15 minutters høytlesning daglig hadde stor betydning for barnas språkutvikling

I mars 2020 ble alle landets barnehager stengt som følge av koronapandemien, og barna ble brått isolert fra en av sine viktigste lærings- og sosialiseringsarenaer.

– Med lockdown fikk vi for første gang sjansen til å undersøke foreldrenes rolle i utvikling av barnas språk isolert sett. Vanligvis er det vanskelig å skille foreldrenes påvirkning fra barnehagens, uttaler forsker Natalia Kartushina i en artikkel publisert på uio.no.

Hun er førsteamanuensis ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med professor Julien Mayor ved Psykologisk institutt satte hun i gang et internasjonalt forskningsprosjekt der de undersøkte hvordan aktiviteter som høytlesning, sang, lek, spill og tid foran skjerm påvirket barns språkutvikling.

Høytlesning

Blant aktivitetene som ble undersøkt var det spesielt én som skilte seg ut, kommer det frem i artikkelen: Høytlesning.

– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg. Så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna, sier Kartushina til uio.no.

Forskerne fant at høytlesning var den aktiviteten som i størst grad bidro til utvikling av barnas passive ordforråd, altså antallet ord barna forsto.

Ordforrådet vokste mer enn forventet

I alt undersøkte forskerne ordforrådet til 1742 barn i 13 land. Barna var i alderen 8-36 måneder.

Foreldrene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema om hvilke aktiviteter de gjorde med barna sine under nedstengingen og hvor mye tid de brukte på de ulike aktivitetene. Foreldrene ble også bedt om å fullføre en standardisert sjekkliste for ordforråd som indikerte antall ord barnet deres forstod og/eller sa i begynnelsen, og igjen, på slutten av nedstengingen. Slik kunne forskerne beregne en økning i antall nye ord i løpet av denne perioden.

Forskerne fant faktisk at ordforrådet til barna i snitt vokste mer under nedstengningen enn det som var forventet for aldersgruppen.

– Noe av økningen kan forklares med at foreldre tilbragte mer tid sammen med barna sine og derfor var mer oppmerksomme på deres utvikling. Men forklaringen kan også være at det var bra for barnas språkutvikling at de var mer sammen med foreldrene, sier Kartushina til uio.no.

Hun understreker samtidig at forskerne ikke dermed mener at det er bedre for barna å være hjemme enn å være i barnehagen:

– Det er utvilsomt slik at barnehagene er svært viktige for barnas utvikling av språk og sosiale ferdigheter. Barnas ordforråd økte heller ikke mer i landene der nedstengningen varte lenger.

Stjeler tid fra andre aktiviteter

Forskerne fant videre at antallet ord barna kunne si, altså det aktive ordforrådet, økte betydelig mer for dem som så lite eller ingenting på TV sammenlignet med barna som hadde mer skjermtid.

Kartushina tror hovedårsaken til dette er at skjermen stjeler tid fra andre aktiviteter som utvikler språket – som å leke, synge, eller lese bøker.

Men til tross for at barna med mest skjermtid lærte færrest nye ord, utviklet de språket sitt omtrent som det er som er forventet for aldersgruppen under normale forhold, opplyser forskeren:

– For selv om barna ble eksponert for mer skjermtid under nedstengningen var foreldre engasjert i andre aktiviteter med barna som betydde mye for deres språkutvikling.