Stor forskjell på inne- og uteluft i barnehagen

– Barnehagebygninger er jo alt fra gamle bygninger i tre til helt nye passivhus. Det er spennende å se hvordan forskjellig typer bygninger påvirker inneklimaet, og vi ser forskjeller på helt nye barnehager kontra eldre barnehager. Det kan også være interessant å se på ventilasjonsanlegg og hvordan ansamlinger av partikler og støv over tid kan påvirke bakteriesammensetningen i anlegget. Dette er anlegg som spiller en viktig rolle i å tilføre frisk luft til bygninger, sier stipendiat Anders Benteson Nygaard ved HiOA til forskning.no.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

I studien har Nygaard samlet inn støvprøver fra ventilasjonsfiltrene fra ute- og inneluften. Han har analysert og gentestet bakteriemangfoldet i støvet, og sett på forskjeller i uteluftsprøvene og inneluftsprøvene.

– Vi fant en stor andel av menneskerelaterte bakterier i inneluften sammenlignet med ute, som forventet. 30 prosent av bakteriene som ble identifisert inne, hører til helserelaterte bakterier, som stafylokokker og streptokokker. Til sammenligning er det kun en prosent av disse ute.

Påvirker barns helse

En stor andel av de resterende bakteriene tilhørte grupper av bakterier som vi vanligvis finner i typiske utendørs kilder, slik som jord og vann.

– Vi håper at DNA-prøvene av støvet kan vise hvordan bakterier i inneklimaet påvirker barnas helse. Barna forholder seg til bygget på en annen måte enn voksne.

Nygaard omtaler alle bygninger som et økosystem der vi utveksler mikroorganismer som påvirker helsa vår.

Avhengige av bakterier

Sammensetningen av bakteriene kan ha stor betydning for helsen. Nygaard ønsker å endre synet som kanskje mange har på bakterier og nevner overdreven bruk av antibiotika som et eksempel på bakteriefrykten.

– Vi mennesker er helt avhengige av bakterier. De fleste bakteriene er gode. De færreste bakteriene er skumle og gjør oss skikkelig syke, påpeker han.

Mange helseplager kan kobles til bakteriesammensetningen i kroppen. Under fødsel og spedbarnstiden får barnet i seg bakterier fra moren. Fra du er født til du er rundt tre til fem år, holder kroppen fortsatt på å ta til seg bakterier. Bakteriefloraen i kroppen til små barn fortsetter å være dynamisk. Dette kan sannsynligvis påvirke barnets helse senere i livet. Målet er at forskningen skal få en anvendelse i ingeniørfaget.

• LES OGSÅ: Håper NASA-teknologi kan bidra til å stoppe sykdom i barnehagen.
• LES OGSÅ: Slik lager du enkel og sunn juice i barnehagen.

Må tenke nytt

– I dag styres driften av bygninger som oftest av et energiperspektiv. Komfort og energieffektivitet er viktig, men det er vanskelig å si noe om helseeffekten på lang sikt, sier Nygaard.

I et bygg hvor det er 20 grader hele året, vil det favoriseres en snever gruppe av mikroorganismer som vil trives. Da dannes et unikt økosystem inne i bygningen, hvor det er stabil temperatur og luftfuktighet. Gitt bakteriers raske evne til utvikling, finnes det nok mange bakterier som har tilpasset seg livet i bygninger.

– Det kan få noen uforutsette konsekvenser. Vi må akseptere at vi faktisk bygger et økosystem når vi lager bygninger, og vi må ha noen tanker om hva det vil inneholde. Selv i dag så vet vi overraskende lite om hva som er et sunt og helsefremmende bygg, sier han.

Nygaard mener vi trenger mer kunnskap om hvordan moderne og miljøvennlige passivhus og andre energieffektive bygg også kan påvirke helse og sunnhet.