utvikle, innledet Fooladi.
– På samme måte som det er meningsfullt å snakke om erfaringer generelt, for eksempel om musikkopplevelser og naturopplevelser, er mat- og smakserfaringer verdt å snakke om; det beriker livet, og for mange mennesker er det en helt sentral del av et godt liv. Videre er det også utviklende å bruke mat som kontekst for å lære seg språk, konsepter og begreper. Men det er viktig å huske at matopplevelsen har en egenverdi og ikke bare er et middel for noe annet, sier han.
Multisanselige erfaringer
Smak er mangfoldige opplevelser, alle sansene settes i sving når vi putter noe i munnen, påpeker Fooladi.
– Når du putter sitron i munnen kjenner du for eksempel den sure smaken i reseptorene på tunga og i munnhulen. Når du kommer inn på jobb om morgenen og noen har satt på kaffe kjenner du kaffelukten. Da er du på en måte allerede på vei inn i å smake på den første kaffekoppen. Hvis du ser ned i koppen før du tar en slurk og kaffen enten ser veldig tynn ut eller er veldig svart, så får du en forventning om hvordan den er. Dette vil påvirke smaksopplevelsen, sier han og fortsetter:
– Konsistens påvirker også hvordan vi opplever maten. Hvorvidt et knekkebrød har ligget flere timer i en matpakke og blitt mykt eller om det fremdeles er sprøtt når du putter det i munnen, påvirker opplevelsen. Hvis knekkebrødet knaser går det lydbølger fra munnen din og inn i øregangene, dette får også betydning for smaksopplevelsen.
– Ikke bare kroppens drivstoff
Fooladi foreslår at vi kan se på smak på tre ulike måter, altså at vi kan forstå mat via tre ulike dimensjoner:
– Vi kan se på smak som mangfoldige sanseerfaringer: Vi kan undersøke og snakke om sanser og sanseopplevelser. Vi kan også se på smak som kilde til estetiske erfaringer: Mat og det å spise handler ikke bare om å tilføre kroppen «bensin», smaken er en opplevelse i seg selv som det er verdt å erfare. Vi kan i tillegg bruke smaken som et måleinstrument: Vi kan utforske og beskrive egenskaper ved det som sanses. Hvilken av gulrøttene er sprøest? Hvilken er søtest? sier han.
– En slik tilnærming gir oss mulighet til å bruke et mer beskrivende enn et dømmende språk rundt det å spise. Ved å fokusere på smaken i ulike dimensjoner blir vi kanskje også mer opptatt av å ta barnas smaksopplevelser på alvor, og vi får dermed en litt annen maktbalanse mellom oss voksne og barna, sier Fooladi, som understreker at det også finnes andre måter å dele inn smak på i ulike dimensjoner.
Hvilke spørsmål stiller vi?
– Vi trenger ikke nødvendigvis alltid snakke om mat langs dimensjonene godt-vondt eller sunt-usunt. Det finnes andre muligheter, sier Fooladi.
For å sette i gang gode samtaler rundt smak og mat er det gjerne andre typer spørsmål enn «var det godt?» og «likte du det?» som bør stilles, ifølge han.
– Forsøk å stille spørsmål som fremmer barnas egen prat om deres opplevelser. Still oppfølgingsspørsmål som leder videre i samtalen i stedet for å fastslå. Det er vanskelig når man selv opplever å sitte på et fasitsvar, så det krever at man som voksen øver seg. Derfor kan det være en idé å ikke stille spørsmål som har fasitsvar, men som relaterer seg til barnas erfaringer med et fenomen. Dette betyr ikke at alt trenger å handle om følelser; man kan oppleve ting som er ganske konkrete. «Hvilken synes du smaker søtest?» er et spørsmål om barnets opplevelse samtidig som det er veldig konkret.
Tips til smaksaktiviteter
Her er noen tips fra Fooladi til hvordan man kan utforske mat og smak sammen med barna:
1. Forholdet mellom smak og lukt
– Hvis vi fokuserer på sansene våre kan vi leke oss med forholdet mellom smak og lukt, sier Fooladi.
Ta en type krydderurt (helst fersk), for eksempel sitronmelisse. Hold for nesen og legg urten i munnen. Hva smaker det?
Trekk så pusten (med munnen), åpne for nesen og pust ut (gjennom nesen). Hva smaker det da?
Du kan gjøre samme eksperiment med litt melis og deretter vaniljesukker, foreslår Fooladi.
2. Lage fantasisituasjoner (kontrast mellom smak og konsistens)
– Vi kan også leke oss litt med tenkte situasjoner.
For eksempel: Hvordan ville det ha vært å spise havregrøt hvis den hadde konsistens som potetgull? Eller hvordan hadde det opplevdes å spise fiskekaker med konsistens som gummibjørner?
– Det er en uendelighet av muligheter her, sier Fooladi.
– Går det an å tenke seg frem til opplevelsen uten å bare si at fiskekaker med konsistens som gummibjørner sikkert er skikkelig vondt? Og heller beskrive mer detaljert hvordan det ville oppleves? spør han.
3. Sammenligne og sortere (vurdere bestemte sider ved en matvare/«ting»)
– Smaken kan brukes som måleinstrument. Hvilken er søtest, surest, hardest, sprøest, saftigst og så videre? Her kan man sammenligne varianter av samme ting; gulrøtter, eplesorter, brødslag og bærsorter, sier Fooladi.
Man kan også sammenligne tilberedningsmåter, for eksempel hvordan brokkoli smaker rå, kokt og stekt, eller hvordan den smaker etter å ha blitt kokt i kort eller lang tid. Man kan også snakke om hvilken av de ulike variantene man foretrekker.
– Dere kan smake i fellesskap og snakke om det dere smaker. Eller smake hver for dere og deretter ha en håndsopprekking for eksempel for å finne ut hvilken variant som ble foretrukket, sier Fooladi.
Man kan i tillegg sortere det man smaker på etter smak, lukt og konsistens, foreslår han.
Mer oppmerksom
Å sette ord på smaksopplevelser kan være vanskelig både for barn og voksne, påpeker Fooladi.
– Det betyr at vi kanskje trenger å øve på det. Å putte noe i munnen kan være et lite eventyr, det kan være en plikt eller det kan være noe vi gjør uten å ofre det en tanke. Hvilken av disse vi heller mot kan handle både om innstilling, kunnskap og øvelse. Desto mer vi øver på å bruke smakssansen, desto oftere vi er bevisste smakere, desto oftere vi snakker om opplevelsene, desto flinkere blir vi. Og desto flere opplevelser får vi som kanskje kan hjelpe oss til å bli mer oppmerksomme på det sanselige rundt oss, avslutter han.
