Elisabeth Bjørnestad var prosjektleder for GoBaN-prosjektet og vil også lede GoBaNs skoleprosjekt – Be ProS (Better provision for Norway's children from early childhood education and care through primary school).
Helge Høifødt/Sonja Balci
Viderefører GoBaN-prosjektet – skal følge barna i barneskolen
Over tusen barn som deltok i forskningsprosjektet GoBaN, skal nå følges videre i barneskolen gjennom GoBaNs skoleprosjekt – Be ProS.
Det skriver OsloMet på sine nettsider.
I januar 2019 ble hovedfunnene fra Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) – det største forskningsprosjektet som noen gang er gjort på norske barnehager – lagt frem. Forskerne så på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, og hvor gode barnehagene er i Norge.
Blant hovedfunnene var at:
- Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager.
- Gode barnehager har høy voksen-barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger.
- Mindre gode barnehager kan bli bedre på hygiene, sikkerhet, tilgang til materiell/leker og samspill og språk.
Nå ønsker forskere å undersøke utdanningsmulighetene for alle barn i Norge ved å studere hvordan forholdene i tidlig barndom påvirker barns utvikling på barneskolen. Norges forskningsråd har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet.
Førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet skal lede prosjektet. Hun var også leder for GoBaN-prosjektet.
Målgruppen er 1152 barn som deltok i GoBaN-prosjektet i løpet av førskoleårene som nå går i grunnskolen. Det nye prosjektet blir dermed fase to av GoBaN (2012-2019) som også var finansiert av Norges forskningsråd, skriver OsloMet.
I denne oppfølgingen skal forskere studere hvordan tidlige års opplevelser forholder seg til sosiale ferdigheter og pedagogiske prestasjoner i grunnskolens 3. og 5. klasse.
