Rundt et av seks norske barn er overvektige. Mye av årsaken til det ligger i spisevanene, ifølge forsker Silje Steinsbekk ved NTNU.Istock
– Nei, det er ingen prestasjon å spise opp maten sin
Barn som får mat som belønning og trøst, har større risiko for å bli overvektige. For barn som øker mer i vekt enn andre, ligger forklaringen kun i spisevanene. Og nei, man bør ikke presse barna til å spise opp maten sin.
Denne artikkelen ble først publisert i 2018, og hentes fram på nytt til glede for nye lesere.
– Hvis du ofte leker fly, kjører inn i garasjen eller henger opp-ned i taklampa for å få barna til å spise, vil barna over tid lære seg å spise til mamma er fornøyd. Spiser man mer enn kroppen trenger, er sannsynligheten større for å utvikle overvekt.
Det sier forsker og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Silje Steinsbekk.
Hun er tilknyttet studien Tidlig trygg i Trondheim ved NTNU Samfunnsforskning og Institutt for psykologi. Der har hun og en rekke andre forskere fulgt en gruppe på tusen fireåringer fra 2006.
– Jeg har blant annet sett på spisevaner og foreldreadferd. Hvordan barna forholder seg til mat og spising. Om de spiser til fatet er tomt, om de spiser som trøst og hvor godt de regulerer matinntaket selv. Barn har en medfødt, iboende evne til å regulere hvor mye de spiser, sier Steinsbekk.
De siste tallene fra Folkehelserapporten viser at mens tallet på voksne med overvekt eller fedme øker, har økningen blant barn stoppet opp de siste ti årene. Samtidig viser statistikken at samlet sett har mellom 15 og 20 prosent barn overvekt eller fedme.
Det vil si omtrent et av seks barn.
– Tidligere har man gjerne sett på for eksempel treåringer eller åtteåringer, men vi har sett på utviklingen over tid. Det gjør at vi kan si noe om hva som fører til en ugunstig vektutvikling, sier Steinsbekk.
Annonse
Hun disputerte i 2012 med avhandlingen «Children in treatment for obesity: Psychological perspectives, physical activity and diet», basert på en behandlingsstudie gjennomført ved St Olavs Hospital. Der har hun i flere år arbeidet ved tverrfaglig fedmepoliklinikk for barn og unge. Som forsker har hun særlig fokus på overvekt, spiseatferd, foreldres måltidspraksis, søvnvansker og psykisk helse.
Silje Steinsbekk
– Barns adferd blir påvirket av hva foreldrene gjør, men også av hvordan barna er. Det gjelder også i forhold til spising.
Lærer trøstespising
De fleste av oss synes det er godt med en sjokolade eller noe annet vi liker når vi føler oss nedfor. Søt og fet mat trigger hjernens belønningssenter og vi føler oss bedre.
– Nærmere 60 prosent av barna i undersøkelsen vår har ifølge foreldrene brukt mat som trøst. Det er ikke farlig om man gjør det nå og da. Men hvis mat er den eneste måten man klarer å håndtere vanskelige følelser på, hvis maten fyller ordenes plass i munnen, så kan det bli et problem - både med tanke på vekt og spisevansker, sier Steinsbekk.
Mat er en dårlig strategi for å takle de vanskelige følelsene.
– Det er ikke lurt å lære barna å bruke mat som trøst. Da er det mye bedre å ta barna på fanget, gi det trøst og bekrefte barnets følelser, sier hun.
Samtidig er ungene forskjellige. Noen er mer glad i mat enn andre, og lar seg lettere trøste av mat.
– Dette virker også motsatt. Har man et barn som roer seg lett når det får en bolle, finner vi at foreldrene oftere tyr til en slik strategi for å roe barnet. Foreldrene bruker det som fungerer. Det er en gjensidig sammenheng; foreldre som gir barna mat som trøst har barn som over tid trøstespiser mer, og barn som lett lar seg trøste av mat har foreldre som over tid stadig oftere bruker mat for å trøste barna.
Ikke tving mat i ungene
– Foreldre eller de voksne i barnehagen kan definere rammene for hva som skal spises, men ikke hvor mye barna skal spise. La barna regulere mengden selv, sier Steinsbekk, som har noen klare råd til barnehagene:
–Barn skal spise til de er mette, ikke til de voksne er fornøyd. Det å spise opp maten sin er ingen prestasjon, slår hun fast.
Å bruke mat som belønning er heller ingen god ide.
– Mantraet om at «du må spise opp grønnsakene dine før du får is» gjør jo ikke at ungene blir mer glad i grønnsaker. Tvert imot, de blir mer glad i is. Satt på spissen kan de tenke: Jøss, grønnsaker må være fælt siden jeg får belønning for å spise det. Ikke tving mat i ungene. På den andre siden er det unger som er ekstremt glade i mat, og som trenger hjelp til å stoppe.
Barn som har overvekt og ikke kjenner at de blir mette kan trenge faste rammer for hvor mye de skal spise.
–For eksempel kan man si at jeg skjønner at du har lyst på mer, men kroppen din trenger bare to skiver, eller i vår familie spiser vi en porsjon til middag.
– Er de som jobber i barnehagene bevisste på dette?
– Det vet jeg ikke så mye om, men jeg vil anta at det er stor variasjon i hvor bevisst de barnehageansatte er og hvilken kompetanse de har på dette, sier Steinsbekk.
Et annet tema forskerne i studien har sett på, er hvorfor noen barn øker mer i vekt enn andre. Det viser seg at fysisk aktivitet ikke har noen betydning, men at det utelukkende handler om hvordan barna forholder seg til mat.
– De som spiser når mat er tilgjengelig, selv om de kanskje ikke er sultne, og de som bruker mat som trøst, går mer opp i vekt. Fysisk aktivitet er kjempeviktig for helsa, men har ikke noe å si når det kommer til barn og overvekt ifølge vår forskning, sier Steinsbekk.
Og legger til:
– Det som tar to minutter å spise, må du bruke to timer på å forbrenne. Man må redusere inntaket hvis det skal ha betydning for vekta.
For mye fokus
Samtidig er forskeren klar på at det kan bli for mye fokus på hva som er sunt og usunt.
– Det er ikke det jeg er opptatt av. Det blir veldig svart-hvitt. Det vi ønsker er å sikre ungene god helse her og nå, og fram i tid, og legge til rette for et positivt forhold til mat og kropp. Vi har en unik mulighet til å lære barn gode levevaner, og vi vet at vaner som etableres i barne- og ungdomsårene dras med inn i voksenlivet.
Steinsbekk sier det er langt viktigere å tenke på helse enn på vekt.
– For de fleste barn trenger man ikke å tenke på vekten. Da er det langt viktigere å bygge opp under matglede og interesse for mat, og å lære ungene at det ikke er bra å spise sjokolade på en tirsdag. Når ungene er små, trenger man ikke å snakke om sunt og usunt, men si heller at i vår familie drikker vi vann som tørstedrikk. Det er viktigere hva vi gjør enn hva vi sier, sier hun, og legger til at det er bekymringsfullt hvis gleden over måltidene blir borte.
– Altså, det er jo lurt å spise fisk, men det trenger absolutt ikke være ferske fiskefileter og økologiske grønnsaker. Det er viktigere at man har det trivelig rundt matbordet enn at alt er laget fra bunnen av. Vi skal være gode nok, men trenger ikke være perfekte, sier hun.
Det samme gjelder også i barnehagene.
– Ikke gjør det med spising til en stor greie, og forsøk å unngå krangling og konflikt. Det viktigste er å lage god stemning til måltidene. Husk at måltid handler om å dele et mål med tid, avslutter Silje Steinsbekk.
En longitudinell populasjonsbasert studie av risiko- og beskyttelsesfaktorer for barns psykiske helse.
Studien identifiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk helse hos barn med utgangspunkt i undersøkelser av et representativt utvalg av 1000 fireåringer. Disse blir undersøkt på nytt annethvert år.
Studien startet i 2006 og forventes å fortsette til deltakerne er unge voksne. Barn og foreldre blir intervjuet, foreldre fyller ut skjema om seg selv og barnet, genprøver innhentes, fysiologiske mål tas opp, og barnet i lek og i interaksjon med foreldrene filmes for deretter å kodes. Svarprosenten er 82 prosent.
