Forsker på hvordan barnehagekvaliteten kan bli bedre for de aller yngste

Hovedmålet med forskningsprosjektet Trygg før 3 er å fremme god barnehagekvalitet for ett- og to-åringer, opplyser prosjektleder og forsker i RBUP Øst og Sør, Elisabet Solheim Buøen.

– Dette skal gjøres gjennom å fokusere på positivt samspill mellom ansatte og barn i vanlige hverdagssituasjoner i barnehagen. Vi ønsker å se om en barnehagedrevet, multikomponent-modell for kvalitetsutvikling har positiv effekt på kvaliteten på småbarnsavdelingene som deltar i prosjektet. Vi ønsker også å se om en eventuell kvalitetsheving vil komme de minste barna i barnehagen til gode i form av økt trivsel, bedre utvikling og psykisk helse, sier hun.

– Per i dag foreligger det i Norge ingen modell for å måle og følge samspillskvalitet i barnehagen over tid. Vi har lyst til å teste ut modellen for å finne ut om den kan bidra til å øke kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn, og om det i det hele tatt lar seg gjøre innenfor de rammebetingelser barnehagene har, forteller Buøen.

– Hjernen er spesielt påvirkbar de første årene

Prosjektet, som startet opp i 2017, er et samarbeid mellom RBUP Øst og Sør, RKBU-Midt og Handelshøyskolen BI. Med seg på laget har Buøen professor May Britt Drugli i RKBU-Midt og førsteamanuensis Ratib Lekhal ved BI.

– Hvorfor har der valgt å fokusere på de aller yngste barnehagebarna?

– En av grunnene til at vi har satt i gang dette prosjektet er at det lenge har vært en økning av små barn i barnehage i Norge. Mange ansatte rapporterer at de mangler nødvendig kunnskap for å møte barn under tre år på gode nok måter, selv om kompetansenivået nok har blitt litt bedre de siste årene, sier Buøen.

– Dette er også en periode hvor hjernen er spesielt påvirkbar. Hvordan hjernen bygges de første tre årene kan ha betydning for hvordan man tar til seg læring senere. Det som foregår i hjemmet betyr aller mest, men siden barna tilbringer mye tid i barnehagen betyr det som foregår der også mye. Barnehager med god samspillskvalitet, kan fremme psykisk helse og utvikling i en livsfase hvor hjernen er ekstra påvirkbar, sier hun.

Fokus på prosesskvalitet

Hele 183 småbarnsavdelinger fordelt på 81 barnehager fra 7 kommuner eller bydeler i Oslo-regionen og Midt-Norge, deltar i forskningsprosjektet. Det utgjør totalt 1598 barn og 828 ansatte, opplyser Buøen.

– Vi har valgt å fokusere på prosesskvaliteten fordi tidligere forskning har vist at det er det som har størst direkte innvirkning på barns trivsel, utvikling og psykiske helse, sier hun.

Når man snakker om barnehagekvalitet, snakker man gjerne om struktur- og prosesskvalitet. Strukturkvalitet handler om rammene rundt det daglige arbeidet som foregår i barnehagen: Personaltetthet, inne- og uteareal, gruppestørrelse, personalets kvalifikasjoner.

Prosesskvalitet inkluderer faktorer som har med barnets daglige erfaringer i barnehagen å gjøre: Utviklingsstøttende voksen-barn relasjoner, barn-barn relasjoner som fremmer tillit og sosiale ferdigheter, tilpassede aktiviteter, pedagogisk innhold, stimulering og kontakt.

– Voksne har ansvar for kvaliteten på relasjonen

– Vi fokuserer på kvalitet på gruppenivå - på samspillet. Det er mye fokus på de voksne siden det er de som har ansvar for kvaliteten på relasjonene: Tar de voksne initiativ? Støtter de språket? Vi ser også på hvordan dette blir tatt imot av barna. Hvis det den voksne gjør ikke blir godt mottatt av barnet blir ikke kvaliteten høy, sier Buøen.

Når de voksne er gode vises det på barna, mener hun.

– Vi måler emosjonell og atferdsmessig støtte: Hvor god man er på å ta barns perspektiv, være en støttende voksen, være i forkant og legge til rette for at barn kan samarbeide. I hvilken grad barn blir møtt på følelser og får hjelp til å regulere følelser, støtte til læring og tilbakemeldinger. Vi ser på om og hvordan de voksne oppmuntrer og legger til rette for dybdelæring, sier forskeren.

Får veiledning

Kvaliteten på småbarnsavdelingene måles tre ganger i året.

– Målingene gjennomføres av sertifiserte barnehageansatte med observasjonsmetoden CLASS (Classroom Assessment Scoring System – CLASS-toddler), sier Buøen.

Åtte kvalitetsdimensjoner måles: Positivt klima, negativt klima, ansattes sensitivitet, evne til å ta barnets perspektiv og reguleringsstøtte på den ene siden. Og tilrettelegging for læring og utvikling, kvalitet på tilbakemeldinger og språkstøtte på den andre.

Avdelingene som helhet, ikke enkeltpersoner, får en score på en skala fra 1-7 på hver av kvalitetsdimensjonene.

– Avdelingene får en kvalitetsprofil tre ganger i året. Basert på denne får de ansatte systematisk veiledning fra de pedagogiske lederne på sin avdeling ti ganger i løpet av barnehageåret, sier Buøen.

– De pedagogiske lederne får selv ti veiledningstimer i året av mentorer - ansatte i PPT eller i kommunen - både på hvordan de jobber på avdelingen og hvordan de veileder, forteller forskeren.

• Les også: – Dette er en helt unik satsing for å styrke kvaliteten i barnehagene

Måler kortisolnivået

I tillegg til observasjon av kvalitet på småbarnsavdelingene, er det sendt ut spørreskjema til foreldre og ansatte i barnehagene for å innhente informasjon om de ansatte, barnehagene og avdelingen de arbeider ved, foresatte og foresattes og ansattes opplevelse av barnets utvikling, trivsel og psykiske helse.

Forskerne måler også stresshormonet kortisol i spyttet hos et tilfeldig utvalg på 300 barn.

– Siden barna er så små, kan de ikke selv si noe om hvordan de har det i barnehagen. Å måle kortisol er en måte å få frem barnets stemme på. Nivået på stresshormonet kortisol kan si noe om hvor stressende det er for barn både å begynne i barnehagen, å gå i barnehagen og om kvalitet påvirker hvordan stressnivået endrer seg i løpet av dagen, forteller Buøen.

Ikke strenge inspektører

Siw Skorgen Kulen er styrer i Lommedalen barnehage avd. Bærums Verk, som har deltatt i Trygg før 3 dette barnehageåret. Hun er sertifisert som CLASS-observatør og har vært rundt i barnehager i Bærum kommune for å observere kvaliteten på småbarnsavdelingene som er med i prosjektet.

– Det har vært veldig spennende. Vi observatører prøver å være vennlige, rolige og nøytrale, ikke strenge inspektører. Og vi tar imot de barna som er nysgjerrige på oss som sitter og noterer i hjørnet. Vi skal ikke bringe negativitet inn i rommet. Min erfaring er at de fleste ansatte slapper godt av og setter i gang gode lekeprosjekter med barna mens vi er der, sier hun.

– Tilbakemeldingsmøtene vi har hatt med avdelingene og styrer har vært veldig fruktbare. Det er alltid mye positivt å si, og vi observatører kommer med konkrete eksempler på hva man kunne ha gjort annerledes i enkelte situasjoner, forteller Kulen.

– Kvalitetskriteriene er implementert i det vi gjør

Barnehagen har én småbarnsbase som er med på prosjektet.

– Vi har fått med hele personalet og foreldrene, og har tro på at opplegget har positiv effekt, sier Kulen.

I løpet av høsten og vinteren har personalet på basen vært med på tre fagdager om småbarns behov. Pedagogisk leder har også hatt ti veiledningstimer med alle ansatte på basen i løpet av året der de har diskutert caser som omhandler de åtte kvalitetskriteriene, opplyser styreren.

– Dette arbeidet har pågått i snart et helt år og kvalitetskriteriene er blitt mer og mer implementert i alt det vi gjør i barnehagen, sier Kulen.

Styreren forteller at de blant har blitt mer bevisst på å gi systematisk språkstøtte også til de aller yngste barna som ikke har språk enda.

– Handler om å bli bedre på det vi allerede gjør

– Har det vært tidkrevende å delta i prosjektet?

– Ja, det er tidkrevende med alle skjemaer som skal leveres inn, men det er for en begrenset periode. Når forskningsprosjektet er over sitter man igjen med kunnskapen. Og vi har gode oversikter og oppslag på veggen med hva vi må legge vekt på, for eksempel når det gjelder å skape et positivt klima, sier styreren.

– Vi ser at dette arbeidet er relevant for barna. Prosjektet dreier seg om å sikre trygt og godt samspill mellom voksne og barn og å tilrettelegge for læring og utvikling. Det handler om å bli enda bedre på det vi allerede er gode på, og sørge for at det er god kvalitet i alle ledd og at alle ansatte i barnehagen fremmer barns læring og utvikling, sier Kulen.

To grupper

For å kunne svare på om Tygg før 3-modellen har effekt på kvaliteten, har forskerne delt deltakeravdelingene inn i to grupper.

– Halvparten av småbarnsavdelingene har jobbet med modellen i barnehageåret 2018/2019, mens den andre gruppen må vente til barnehageåret 2019/2020, forteller Buøen.

– Når vi kommer til 2020 vil vi i tillegg måle hvordan det går hos de avdelingene som fikk modellen først; har den eventuelle økte kvaliteten holdt seg ett år etter? sier hun.

Også gruppen som skal i gang med modellen høsten 2019 har blitt målt tre ganger dette barnehageåret, men uten at de har fått tilbakemelding og veiledning.

– Dette gjør vi for å kunne sammenligne barnehagene som har hatt modellen dette barnehageåret med de som ikke har hatt den, sier Buøen.

Spent på resultatene

Data fra de første kvalitetsmålingene er samlet inn, men forskerne har ikke begynt å se på dem enda, opplyser Buøen som er veldig spent på hva datamaterialet vil vise.

– Dersom det viser seg at kvaliteten på de småbarnsavdelingene som har jobbet etter kvalitetsutviklingsmodellen blir bedre sammenlignet med de småbarnsavdelingene som fortsetter som før, vil vi kunne si at vi har en modell for kvalitetsutvikling som har effekt, avslutter Buøen.