Stavangerprosjektet: Viktig å holde godt øye med de som henger etter
To ferske studier fra Stavangerprosjektet belyser viktigheten av å følge med på hvordan barn utvikler seg i løpet av barnehageårene, uansett hvordan de synes å ligge an i løpet av den tidlige barndommen.
Studiene er i regi av Stavangerprosjektet, som ser på barnehage- og skolebarns utvikling innen en rekke områder fra de er to og et halvt år, til de går i femte klasse.
Forskerne har studert ferdighetene i matematikk og motorikk hos nesten 700 barnehagebarn i Stavanger da barna var to år og ni måneder, og da den samme barnegruppen var fire år og ni måneder.
Eksempler på hvordan barn bruker matematikk i barnehagealder, er om de kan pusle puslespill, om de kan dele likt med en venn, lager mønster, kan sortere etter farge, om de kan telleramsen, kan dekke bord til et visst antall personer og om de kan forskjell på stor og liten.
Fokuserte på de svakeste
Når det gjelder motoriske ferdigheter, så forskerne på om barnet mestret aktiviteter som å kle på seg, pusle, spise med skje og gaffel, bruke saks, gå rundt i rommet uten å dulte borti ting, bruke lekeplassutstyr og kaste og ta imot en ball.
Forskerne har konsentrert seg om de ti prosent svakeste barna i begge aldersgruppene.
– Både i matematikk- motorikkstudien så vi at noen av disse barna var svake ved begge tidspunkt. Men andre hadde fått et oppsving i løpet av de to årene og hadde tatt igjen de jevnaldrende, sier prosjektleder for Stavangerprosjektet, førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret til forskning.no.
Anser svake ferdigheter som et faresignal
For noen av barna gikk utviklingen imidlertid andre veien.
Annonse
– Det er interessant at i gruppen med fireåringer som hadde svakest ferdigheter, fant vi flere barn som hadde ligget godt an to år tidligere, sier Reikerås.
Forskerne tar i betraktning at kartleggingsverktøyet som ble brukt for fireåringene, er designet for å identifisere barn med svake ferdigheter, og ikke viser variasjonen blant de barna som har forventede ferdigheter for alderen. Det er derfor ikke mulig å skille mellom de svakeste og de sterkeste ved fire års alder, blant de barna som ikke er i den svakeste gruppen.
Får opplæring
Reikerås understreker at personalet i barnehagen derfor må følge med på barn som har vist svake ferdigheter, selv om det ser ut til å «gå seg til».
De nesten 100 barnehagene i forskningsprosjektet har fått opplæring i bruk av kartleggings- og observasjonsverktøy som er designet for akkurat denne aldersgruppen. Etter hvert som personalet blir kjent med observasjonsverktøyene, vet de hva de skal se etter hos hvert enkelt barn. Barnehagene melder tilbake om at dette er en del av kompetansen de har med seg i det daglige arbeidet med barna, sier Reikerås.
– Noen ganger har barna utfordringer som kanskje ikke er så tydelige på overflaten, og for dem er slik systematisk kartlegging spesielt viktig. Ved å ha et blikk for hvert enkelt barn, kan vi få øye på utfordringer som kanskje ikke er så åpenbare, men som kan utvikle seg til en vanske dersom vi ikke gir hjelp og støtte tidlig, sier Reikerås.
