Norge trenger mer forskning på barnehagesektoren, og dermed også flere forskere. Så våren 2016 kjører Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) et kurs i ph.d-kurs i barnehageforskning.
Kurset skal styrke studentens kunnskapsgrunnlag for arbeid med egen avhandling, samt gi tilstrekkelig bredde til fremtidig arbeid med barnehageforskning. Teoretisk oversikt og analytisk kompetanse er også med, og skal bidra til faglig konsentrasjon og dybde.
Målgruppen for kurset er rett og slett alle med mastergrad i pedagogikk, barnehagepedagogikk, spesialpedagogikk, barnevern og lignende som ønsker å utvikle sin egen forståelse av barnehagefaglige problemstillinger. Kurset har fokus på de som deltar i et ph.d.-studium.
– Hvorfor lanserer høgskolen et slikt kurs nå?
– Kurset er et av valgfrie kurs i opplæringsdelen for ph.d.-programmet «Utdanningsvitenskap for lærerutdanning» på Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor kunnskap om barnehagen inngår som en sentral del, sier professor Jan-Erik Johansson.
Stor kunnskapsmangel
– Hva bør det forskes på innenfor barnehagesektoren?
– Det er fremdeles en stor mangel på kunnskap om barnehagen og barnehagens betydning for små barn og for samfunnet som helhet. Det er relativt nytt at så og si alle barn går i barnehage, ikke minst gjelder dette for de aller yngste barna. Da må vi også se hvordan barnehagen samspiller med skolen, sier Johansson.
Selv om sektoren begynner å få en del forskning, er det stadig behov for å vite mer om de yngste barna i barnehagen og hva kvalitet i barnehagen kan være. Kunnskap om barnehagelærerprofesjonen og hvordan denne kan utvikles er også et tema det bør forskes mer på.
Han sier at vi ikke må glemme realfag også for de yngste.
– Samtidig prøver man i dag ut nye gruppestørrelser og nye former for å bruke rommene i barnehagen. Vi må få hvite mer hva for eksempel basebarnehager betyr for barn og personale. Vi må også følge opp hvordan lek, natur og skapende virksomheter står seg i barnehagen og hvilken rolle lesing og skriving spiller. Vi må heller ikke glemme naturfag og matematikk for de yngste, sier Johansson.
– Hva blir viktig i framtiden innen barnehage og forskning?
– Vi må følge med på hva som skjer i barnas liv i barnehagen. Blir det mere eller mindre av testing, diagnose og nye programmer? Eller vil vi bygge videre på den norske og nordiske barnehagemodellen som hittil har fungert bra. Norge har blitt kritisert for å ha for lav andel barnehagelærere i arbeid i barnehagene, så det også viktig å studere hva dette kan bety for barna, sier Johansson.
Kurset er en del i doktorgradsprogrammet «Utdanningsvitenskap for lærerutdanning» og høgskolen håper at det vil bety at flere doktorgradsstudenter vil arbeide innen barnehageforskning
– Vi trenger barnehagelærere og andre med fokus på barnehagen som tar doktorgraden, og som kan arbeide som lærere og forskere innen barnehagelærerutdanningen. En doktorgrad åpner selvfølgelig for å undervise og forske i utdanningsvitenskapens ulike felter innen høgskoler og universiteter, sier Johansson.
Kurset er også åpent for dem med mastergrad som ønsker å kvalifisere seg for et doktorgradsstudium. De som tenker at de skal ta en doktorgrad innen utdanningsvitenskap, vil kunne få godskrevet dette kurset som en del av opplæringen.
