20. desember disputerer Joakim Evensen Hansen ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger (UiS), med avhandlingen Educational language practices and language development in Early Childhood Education and Care.
Elisabeth Rongved/UiS
– Arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingene er viktig for barns språkutvikling
Det er en sammenheng mellom kvaliteten på språkmiljøet på småbarnsavdelingen barn går på frem til de er tre år, og hvor stort ordforråd de har når de fyller fem, ifølge en ny doktorgradsavhandling.
20. desember disputerer Joakim Evensen Hansen ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger (UiS), med avhandlingen Educational language practices and language development in Early Childhood Education and Care.
Avhandlingen viser at det er en sammenheng mellom kvaliteten på språkmiljøet på småbarnsavdelingen barn går på frem til de er tre år, og hvor stort ordforråd de har når de fyller fem, skriver Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i en pressemelding.
– Når vi ser denne tydelige sammenhengen mellom et godt tidlig språkmiljø og god vokabularutvikling, viser det at arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingene er veldig viktig for barns språkutvikling, sier Hansen i pressemeldingen.
Har fulgt 1100 barn
Studien er en del av forskningsprosjektet GoBan, som undersøker hva som karakteriserer en god barnehage.
Hansen har undersøkt språkutviklingen til over 1100 barn i 206 barnehager over hele Norge. Han har undersøkt hvordan ordforrådet til barna i studien utviklet seg fra de var tre og fem år, og sett dette i sammenheng med kvaliteten på språkmiljøet på småbarnsavdelingene barna gikk på.
Dette har Hansen vurdert ved hjelp av et internasjonalt kartleggingsverktøy som ser på i hvor stor grad de ansatte støtter barnas språkforståelse og bruk av språket.
Bevisst på sin egen rolle
For å finne ut mer av hva som kjennetegner barnehager med høy kvalitet på språkmiljøet, så Hansen nærmere på fire avdelinger som skåret spesielt høyt i kartleggingen av språkmiljøet.
Gjennom observasjoner og intervjuer med de ansatte, fant han ut at de ansatte ved disse avdelingene hadde barna i sentrum for et helhetlig og systematisk språkarbeid, skriver Lesesenteret på sine nettsider.
– De ansatte i de gode avdelingene er bevisste sin egen rolle i å støtte barnets språkutvikling, og peker på at det er viktig at de har kunnskap om barns språk og språkutvikling. De beskriver forskjellige strategier i språkarbeidet, for eksempel forteller de at de er bevisste på vokabular og begrepsutvikling, de legger opp til utvidede samtaler og forteller historier, sier Hansen i pressemeldingen.
Samtidig legger de ansatte på disse avdelingene vekt på at det er barnas initiativ og interesser som skal stå i sentrum, både når de planlegger tema for prosjekter og i samtaler i løpet av dagen, forklarer han.
Bruker et rikt språk
FAKTA OM GOBAN - Gode barnehager for barn i Norge
GoBaN er største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne og er det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen. Prosjektet vil undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling.
GoBaN er et resultat av Kunnskapsdepartementets ønske om å produsere forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet. Barn begynner stadig tidligere i barnehage, og for mange barn er barnehagedagen lang. Kunnskapsdepartementet etterlyser derfor forskning om hvordan psykologiske mekanismer og læringsprosesser påvirkes av strukturelle faktorer i barnehagen. Det vil være et særlig fokus på forholdet mellom barn og ansatte, men også på barns egne relasjoner seg imellom. GoBaN bygger videre på metodologisk kunnskap fra anerkjente internasjonale studier som EPPE (Early Provision of Preschool Education) i England, og NCKO (Dutch Child Research Consortium, Netherlands) i Nederland, og prosjektet har knyttet til seg samarbeidspartnere fra disse studiene.
GoBaN er finansiert med 20 millioner kroner fra Forskningsrådet (NFR) under programmet UTDANNING2020, et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren. Programmet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå. Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Prosjektet har som mål å undersøke sammenhengen mellom ulike faktorerer som struktur, organisering, pedagogiske prosesser, trivsel, utvikling og læring.
Prosjektet vil undersøke:
- 1200 barns liv i barnehagen i 90 ulike barnehager med ulik organisering og med en rekke ulike sosiale og kulturelle bakgrunner, innen hele aldersspekteret (0-5 år).
- Hvordan barnehagekvalitet fostrer læring; sosial, emosjonell, og kognitiv utvikling; og trivsel. Disse vil sees i relasjon til Rammeplanen fokusområder som lek og hverdagsaktiviteter, matematikk, språk, naturfag, og estetiske fag (kunst, musikk, dans og drama).
- Hvordan pedagogisk virksomhet differensieres i ulike barnehager med høy og lav kvalitet, og hvilken innvirkning forandring i gruppestørrelse og barn/voksen-forhold har på barna.
- Barns utvikling og læringsprosesser
- Utvikle et nasjonalt kvalitetssikringsverktøy som er spesielt tilpasset norske barnehageforhold, med utgangspunkt i eksisterende internasjonale verktøy som ITERS, ECERS-R/E og NCKO.
Videoobservasjoner fra disse fire avdelingene viste at språkmiljøet er på linje med det forskningen viser er positivt for barns språkutvikling. De ansatte er aktivt deltakende i samtalene med barna. De bruker et rikt språk, og bruker konkrete ord på objekter, i stedet for «den» eller «det».
– Denne studien viser at språkarbeidet som gjøres på avdelingene med de yngste barna er veldig viktig. Den viser at barn trenger kunnskapsrike, aktive og engasjerte voksne som er klar over sin egen betydning i å bidra til barnas utvikling og læring, og som går inn i hverdagsaktivitetene og jobber aktivt med språket, sier Hansen i pressemeldingen.
Les mer om studien her.
