– Når det kommer til teater, er det ofte slik at man tenker en målgruppe mellom tre og seks år. Når man da opplever at noe har så sterk påvirkning på de minste, blir det en ekstra flott opplevelse.
Det sier Christine Haver Dokka, daglig leder i Norlandia Vardefjellet barnehage på Frogner i Lillestrøm. Bakgrunnen er deltagelse i et europeisk forskningsprosjekt, i samarbeid mellom portugisiske forskere og forskere fra OsloMet.
– Vi fikk besøk av Companhia de Música Teatral som har forsket på små barn og musikk i over 20 år, og er blant de fremste i verden på dette feltet. I Norge gjestet de to barnehager, og spilte i alt fire forestillinger, som ble filmet og skal være en del av grunnlaget i en forskningsrapport. Vi er en del av det, og det oppleves ganske stort, sier Dokka.
Fremst i verden på kunst for små barn
Helena Rodrigues, som er kunsterisk leder for Companhia de Música Teatral, er også professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Fakultet for samfunns- og humanvitenskap ved Universidade Nova de Lisboa. Hun har ledet en rekke prosjekter innen kunst og utdanning, og forsker blant annet ved Center for the Study of Sociology and Musical Aesthetics. I Norge samarbeider hun med Tona Gulpinar, Leif Hernes og Jan Sverre Knudsen fra OsloMet om forskningsprosjektet.
– Det portugisiske miljøet er nok kanskje de i verden som har jobbet lengst og mest seriøst med teater og musikk for de aller yngste, sier Jan Sverre Knudsen.
Til nå har forskerne vært til stede på de fire forestillingene i Norge. I mai reiser de til Portugal for å se fire nye forestillinger.
– Vi har filmet forestillingene, og tanken er å analysere kunstnerens interaksjoner med barna. Kroppsbevegelser, stemmebruk, ansiktsuttrykk. Dette er en forestilling som til dels inviterer barna inn, sier han.
Barna som så forestillingen var i alderen ett til to år.
– Barn vet jo ikke at det er noe som heter kunst og teater, og de aller fleste har aldri opplevd noe sånt, sier Knudsen, og legger til at de ikke har begynt å analysere materialet ennå.
– Men det som slår oss, og som vi har forsøkt å se litt etter, er i hvilken grad skuespilleren ga trygghet. Det er gjerne det det handler om for de aller minste barna. Vi gjorde blant annet en endring i forestillingen underveis: Fra at skuespilleren lå skjult inne i et slags egg, til at barna så at hun gikk inn der og gjemte seg. Da ble det etablert en helt annen trygghet. Det å gjemme seg og være skjult kan være morsomt for oss voksne, men for de små barna ble det et element av utrygghet.
Knudsen forteller at forestillingen ble spilt for fire ulike barnegrupper her i Norge. To av dem i Norlandia Vardefjellet barnehage.
– Stemningen i en barnegruppe kan variere veldig, og vi ser hvor stor betydning de voksne som er sammen med barna også bidrar til å skape en trygghet. Barna merker veldig godt om de voksne er nysgjerrige og opplever glede, og da smitter det veldig over. Barna som er så små og ordløse sanser på en veldig omfattende måte, og tar inn inntrykk både fra det som skjer i samspill med kunstnere og omgivelsene rundt.
Selv har Knudsen tidligere blant annet forsket på barns spontane sang og lek med sanger. Leif Hernes, som også er en del av forskergruppen, har selv jobbet med barn og teater gjennom mange år.
– Dette er ikke et veldig stort prosjekt. Det er støttet med EØS-midler til reisevirksomheten, men vi bruker av vår egen forskningstid. Vi skal publisere en artikkel sammen med det portugisiske miljøet, og reise på noen konferanser. Men alt skal gjøres i løpet av 2020, forteller Knudsen.
Han opplevde å bli rsvært godt mottatt i barnehagene.
– Folk blir overrasket over at man kan presentere kunst for så små barn. Men barnehagene blir veldig glade når de hører at dette er for småbarna. Tematikken i forestillingene er også noe småbarnsforeldre kjenner sge veldig godt igjen i: At man kommuniserer ved ansiktsuttrykk og imitasjon, slike ting man kjenner igjen fra mor-barn-samspillet. Det handler om omsorg.
– Mer kunst og estetikk i barnehagen
– Det er så mye fokus på realfag, kartlegging og resultater, også i barnehagen, så de estetiske fagene har forsvunnet litt. Derfor føler vi oss veldig heldige som fikk besøk av denne forestillingen, sier Christine Haver Dokka, som håper opplevelsen kan bidra til å få mer kunst og estetikk inn i barnehagehverdagen.
– Forestillingen gjorde virkelig inntrykk på oss, vi flyter litt på den ennå. Vi ser også at den har bidratt til at leken har endret karakter på småbarnsavdelingen. Da ser man hvor viktig dette er, i en tid der det snakkes veldig mye om bemanning og rammevilkår.
Dokka forteller at hver av forestillingene har ulik karakter - siden barna er sterkt medvirkende.
– Selve forestillingene handlet om hvordan barna samhandler med skuespillerne. Det handler om så mye: Om språk, som ikke bare er ordene vi ser, men om hvordan musikk i aller høyeste grad er kommunikasjon.
Norlandia Vardefjellet barnehage har sju avdelinger, og i alt 54 barn under tre år. Barnehagen ligger nært flotte skogsområder og turstier, som barnehagen benytter flittig. Dokka minner om den norske barnehagemodellen, der musikk, dans og kunst i utgangspunktet har en viktig rolle.
– Samtidig har fokuset skiftet litt. Derfor er det spesielt morsomt å få lov til å være en del av noe som dette, som handler om å lære mer om barn og kommunikasjon gjennom kunsten.
