Bekymring omkring hva nettbrett kan gjøre med barns velvære og utvikling

I det siste har vi sett medieoppslag som viser bekymring omkring hva nettbrett kan gjøre med barns velvære og utvikling. Det dukker opp varsko, og ytringer om at de yngste barna må ”skånes” eller ”slippe” påvirkning. For eksempel har vi sett at nettbrett blir betraktet som årsak til mindre uteaktivitet eller at nettbrett kan være uheldig for små barns hjerneutvikling. En av Medietilsynets oppgaver er nettopp å være veiledere for barn og unges mediebruk, og vi ser her en anledning til å nyansere bildet. For barna er allerede aktive mediebrukere, og selv om nettbrett er i vinden nå, bidrar polariseringen i debatten at poenget med tilrettelagt oppfølging av hvert enkelt barn eller barnegruppe faller igjennom. Kort sagt, noen trenger mer og noen trenger mindre øv og prøv på teknologi, mens andre har en fin balanse av mangfoldige aktiviteter i livet sitt.

Her er Barn og medier-undersøkelsene 2014.

Hvilken plass har nettbrett i barns hverdag?

Nettbrett er en ny ”dings” som har fått oppmerksomhet i mediene og er enn ”snakkis” akkurat nå. Men det er ikke slik at ”alle” ett til fireåringer bruker nettbrett. I Medietilsynets ferske rapport "Barn og medier 2014" er foreldre med barn helt ned til ettårsalderen stilt spørsmål om deres syn på barnas bruk og opplevelser av medier. Undersøkelsen viser at ett til fireåringenes topp tre aktiviteter i løpet av et døgn er å være sammen med familien (267min). Deretter følger rundt en time brukt på å se film/tv-program, og 45 minutter på å treffe venner. Nettbrett er tilgjengelig for de fleste barn i denne aldersgruppen (75 prosent), men litt over halvparten bruker det aldri. En av tre bruker nettbrett under en halvtime hver dag. Nettbrett er altså på full fart inn i mange av de yngste barnas liv, men det gjelder ikke alle og det dominerer ikke deres hverdag. De yngste barna har tilgang til, og bruker andre medier vel så mye, som pc’er, ulike dataspill og ikke minst ser på tv- og film.

Hvem trykker nå?

På nettbrett er alle, også de yngste, aktive ved at man trykker på noe – og så skjer det noe - i form av bevegelse, farger eller lyd. Det finnes dessuten utallige app’er som har mer eller mindre læringsinnhold. Noen av ”underholdnings”-app’ene kan også være utviklende, fordi det skapes aktivitet rundt det å trykke. Man kan også samarbeide, løse oppgaver og utfordringer, og bli enige om hvem som skal trykke hvor. Mange ”uttøver” vennskap foran en skjerm. Å være sammen er mer viktig enn det som skjer på skjermen. Eller barna rådgir og løser utfordringer de møter på sammen. Samarbeid om mediebruk er sosial trening! Man kan ta bilder utendørs, eller bruke kart til skattejakt. Man kan se på stjernehimmelen, og bruke app’er som viser hva alt som blinker der oppe faktisk er, og samtidig fundere på livets store spørsmål sammen.

Henger vi med?

I undersøkelsene kan vi se hvordan medielandskapet endrer seg, fordi barn og unge er så raske til å ta ny teknologi i bruk. Vi ser at foreldre og andre voksne strever med å henge med, og med å være gode rådgivere. Det er ikke lett, fordi barndommen, og dagens barnekultur har endret seg dramatisk fra når dagens voksne var barn. Derfor føler nok mange voksne seg hjelpeløse. Medietilsynets undersøkelser om barn og medier viser at foreldre i varierende grad har kjennskap til innhold i mediene som barna bruker. De setter regler eller begrensinger for medieinnhold og tidsbruk. Samtidig viser undersøkelsene at bekymringer kommer og går, men en gjennomgående tendens er at de fleste mediebrukere blir yngre og yngre. Medietilsynets kartlegging viser også at det er noen barn som bruker mye tid foran skjermer, og dette kan være problematisk. Barn trenger også annen aktivitet enn den som skjermer kan tilby, og da er det opp til den voksne å sette grenser, eller å gi alternativer.

Nettvett må starte tidlig!

Selv om nettbrett er på full fart inn i barns liv, er det fortsatt noen som enten ikke har tilgang til, eller bruker denne formen for digital lek, utforskning og læringsteknologi. De digitale skillene kan derfor komme til å sprike ytterligere. Hva skjer med de barna som ikke får testet eller reflektert rundt egen teknologibruk? Vi har ikke forskning på hvordan digital mobbing kan motvirkes. Heller ei om nettvett kan styrkes allerede i barnehagealderen. Men andre studier viser at de fleste mestringsområder og ferdigheter starter veldig tidlig, og våre danningsprosesser, som hvordan vi forstår oss selv og andre, grunnlegges i våre tidlige leveår. Barn trenger også å få oppmerksomhet på hvordan de forstår verden gjennom det medieinnholdet de møter.

Å gi barn tilgang til de lek- og utviklingsmulighetene skjermer kan gi, er viktig  av flere grunner. Barn kan få muligheten til å opparbeide gode vaner fra tidlig alder, både hjemme og i barnehage. Gode vaner med tanke på selvregulering; både for voksne og barn. Hva er fint og hva er dumt med nettbrettbruk? Hva tenker barn om andre medieuttrykk? Hvis barn ikke får øve, prøve og sette ord på sine erfaringer, hvordan skal de da finne ut av både den analoge og digitale verden?

Henger du med på barnas utvikling? Eller lar du ny teknologi bli noe fremmed og uhåndterbart? Del dine erfaringer i kommentarfeltet under.