Hun skal presentere resultatene fra det så langt største forskningsprosjektet på barnehager i Norge

I dag og i morgen er det sluttkonferanse for GoBaN - Gode barnehager i Norge, det største norske longitudinelle forskningsprosjektet innenfor barnehagefeltet noensinne. Under sluttkonferansen presenteres funn fra seks års forskning på kvaliteten i Norske barnehager.

Er det rart prosjektleder Elisabeth Bjørnestad er spent? 

– Det er litt hektisk nå i innspurten, sier hun og ler. 

– Men det er veldig bra timing at konferansen vår kommer akkurat nå. Det vi presenterer er solid forskning. Vi har vært lenge ute i barnehagene, og vi har kvalitative studier som har gått i dybden. Her kommer det ikke bare en kartlegging i form av kvantitativ forskning, men også dybdestudier som viser praksis i norske barnehager. 

Stor variasjon i kvaliteten

I går presenterte Kunnskapsdepartementet noe av det forskerne har funnet ut. I dag oppsummeres hovedfunnene på en egen sluttkonferanse. Blant disse er:

• Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager
• Gode barnehager har høy voksen-barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger
• Mindre gode barnehager kan bli bedre på hygiene, sikkerhet, tilgang til materiell/leker og samspill og språk.

Bjørnestad har ledet prosjektet sammen med Lars Gulbrandsen fram til han gikk av med pensjon våren 2016. Han er fremdeles tilknyttet GoBaN, som rådgiver og veileder, og vil også presentere bakgrunnen nå når resultatene legges fram.  

De neste to dagene skal en lang rekke av forskerne og stipendiatene i prosjektet presentere sine funn. GoBaN har blant annet hatt ni stipendiater tilknyttet prosjektet, hvorav tre av dem har disputert og tatt doktorgrad i løpet av det siste året: Erik Eliassen, Rasmus Kleppe og nå like før jul Joakim Evensen Hansen. 

• Les mer: – Arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingene er viktig for barns språkutvikling.
• Les mer: Barn leker risikofylt lek fra ettårsalder.
• Les mer: – De yngstes utforskende lek med risiko kan være lett å overse.
• Les mer: – Tidlig barnehagestart betyr ikke det vi trodde det skulle gjøre.
• Les mer: Ikke bedre språk av tidlig barnehagestart.

Mange nyheter

Bjørnestad forteller at det skjer veldig mye spennende i i Anna Arntzens hus på OsloMet , der konferansen skal holdes, de neste to dagene. 

– Blant annet presenterer Marianne Ree helt ny forskning på barns medvirkning, og barn og voksnes oppfatning av medvirkning i barnehagen. Det har ikke tidligere vært gjort mye forskning på dette ut fra barnas perspektiv. Ingrid Midteide Løkken vil presentere noe nytt, og noe som ikke alle har fått med seg, om relasjonskvalitet og barns sosiale kompetanse. Anne Grethe Baustad skal fortelle spennende nye ting i forhold til hvordan interaksjon blir forstått. Kristin Danielsen Wolf har forsket på foreldrenes oppfatninger av kvalitet, og Tone Rove Nilsen skal fortelle om bruk av lekemateriell i barnehagen, sier prosjektlederen, og legger til: 

– Mye av forskningsresultatene vi legger fram ser vi igjen i rapporten som ekspertgruppen som har sett på barnehagelærerrollen nylig la fram. Noe kan bekreftes av vår forskning, og noe kan avkreftes, sier Bjørnestad. 

• Les mer: Ny rapport: Reiser kritiske spørsmål rundt flere sider av barnehagelærerollen.
• Les mer: Ekspertgruppe: Dette er trekkene som vil prege styrerrollen i årene framover.

Spent på departementet

GoBaN er et resultat av Kunnskapsdepartementets ønske om å produsere forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet, og er finansiert med 20 millioner kroner.

Barn begynner stadig tidligere i barnehage, og for mange barn er barnehagedagen lang. Kunnskapsdepartementet etterlyser derfor forskning om hvordan psykologiske mekanismer og læringsprosesser påvirkes av strukturelle faktorer i barnehagen. Det vil være et særlig fokus på forholdet mellom barn og ansatte, men også på barns egne relasjoner seg imellom, står det på GoBaNs egne hjemmesider. 

– Hvordan vil resultatene dere nå presenterer prege barnehagesektoren i årene framover? 

– Det er vi også veldig spent på. Etter seks år er vi veldig spent på hva Kunnskapsdepatrementet gjør videre med det vi har funnet, og hvordan utdanningene vil ta det videre, sier prosjektlederen, og legger til at hun tror noen av resultatene vil være kontroversielle. 

– Noen vil nok være uenige i det vi legger fram, men det er visse aspekter ved norske barnehager vi må sette spørsmålstegn ved - mens andre ting er veldig bra i barnehagene. 

I tillegg til å være prosjektleder for GoBaN er Bjørnestad førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning og institutt for grunnskole og faglærerutdanning ved OsloMet. Hun er spesielt opptatt av barnehage- og klasseromsforskning og har i en årrekke forsket på overgangen barnehage-skole. Bjørnestad har også vært tidsskriftansvarlig og redaktør i Nordisk barnehageforskning, samt redaktør i Norsk pedagogisk tidsskrift.

Praksisnær forskning 

Hun er spesielt fornøyd med at GoBaN-prosjektet har vært så tett knyttet til praksisfeltet. 

– Vi ser på oss selv som en veldig praksisnær studie, også i kartleggingene. Vi er til stede, vi lytter, vi får atmosfæren og vi får kjent på hva som foregår i barnehagen. Det er også veldig mange av oss, både stipendiatene og seniorforskerne, som er barnehagelærere i bunn. Nesten alle har jobbet i barnehage. Det sier noe om hvor vi står, sier Bjørnestad, og legger til at det er en styrke når forskningen skal presenteres for de som jobber i barnehagene. 

– Jeg tror omtrent halvparten av deltagerne til konferansen kommer fra sektoren. Vi ser at det er veldig stor interesse for ny kunnskap når vi er ute og holder presentasjoner. Barnehagene er veldig interessert i å få både kunnskap og hjelpemidler: Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan vi bli bedre? Vi ser også at barnehageforskning begynner å få et mer solid fotfeste i forskersamfunnet, og det har vi ikke hatt tidligere. 

Noe av årsaken til det, ligger i at barnehagene er en forholdsvis ny tradisjon i Norge, mener hun. 

– Vi har jo bare holdt på de siste 30-40 årene. Jeg tror det var først ved inngangen til 2000-tallet at det ble satt av en større pott penger til barnehageforskning. Det har skjedd mye bare de siste årene; med store forskningsprosjekter og blant annet to nye forskningsinstitusjoner. Det nærmest blomstrer, sier hun. 

• Les mer: Åpnet nytt senter for barnehageforskning: – Det første vi skal gjøre, er å dra ut i barnehagene.
• Les mer: Stolt over å åpne nytt forskningssenter med skyhøye ambisjoner.

Fortsetter forskningen

At det nå er sluttkonferanse, betyr likevel ikke at GoBaN er over. Det er startet flere prosjekter som tar utgangspunkt i resultatene, for så å gå mer i dybden. 

– Vi har gått veldig bredt ut, med mange ulike perspektiver. Det har krevd mye av hver og en, i det som nærmest har vært en dugnad. Det har ikke vært mye penger, men et stort engasjement og en drive som har gjort at vi har kommet dit vi er nå, sier prosjektlederen, før hun avslutter: 

– Målet for hele prosjektet har vært å tilby hvert eneste barn i Norge en best mulig barnehagehverdag. Vi tror også det er mange ute i barnehagene som vet at man kan gjøre en enda bedre jobb. Vi har potensiale i norske barnehager til å bli kjempegode. Men da må vi ha både Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene med oss. Sammen kan vi løfte barnehagene utrolig mye - noe som vil synes i det som presenteres under konferansen.