Er du sjef og lar deg stresse av å ha for mye å gjøre - så mye at du ikke klarer å være fullstendig til stede i situasjonen og tilpasse deg denne? Da sliter du sannsynligvis også med å ha et godt forhold til de ansatte.
Det viser en fersk studie fra Oslo Met. Forskerne gjennomførte studien med spørreundersøkelser blant 186 medarbeidere og 93 ledere i barnehagesektoren.
– Når en leder må bruke mye tid på å håndtere at de har altfor mye å gjøre, vil det være mindre tid igjen til å skape et godt forhold til de ansatte, sier ledelsesforsker og en av dem som har jobbet med studien, Karoline Kopperud.
Kopperud forklarer med et eksempel: En leder og en medarbeider er i en samtale som er viktig for medarbeideren. For eksempel at sjefen kommer med en tilbakemelding. Hvis lederen samtidig bruker mye energi på å tenke på alt som skulle vært gjort, og ikke klarer å gi medarbeideren sin fulle oppmerksomhet, vil dette føre til en dårligere relasjon.
– Tidligere studier har vist at lederes stressopplevelser i verste fall kan føre til utagerende oppførsel og destruktiv ledelse, som for eksempel mobbing av medarbeidere, sier Kopperud i en sak publisert på forskning.no, som omtalte studien først.
Kan trenes på
Er du tvert imot god til å takle stress, er det en helt annen sak: Høy grad av det forskerne kaller psykologisk fleksibilitet, gjør at du er bedre rustet til å stå i vanskelige situasjoner.
Psykologisk fleksibilitet betyr at du klarer å være fullstendig til stede i situasjonen du er i, samtidig som du tilpasser deg med utgangspunkt i dine grunnleggende personlige verdier.
Det kan man trene på å bli god til.
– Det handler mye om å klare å akseptere og så gi slipp på problematiske tanker og følelser, og heller konsentrere deg om det som skjer her og nå. Det minner mye om det vi kaller oppmerksomt nærvær, eller mindfullness. Men når du er stresset, er ikke dette like lett, sier Kopperud, og fortsetter:
– Vi kan se på det som at vi skrur ned volumet på våre egne tanker. Du må klare å snu deg rundt og gi fullverdig oppmerksomhet mot den du møter.
Samtidig sier hun at det å trene opp psykologisk fleksibilitet ikke bare handler om å trene på oppmerksomt nærvær. Det er også viktig å bli bevisst på de personlige verdiene du har, og hva du ønsker å få ut av rollen din, for eksempel som leder.
Undersøkt barnehageledere
– Hvorfor har dere undersøkt dette akkurat i barnehagesektoren?
– Stuidien har utgangspunkt i en masteroppgave til en student jeg var veileder for, og som jobbet i barnehage. Samtidig er det et veldig fint utvalg å undersøke, en sektor der det har vært mange endringer som påvirker arbeidsbelastningen, sier Kopperud, og forteller at det samtidig var vanskelig å definere hvem som var ledere i sektoren. Derfor består utvalget ledere av både pedledere og styrere, mens medarbeidere er alle de andre.
– Har yrkesgruppen hatt noe å si for resultatet, eller at det var mange kvinner blant deltagerne?
– Det er vanskelig å si når vi ikke har hatt noe annet utvalg å sammenligne med. Men hvis vi ser på tidligere forskning på utbrenthet blant ledere, ser vi lignende resultater.
Planlegging for ledelse
– Hvor enkelt eller vanskelig er det å ha oppmerksomt nærvær når du jobber med ledelse og samtidig har ansvar for en gruppe med barn?
– Jeg kan forestille meg at det kan være en utfordring. Samtidig ser jeg for meg at når du jobber i en barnehage, jobber alle de ansatte med et felles mål som gir veldig mye mening. Det kan sikkert også virke samlende, sier hun, før hun legger til:
– Men samtalene mellom leder og medarbeider må organiseres på en annen måte. Det krever kanskje mer planlegging å få til en kontinuerlig feedback, som er viktig i relasjon til de ansatte.
– Var det noe i studien dere ble overraska over?
– Nei, egentlig ikke. Vi hadde en forventning om å få de resultatene vi fikk støtte for. Men en ting kom som en positiv overraskelse, og det er at de som deltok i undersøkelsen opplevde at arbeidsbelastningen var ok. Men for dem som opplevde at belastningen var for høy, og der det har en negativ påvirkning på relasjonen til de ansatte, så kan det å trene på psykisk fleksibilitet avhjelpe dette.
Sammen med professor Robert Buch og Christina Skogen har hun skrevet en forskningsartikkel om studien. Den skal publiseres i Journal of General Management i løpet av høsten.
De beste rådene
Men hvordan kan man så få bedre psykologisk fleksibilitet? Her er forskerens beste råd:
1. Tren på evnen til å være til stede her og nå. Det handler om å være mer observant på hva som skjer rundt oss og det vi kan erfare med våre fem sanser.
2. Ikke overtolk det som skjer i situasjonen. Slutt å gruble rett og slett. Tankene dine er ikke nødvendigvis et fasitsvar på det som foregår i en situasjon.
Dette handler ikke om å endre tankene vi har, men å endre forholdet vi har til dem. Alle tanker kan aksepteres, men trenger ikke å føre til handling.
3. Bli mer bevisst på dine egne verdier i den rollen du er i og hvordan disse kan hjelpe deg å navigere i ulike situasjoner.
