– Kan gi viktig innsikt i de utfordringene personalet står i

Hvordan opplever de ansatte rammevilkårene for arbeidet i barnehagen?

Det ønsker Steinnes og forskerkollegene Lise Hannevig fra Universitetet i Sørøst-Norge og Birgitte Ljunggren fra Dronning Mauds Minne Høgskole å finne ut av.

Før sommerferien sender de ut en spørreundersøkelse til landets barnehager der de ber pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter svare på spørsmål, blant annet om rammer for det pedagogiske arbeidet, arbeidsdeling og kompetanse.

– Undersøkelsen kan gi viktig innsikt i de utfordringene personalet i barnehagene står i, sier Steinnes som er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.

Følger opp tidligere undersøkelse

For 10 år siden disputerte Steinnes med avhandlingen «Profesjonalitet under press? Ein studie av førskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og samarbeidet med assistentane».

Avhandlingen bygget på en nasjonal survey innhentet gjennom MAFAL-prosjektet (Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg), gjennomført i 2010.

– I MAFAL-prosjektet sendte vi ut en undersøkelse til et stort antall barnehager og fikk svar fra mange barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Det ga oss veldig god innsikt i arbeidsdelingen i barnehagene og hvordan de ulike ansattgruppene vurderte egen og hverandres kompetanse, forteller Steinnes.

– Hva fant dere den gang?

– Når vi spurte assistenter, fagarbeidere og barnehagelærere om hvordan de vurderte egen kompetanse, så viste undersøkelsen at de ulike gruppene vurderte sin egen kompetanse ganske likeverdig. Det som også var interessant var at barnehagelærerne vurderte assistenter og fagarbeidere som like kompetente som dem selv. De løftet altså i mindre grad frem sin egen kompetanse, sier Steinnes.

– Vi stilte blant annet spørsmål om kompetanse i å legge til rette for lek, som er sentralt i barnehagelærerutdanningen. Der svarte barnehagelærerne at de mente assistenter og fagarbeidere kunne gjøre dette like godt som dem.

Steinnes konkluderte derfor i doktoravhandlingen med at barnehagelærerne i liten grad var opptatt av å synliggjøre egen kompetanse.

– I det lå det også et dilemma som jeg tror fortsatt eksisterer: Når barnehagelærerne er i mindretall, får de et stort ansvar for å sørge for kvalitet og løfte personalet og personalets kunnskap og kompetanse. I dette arbeidet virket det nesten som at barnehagelærerens kompetanse ble usynliggjort, sier Steinnes.

Etter bemannings- og pedagognormen

Nå er Steinnes og forskerkollegene i ferd med å legge siste hånd på en ny spørreundersøkelse, som bygger videre på surveyen fra MAFAL-prosjektet.

– Vi finner det svært interessant å undersøke temaet på nytt for å få innsyn i eventuelle endringer i de siste 10-14 årene, sier Steinnes.

– Hvorfor akkurat nå?

– Jeg har lenge tenkt at det hadde vært interessant å undersøke status etter at man fikk på plass bemannings- og pedagognormen. I dag er det flere barnehagelærere i barnehagene enn da forrige undersøkelse ble gjennomført. Hvilke utslag gir det?

Steinnes ble derfor svært glad da Lise Hannevig tok kontakt under en forskningskonferanse høsten 2022, og spurte om hun ville være med på å gjennomføre undersøkelsen på nytt.

– Siden jeg fullførte avhandlingen min er det gjort noen lignende undersøkelser. En del av dem stadfester mine funn mens andre finner andre ting. Felles for mange av disse studiene er at det er kvalitative undersøkelser med få informanter. Vi opplever at vi mangler det store bildet og ønsker derfor å sende ut en spørreundersøkelse til alle barnehager i Norge for å få en oversikt over tilstanden slik den er nå, sier forskeren.

Under press

«Profesjonalitet under press?» var navnet på avhandlingen Steinnes leverte for ti år siden. Hun tror ikke presset på de som jobber i barnehage i dag har blitt noe mindre.

– De skal levere høy kvalitet samtidig som rammene for å levere kvalitet kanskje ikke er til stede. Når vi ser at mange barnehageansatte slutter eller vurderer å slutte, samtidig som søkertallene til barnehagelærerutdanningen går ned, er det viktig å få kunnskap om rammevilkårene for de ansatte i barnehagen. Vi vil undersøke hvordan de selv opplever disse rammevilkårene.

– Spørreskjemaet som skal sendes ut, er delt inn i spørsmål blant annet omkring arbeidsdeling. Hvordan foregår arbeidsfordelingen i barnehagen? Basert på kompetanse, vaktplan eller tilfeldig? Det er også en rekke spørsmål knyttet til hvordan de ulike ansattgruppene oppfatter egen og hverandres kompetanse. Og ikke minst om hva som legger føringer for det pedagogiske arbeidet med barna. Her vil det være spørsmål om ytre faktorer, for eksempel eventuelle pålegg fra eiere om å gjennomføre kartlegginger, ta i bruk programmer eller bestemte pedagogiske opplegg, forteller Steinnes.

Undersøkelsen vil også inneholde spørsmål om ledelse, opplyser hun.

– Ledelse var ikke tema i den forrige undersøkelsen, men er inkludert denne gangen som følge av at man har fått flere barnehagelærere på én avdeling eller base. Her er det interessant å undersøke rollefordelingen mellom likestilte pedagogiske ledere og mellom pedagogiske ledere og barnehagelærere.

Grunnlag for utvikling

Undersøkelsen skal etter planen sendes ut i løpet av juni.

– Vi tenker at dette er en viktig undersøkelse for feltet og håper at vi får så mange svar at vi kan si at den har god nok kvalitet, sier Steinnes.

– Målet er at kunnskap fra undersøkelsen skal kunne brukes som grunnlag for interne diskusjoner i barnehagene, men også i utdanningen og som grunnlag for politikkutforming, avslutter hun.