Forskjellsbehandles på grunn av kjønn og etnisitet

Det er en trist sannhet at det er en fordel å være jente i barnehagen. Og ekstra bra for jenta, er det om foreldrene har høy utdannelse. Det er også en fordel å være dansk i en dansk barnehage.

De dårlige nyhetene kommer fra universitetslektor Ole Henrik Hansen ved Aarhus universitet i Danmark.

Og her er det tristeste av alt;

– Den danske barnehagen strever med å bryte akkurat denne, sosiale arven, sier Hansen.

Samme hus, ulik kvalitet

I en undersøkelse utført av universitetet der 3 200 barn ble intervjuet, fant forskerne store kvalitetsforskjeller. Selv i barnehager med samme ledelse, kom kvaliteten forskjellig ut.

Les rapporten her.

– Samme hus, samme mat, samme bemanningsnorm. Men ulik kvalitet mellom avdelingene. Dette er ikke barnas skyld, men utførelsen av pedagogikken, sier professoren.

– Barn er barn! Det vi som pedagoger kan jobbe med for å tilpasse oss barnet, er pedagogikken. Og når vi feiler, skylder vi på barna.

Kjønn og etnisitet

Forskjellene går på kjønn og etnisitet. Jenter er bedre på kompetanseaktiviteter og har bedre relasjon til de voksne. Begge kjønn har like gode vennskap, selv om jenter trives litt bedre.

Fremmedspråklige, vestlige barn trives faktisk bedre i barnehagen enn danske barn. Og voksne har en dårligere relasjon til muslimske barn.

Gutter har verre sosiale ferdigheter enn jenter og jenter er bedre i språk. Men guttene er bedre på fysisk aktivitet.

De fremmedspråklige barna har dårligere språk og kommunikasjon enn danske barn.

Faller ut i barnehagen

– Vi ser at gjenkjennelse har betydning. At foreldre har utdanning. Likevel ønsker vi at alle barn skal ha lik kompetanse når de begynner på skolen. Men det har de ikke. Foreldre med lang utdanning, har barn med god motorikk og godt språk. Foreldrenes tilfredshet betyr mye for hvordan barna har det.

Så hva er konklusjonen? Jo, at en ikke-vestlig gutt med lavt utdannede foreldre detter ut allerede i barnehagen.

– Disse klarer seg dårligst i samfunnet og unge, muslimske menn er overrepresentert i fengslene i Danmark, sier Hansen.

Han mener det er en leders jobb å endre måten vi ser på barn.

• LES OGSÅ: – Det er stort fokus på kjønnsroller, men er det på riktig sted? 
• LES OGSÅ: Presenterer ny integreringspolitikk: – Barnehage fra dag én. 

Skyld og skam fester seg

– En styrer skal styre barns læringsprosesser, men også egne pedagoger. Spør deg selv; er det jeg som styrer barnehagen eller er det noe annet? Det er en indirekte sammenheng mellom ledelse og barns utbytte av barnehagen. Husk at skyld og skam fester seg. Tenk om du hver dag sier til deg selv: Jeg er klar over at jeg er gutt. Jeg vet at de voksne liker jentene best. Eller: Jeg er en muslimsk gutt og jeg vet at jeg ikke er like populær som de skandinaviske barna, sier Hansen alvorlig.

For det vi gjenkjenner i oss selv, liker vi automatisk. Derfor må vi som pedagoger interessere oss for barnet. En god pedagog kan fange barnets intensjon i selv et lite øyeblikk. Hansen mener at de økende kulturforskjellene er en av barnehagesektorens største utfordringer. Ikke fordi etnisitet er et problem i seg selv, men fordi kompetansen mangler.

Barnets medfødte tilpasningsevne gjør at det kan overleve nesten alt. Barnet ønsker å samarbeide. Det vet at om det samarbeider, gagner det barnet. Barnet vil tilpasse seg den voksne slik at samarbeidet kan finne sted.

Må like barn

Så hva må en god pedagog kunne for å ivareta barnet? Først og fremst må hun eller han like barn. De må være autentisk og til stede med fokus på barnet. Følge det og forstå dets intensjoner. De lar seg ikke forstyrre.

– Dette er små ting, men barnet merker det. Det føler seg anerkjent og får gode berøringer. Dette er viktig og vanskelig, sier Hansen.

For barnet merker om pedagogen ikke er autentisk. Det hører på språket, toneleie og observerer mimikk.

Viktig med utdannelse

For å bedre og jevne ut kvaliteten i barnehagen slik at den blir like god for alle barn, lister Hansen opp noen viktige punkter:

• Barnehagen skal fokusere på både omsorg og læring.
• Personell med utdannelse.
• Varme interaksjoner med alle barn.
• Læring og sosial utvikling er likestilt.
• Internasjonalt læringsmiljø.

Guttene fikk også mer tilsnakk mens jentene ironisk nok fikk mer trøst.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Ligger to år etter

Siden barnehagene i undersøkelsen er noenlunde like med samme strukturelle vilkår og økonomiske rammer, tyder det på at kvalitetsforskjellene dreier seg om hvordan pedagogikken tilrettelegges og hvordan relasjonen til barna prioriteres. Det vil si hvor mye tid personalet bruker på relevant omsorg for det enkelte barn og kvaliteten av denne omsorgen som ytes. Hvor stor emosjonell investering det legges i det enkelte barn og om det er systematiske forskjeller mellom disse.

Her snakker vi forskjeller mellom jenter og gutter, danske og minoritetsbarn.

– Konklusjonen er at den danske barnehagen viderefører barnas sosiale arv i stedet for å bryte den, sier Hansen.

Sannheten er at barn fra de dårligste barnehagene ligger rundt to år etter i språkutvikling i forhold til barna fra de gode barnehagene. Dette er utfordringer som må tas alvorlig og som må gjøres noe med.