Barn trenger ikke natur for å være aktive

Det viser masteroppgaven i folkehelse til Karoline Bølstad Norbeck ved Norges miljø – og biovitenskapelige universitet, NMBU. Datainnsamlingen og materialet hennes var så spennende, at veilederne hennes nå videreutvikler det teoretiske perspektivet og går mer inn i materialet.

Masterstudenten ønsket å se på femåringers fysiske aktivitet i en stor barnehage i et urbant miljø. Dette er svært aktuelt fordi det har vært en stor utbygging av barnehager de siste årene, og dette har gått på akkord med anbefalingene på størrelse og innhold på uteareal.

Norbeck valgte en nybygd barnehage med over 500 barn. Hun lurte på om de kunstige oppbygde uteområdene kunne gi tilfang på fysisk aktivitet som femåringene har behov for i den alderen. Det finnes lite studier på dette.

Fulgte femåringene

Lekeplassen i barnehagen besto bare av kunstig oppbygde elementer. Det var mye farger, bakker laget av gummiasfalt, ulike klatrevegger og både små og store avgrensede områder.

Norbeck observerte avdelingen med femåringer og gjorde feltnotater. Hun fulgte sju av barna én dag hver og noterte deres fysiske aktivitet.

– At de voksne må gjøre en fordeling på de ulike uteområdene, går utover friheten til barna, sier dosent Knut Løndal ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

• LES OGSÅ: Kan barnehagen holdes ansvarlig for ulykker på lekeplassen utenom stengetid?
• LES OGSÅ: Har brukt tre millioner kroner på ny lekeplass til barna.

Fungerer bra

– Det ville ikke fungert om en slapp alle de 500 barna ut på samme området. Både tidspunkt for utelek og lekeområdet må bestemmes av de voksne. Men vi ser også at barna er fysisk aktive når de er ute. Det er mye og variert fysisk aktivitet på de kunstig opparbeidede stedene. På denne måten ser området ut til å fungere riktig bra.

Løndal mener likevel ikke at kunstige lekeområder er løsningen når det gjelder barns muligheter for fysisk aktivitet i barnehagen, men ser at varierte kunstige områder kan stimulere barn til fysisk aktivitet dersom de har elementer som er godt tilpasset den aldersgruppen som er der. Dette synes den undersøkte barnehagen å ha fått til med hensyn til femåringene.

– Vi vet at grønne elementer har god virkning på det psykiske, ro og hva som oppleves som vakkert, sier Løndal.

Trenger variasjon

Både klatrevegger og klatrepyramider brukes mye i barnehagen. Det er store åpne plasser med sandkasse og små avgrensede områder der ett eller to ban kan leke alene.

– For femåringene er det viktig å blant annet gi dem klatremuligheter i ulike vanskelighetsgrader, sier Løndal.

 – Trær har naturlig vanskelighetsgrad for barna.

– Vi kan ikke svare bastant på hvordan kunstige lekeområder virker, før vi har gjort flere studier, sier Løndal. – Når det gjelder den fysiske aktiviteten, ser det riktig bra ut, men vi må også ha øynene åpne for den positive påvirkningen som naturen ville hatt.