– Dette er en helt unik satsing for å styrke kvaliteten i barnehagene

Det omfattende arbeidet startet i 2015, og ble rullet ut i barnehagene fra høsten 2016.

– Men har det virket? 

– Ja, vi er blitt en bedre barnehage. Vi er blitt bedre voksne på jobb. Kvaliteten i relasjonene og samspillet mellom voksne og barn er blitt bedre. Vi jobber mer strukturert og riktig.

Det slår virksomhetsleder Annette Halvorsen Skjæveland i Øygard barnehage fast. Sammen med de pedagogiske lederne Olene Molde og Eva Hetland forteller hun hvordan de har arbeidet for å bli en utviklingsstøttende barnehage. 

Den kommunale barnehagen har i dette barnehageåret 124 barn fordelt på åtte avdelinger: Tre småbarns- og fem storebarns avdelinger. Øygard er en Reggio Emilia-inspirert barnehage, og utgjør sammen med Gravarslia og Vatne barnehager den kommunale virksomheten Austsida-barnehagene. 

– Enkelte ting har vi vært gode på hele veien. Men når man blir målt, er det lettere å se hva vi kan bli bedre på. Den utviklingsstøttende barnehagen har vært et godt verktøy for å sette ting i system, og har endret måten vi jobber på. 

Kvalitetsløft i alle barnehagene

Kort fortalt har Den utviklingsstøttende barnehagen (USB) utgangspunkt i et forskningsprosjekt, utarbeidet som et samarbeid mellom ulike faggrupper i Sandnes kommune og forskere ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, region Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). Utgangspunktet er at barnehagekvalitet virker direkte inn på barns trivsel og utvikling - og at kvaliteten i norske barnehager i for stor grad varierer. I 2014 hadde så mange som 60 prosent av de ansatte i norske barnehager ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe med barn (SSB). 

I tillegg rapporterer flere barnehagelærere selv at de føler de har for liten kompetanse og kunnskap knyttet til arbeidet med de minste barna i barnehagen (Haug, 2014). Det er derfor et behov for et systematisk kompetanseløft blant ansatte i norske barnehager, står det i en rapport om USB, som nylig ble presentert for Sandnes-politikerne. 

Dermed måtte kvaliteten opp på et felles, høyt nivå, var tanken. Fra 2015 ble tiltaket tidlig innsats i barnehagen tatt inn som et eget punkt i økonomiplanen. 

– Sandnes kommune tok kontakt med Spedbarnsnettverket, som er en del av RBUP Øst og Sør. De tok igjen kontakt med oss. Vi hadde allerede søkt om midler til forskning knyttet til kvalitetsheving i barnehagen, med tanke på å utarbeide en modell. Vi fikk ikke forskningsmidler, men gikk i stedet inn i et samarbeid med Sandnes kommune. 

Det sier Elisabet Solheim, forsker i Seksjon forskergruppe folkehelse og forebygging ved RBUP. Hun er spesialist i klinisk psykologi og har en PhD i psykologi fra NTNU. Hennes doktorgrad inngikk som en del av studien Tidlig trygg i Trondheim og undersøkte barnehagens betydning for barns utvikling, med vekt på voksen-barn relasjonen. Utvikling av et enda bedre barnehagetilbud inngår som en viktig del av arbeidet hun gjør i dag.

– Sandnes kommune ville prøve dette ut i praksis, som en pilot, og har i stor grad vært med på å utvikle og driftet dette selv. Vi har bidratt med skjelettet og måten å tenke på, og vært en faglig støtte underveis - samt at vi har introdusert dem for CLASS-metoden, som både er en måte å måle og styrke kvalitet på. I tillegg har vi drevet følgeforskning. Hver barnehageavdeling er blitt observert to ganger i løpet av satsingsåret, hver høst og vår, og siden har vi sett på endringene i kvalitet og hatt ansvar for selve evalueringen, sier hun. 

Unik satsing

Det er 29 kommunale og 37 private barnehager i kommunen, mens barnetallet fordeler seg omtrent likt mellom kommunale og private. Alle barnehagene i Sandnes kommune har blitt invitert til å delta i satsingen; for de kommunale er det ikke et valg. I løpet av barnehageåret 2018/2019 er alle de kommunale og rundt 80 prosent av de private barnehagene i kommunen i gang.

–  Det de har fått til i Sandnes er veldig unikt, det er spesielt med så stor deltagelse. Ikke bare ser de at dette er viktig, men også at det lar seg faktisk gjøre innenfor de rammene de jobber med. Det har nok vært avgjørende at dette er så godt forankret hos kommunaldirektøren og hennes stab. Det er gjerne slik at man trenger noen ildsjeler og ambassadører, sier Elisabet Solheim. 

Prosjektet er stort både i innhold og omfang, og har som mål å styrke alle de ansattes kunnskap og kompetanse -  og med det sikre en standard for kvalitet og barnehagebasert praksis i tråd med barnehageloven, rammeplanen og kunnskap om barns utvikling. 

– Alle de ansatte er et nøkkelord, og noe både kommunen og vi var veldig bevisst på. I barnehagene er det ofte slik at det er styrere og pedledere som drar på kurs, mens de som har minst formell kompetanse er de som gjerne får minst påfyll. Det har også vært viktig at barnehagene har kjent at dette treffer og er nyttig. For det er litt merarbeid, og en ny måte å tenke og jobbe på.

Les hele rapporten her. 

Startet med blanke ark

Den første gruppen barnehager startet sitt satsningsår høsten 2016. Øygard barnehage startet høsten 2017, som en del av den andre puljen. 

– Vi visste ikke så mye om hva vi gikk til, og startet med blanke ark, sier Eva Hetland. 

Barnehagene fikk i stor grad frie tøyler for hvordan de skulle jobbe med implementeringen, men rammeverket, strukturen og hjelpemidlene var klart. Hver barnehage skulle lage sin plan for arbeidet.

For barnehagene har satsingsåret (kunnskapsløftet) bestått av:

• Felles kunnskapsplattform gjennom fagdager for alle ansatte om barns sosio-emosjonelle og kognitive utvikling.
• Fordypningsdager for utpekte ansatte i alle barnehager med særskilt «USB-ansvar», kalt CLASS-veiledere.
• Egne samlinger for ledergruppene i barnehagene.
• Observatøropplæring av Classroom Assessment Scoring System, CLASS. (Observatørene er rekruttert fra barnehagene, FBU, Styrket bhg og PPT).
• Observasjon av omsorgs- og læringsmiljøet i den enkelte avdeling samt skriftlige tilbakemeldingsrapport og muntlig tilbakemelding ved hjelp av scoringsmetodikken CLASS.
• Eget utviklet veiledningsmateriell og avdelingsvis oppfølging / veiledning.
• E-læringsprogram for alle barnehager (utviklet i samarbeid med RBUP).

Eva Hetland er sammen med Olene Molde CLASS-veileder i Øygard barnehage. Det betyr at de er frikjøpt to dager i måneden for å jobbe med implementeringen av den nye arbeidsmåten.

De ekstra kostnadene ligger inne i kommunebudsjettet. Sandnes kommune bruker rundt fem millioner kroner i året på kvalitetshevingen. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Rundt 80 prosent av kostnadene går til vikarmidler i oppstartsåret, for å frikjøpe CLASS-veilederne og til når ansatte skal på samlinger og slike ting, sier fagleder for oppvekst, barn og unge i Sandnes kommune, Birthe Holm. Sammen med kollega Gudrun Skancke Eriksen er hun ansvarlig for driften av satsingen. 

USB er inne som en del av kommunes driftsbudsjett, og dermed inne i økonomiplanen for 2019-2022. Etter at satsingsåret er over, får barnehagene fremdeles dekket ti prosent av lønna til CLASS-veilederne. 

Det understreker formålet: USB skal ikke være et prosjekt som er ferdig etter et år med fokus på kvalitetsheving: Tanken er at dette skal føre til et permanent kvalitetsløft i alle barnehagene i kommunen. 

– Vi er stolte over hva vi har fått til av kvalitetsstandarder  og kvalitetsforbedringer for barn i Sandnes-barnehagene, sier Holm. 

Systematisk jobbing

Satsingen er bygget opp som barnehagebasert kompetanseutvikling. Oppleggene som har vært tilrettelagt for alle ansatte, har tatt for seg tema som barns sosioemosjonelle utvikling, barns læring og kognitive utvikling - og sårbare barn og de aller minste i barnehagen. I tillegg har det vært undervisning direkte rettet mot lederne. Den har tatt for seg foreldresamarbeid/den nødvendige samtalen og ulike tema innen ledelse: Implemeteringsteori, tilbakemeldingskultur og sammenhengen mellom rammeplan og CLASS.

– Hvordan fungerte dette i praksis i barnehagen? 

– De dagene vi har vært frikjøpt, har vi brukt til å legge planer for hvordan vi best mulig skulle få dette på plass i barnehagen, og hvordan vi skulle strukturere møter og opplæring. Vi har gjort veldig ulike ting for ulike deler av personalgruppen, forklarer Molde.

Sammen med Hetland forteller hun hva som har vært avgjørende for å lykkes: 

– Uansett om metoden har vært e-læringsprogrammer, rollespill, fagdager eller film, har det blitt jobbet systematisk med USB. Vi har lært av hverandre mellom avdelinger, og vi har lært av de andre barnehagene. Denne felles plattformen gjort noe med hele personalgruppa. Vi snakker samme språk, sier Molde, og legger til: 

– USB har vært, og er fremdeles tema på planleggingsdager og i ulike møter innad i barnehagen. 

Å styrke vi-følelsen har også vært viktig i barnehagen. 

– Vi har vært veldig opptatt av å hele veien ha en god dialog med de andre i personalet. Det er ikke oss og dem, men vi det handler om. Da er det viktig at alle er delaktige. På samme måte som at når vi fikk inn noen nyansatte og noen som hadde vært ute i permisjon i fjor høst, fikk de også opplæring, sier Hetland. 

Samtidig som barnehagen jobbet med USB, kom den nye rammeplanen. Den ble også en viktig del av arbeidet. 

– Vi finner igjen ting vi jobber med i USB i rammeplanen. De to utgjør samlet en solid grunnmur for arbeidet vi gjør, og vi jobber systematisk med det.

Felles kunnskapsplattform

Erfaringene fra Øygard barnehage er mange av de samme som fra resten av barnehagene.

Slik oppsummeres noe i rappporten: 

Deltakere på tvers av ansattgrupper og faglig bakgrunn ga uttrykk for at de hadde hatt et godt faglig utbytte av satsingen og den systematisk metoden for å jobbe med kvalitet. I alle gruppene ble det uttrykt at det nå kjentes som om man hadde oppnådd en atskillig mer felles kunnskapsplattform i personalgruppen.

Flere deltakere snakket om at det man har fått et felles språk har gjort det enklere å jobbe målrettet sammen om å oppnå endringer man ønsket seg i avdelingen. Det forenklet også samarbeid mellom avdelingene. Man hadde fått et nytt utgangspunkt for samarbeid på avdelingsnivå, barnehagenivå og kommunalt nivå.

Birthe Holm sier dette sitatet fra en pedagogisk leder er beskrivende: 

«Du blir mer bevisst på hvordan du bruker åpne spørsmål til barnet. (…) Du tenker at det er små barn og at «de ikke kan svare deg». Så du tenkte ofte du skulle stille ja/nei spørsmål, men det er ikke sånn. Når du stiller (spørsmål) , så får du respons. Du må ikke tenke at de er små og ikke kan svare. Vi så veldig stor utvikling i språk. Det var der vi scoret lavt (..) .Men nå har vi blitt mye bedre og alle har blitt velig bevisste på hvordan de  snakker til unger. Selvsnakk og parallellsnakk, som du ikke tenkte over før. (…) Vi hører at assistentene bruker det:  «Nå tar jeg kosten og koster. Nå skal jeg vaske en tallerken.» Så gir jeg en tommel opp, det er viktig at ped leder gir tilbakemelding til andre, bekrefter at det er riktig, og at det er som  i e-læringen vi har gått igjennom.»

Allerede nå kan man slå fast at USB-strukturen er innarbeidet i alle nivå: Fra samtlige ansatte i barnehagen, via pedledere, CLASS-veiledere og styrere, til kommunaldirektøren og fagstaben. 

Jobber annerledes

– Hva er gjør dere annerledes nå enn før? 

– Det handler mye om måten vi har dialog med barna på. Vi reflekterer mer over samtalene, og blir med det mer bevisste på blant annet å stille åpne spørsmål. Vi er blitt bedre til å utnytte for eksempel ventesituasjoner til å ha gode samtaler med barna og inkludere dem i større grad, oppsummerer trioen. 

De tre forteller også litt om hvordan bevisstheten har endret seg i personalgruppa: 

– Vi er blitt mye flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger. Både gode og mindre gode, det gjør oss bedre. Fokus er at vi skal være best mulig for alle barna. Det er også enklere å gi tilbakemelding når det er noe så konkret: Nå var du utviklingsstøttende er blitt et begrep alle kjenner innholdet i, sier Annette H. Skjæveland. 

I rapporten vises det til konkrete eksempler på endringer: Mens de ansatte er blitt bedre på å stille åpne spørsmål til barna, utvide barnas utsagn og bruke selvsnakk og parallellsnakk, ser man at det bidrar til at barna blir flinkere til å sette ord på følelser, og at det er enklere å få barna til å samarbeide. 

Øygard barnehage var for eksempel en av barnehagene som skåret lavt på språk i den innledende undersøkelsen. Nå jobber barnehagen målrettet med litteratur, der en forfatter er tema for de store barna, og en annen for de små. 

– Det handler om barnas initiativ og undring, som er viktig å spille videre på. Vi har plukket ut noen bøker fra hver forfatter, og legger en plan for hvordan vi skal jobbe med dem. Det tar litt ulike veier og har ulikt fokus på de ulike avdelingene, men samtidig får vi ideer og inspirasjon hos hverandre, sier Molde. 

Forsket på underveis

Elisabet Solheim ved RBUP har holdt tak i følgeforskningen underveis. Den inneholder både kvantitative resultater og fokusintervjuer som går mer i dybden. Hele 97 prosent av de avdelingene som til nå er i gang, deltok i forskningen.

Allerede et år inne i den nye måten å jobbe på, beskrives signifikante endringer. 

– Vi har ikke gjort systematisk forskning på den måten at vi har en kontrollgruppe å sammenligne med, men vi ser likevel resultater. Inntrykket er at dette er en snøball som har begynt å rulle, og Sandnes kommune ser også nytteverdien i denne måten å måle kvalitet på, sier hun. 

Følgende forskningsspørsmål ble undersøkt:

• Om relasjonskvaliteten og læringsmiljøet på hver avdeling ble bedre i løpet av barnehageåret (satsingsåret). Her ble scoringer fra CLASS-observasjonene analysert.
• Om faktorer ved barnehagen påvirket resultatet.
• Hvordan ansatte opplevde satsingen og arbeidet med kvalitetsforbedring basert på CLASS.

Majoriteten av både små- og storbarnsavdelinger oppnådde økt kvalitet. Dette betyr at barnehageansatte i løpet av det første året ytterligere forbedret sin støtte til barns emosjonelle og kognitive utvikling. Det er fra små til moderate endringer, men de er slett ikke ubetydelige. For en andel av avdelingene har skårene holdt seg stabile, i tillegg mange avdelinger som har opplevd en større endring, konkluderes det med i rapporten.

Selve observasjonene ble gjort av de ansatte selv: 

– Jeg har vært ute i andre barnehager for å observere, mens det har kommet noen fra andre barnehager for å observere oss. Alle barnehagene gikk gjennom de samme observasjonene før første fagdag, beskriver Olene Molde i Øygard barnehage.

Skal forskes videre på

Forskningsprosjektet som var utgangspunktet for satsingen, har fått 15 millioner kroner i støtte fra Norsk Forskningsråd. I løpet av fem år, fra 2017 til 2021, skal Solheim forske på 183 småbarnsavdelinger i syv kommuner og bydeler i Midt-Norge og på Østlandet. Prosjektet Trygg før tre er et samarbeid med RBUP Midt.

– Malen bygger på noe av det samme som i Sandnes, med noen tilleggskomponenter og endringer. Mens Sandnes jobber med hele barnehagen, har vi valgt å fokusere på de minste. Vi har også et større psykisk helse-perspektiv, sier Solheim. 

Hun har hatt god nytte av samarbeidet med Sandnes i det videre arbeidet: 

– Det viktigste er at barnehagene ser at dette er mulig å gjennomføre uten at det krever en enorm ekstra innsats, sier hun. 

Den utviklingsstøttende barnehagen i Sandnes har også vakt oppmerksomhet nasjonalt: 

– Pål Roland og Sigrun Ertesvåg ved UIS/Læringsmiljøsenteret har nylig gitt ut en bok om implementeringsarbeid i barnehager. I boka beskrives kort satsingen i Sandnes og forfatterne hevder at arbeidet i innhold og omfang er unikt i landssammenheng. Det er vi også stolte over, sier fagleder Birthe Holm i kommunen, og legger til at de har innledet dialog med Universitetet i Stavanger med tanke på et videre samarbeid - både faglig og på sikt også med tanke på videre forskning.