De fulgte tusen barn over ti år - nå får vi vite hva de har funnet ut

Forskningsprosjektet har fulgt over 1000 barn i Stavanger fra de var to og et halvt år og til de gikk i femte klasse.

Et av hovedmålene med Stavangerprosjektet – Det lærende barnet er at det skal bidra til økt kunnskap om barns utvikling innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder.

Prosjektet som gjennomføres av Universitetet i Stavanger i samarbeid med Stavanger kommune, startet opp i 2007. Torsdag og fredag arrangeres en avslutningskonferanse for å markere slutten på prosjektet og presentere hovedfunnene.

– Vi finner blant annet at det er stor spredning i hva barna mestrer innenfor språk, matematikk, sosial kompetanse og motorikk allerede når de er to og et halvt år, sier Elin Kirsti Lie Reikerås.

Hun er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger/FILIORUM - nasjonalt barnehageforskningssenter,  og prosjektleder for Stavangerprosjektet.

Her er flere hovedfunn fra prosjektet:

1. Utvikling innenfor språk, matematikk, sosial kompetanse og motorikk er tett knyttet sammen

– Det er særlig tette sammenhenger mellom språklige ferdigheter og sosial kompetanse, sier Reikerås.

Forskerne finner en sammenheng mellom barns språklige ferdigheter og sosial fungering allerede når de er to år og ni måneder gamle.

– Språket er helt sentralt for å kunne delta i lek og sosialt samspill. Vi finner at barna med sterke språklige ferdigheter har bedre sosial kompetanse og deltar mer aktivt i lek enn de med svake språklige ferdigheter, opplyser Reikerås.

Forskerne i Stavangerprosjektet finner i tillegg at gruppen av barn med svak motorikk også har svake matematiske ferdigheter, gruppen med middels motorikk har middels matematiske ferdigheter, mens gruppen med god motorikk også har gode matematiske ferdigheter.

– Så hvis et barn har svak motorikk er det også viktig å følge med på andre utviklingsområder som matematikk, sier Reikerås.

• Les også: – Toåringer med svakt språk faller ofte utenfor leken
• Les også: Svak motorikk kobles til svake matematikkferdigheter

2. Kjønnsforskjellene er tydelige i barnehagealder

Forskerne har også funnet ut at jentene har bedre ferdigheter enn guttene innen språk og matematikk når de er i barnehagealder. Jentene er mer selvstendige, de mestrer hverdagsferdigheter som påkledning bedre, er mer sosialt kompetente, leker mer med andre, og har bedre finmotorikk.

Forskerne finner i tillegg at gutter deltar mindre enn jenter i aktiviteter som lesing, sangleker og rollelek i barnehagen.

Bare innen grovmotorikk, regellek og mer avansert konstruksjonslek har jentene og guttene like gode ferdigheter når de er i barnehagealder, opplyser Reikerås.

– Vi har sett på om det er forskjell på gutter og jenters lekekompetanse. Da finner vi at jentene leker mer med andre, de har et rikere lekerepertoar, de tar mer initiativ til lek og de blir oftere foretrukket som lekepartnere enn guttene, sier forskeren.

– Guttene deltar mindre i lek og språkaktiviteter. De deltar altså mindre aktivt i barnehagen enn jentene. Siden vi også vet at guttene har et svakere utgangspunkt ferdighetsmessig allerede før de er fylt tre år, kan det bli en ond sirkel hvis de heller ikke deltar i aktiviteter som fremmer utvikling og læring sosialt, språklig og på andre områder. De ansatte i barnehagen har en veldig viktig oppgave i å se alle barna og få dem med i lek og aktiviteter, sier Reikerås.

• Les også: Gutter mindre interessert i språkaktiviteter i barnehagen

3. Flerspråklige barn og norskspråklig utvikling

Datamaterialet fra Stavangerprosjektet viser at det ved to og et halvt års alder er stor forskjell på norskspråklige og flerspråklige barns ferdigheter i norsk språk.

– De norskspråklige barna har bedre norskferdigheter enn de flerspråklige barna. Denne forskjellen vedvarer gjennom hele barnehagealderen, sier Reikerås.

– Vår forskning viser også at flerspråklige barn har svakere sosial kompetanse enn de norskspråklige barna når de er to og et halvt år, men denne forskjellen utjevnes når barna er fire og et halvt år.

Reikerås forteller at de også finner at mengden av norsk som snakkes i hjemmet har betydning for flerspråklige barns norskspråklige utvikling.

– Vi har delt barna inn i tre ulike grupper etter hvor mye norsk som snakkes i hjemmet. Gruppen der norsk i veldig liten grad brukes i hjemmet eller ikke i det hele tatt, har dårligere norskspråklige ferdigheter enn gruppene som bruker en del eller mye norsk hjemme. Det er ingen forskjell i norskspråklige ferdigheter mellom de to sistnevnte gruppene, sier forskeren.

4. Gruppen av barn med svake ferdigheter

– Mange av barna med svake ferdigheter ved to og et halvt års alder er ikke i den svake gruppen to år senere, men en del av disse barna finner vi igjen blant de svakeste i skolen. Det kan derfor se ut som at barnehagen har gjort noe eller at det har skjedd andre ting i løpet av barnehageperioden – vi vet ikke helt hva – som gjør at barna kommer ut av den svake gruppen. Men dette blir ikke holdt ved like og dermed faller de tilbake igjen til den svake gruppen når de går i andre klasse, sier Reikerås.

De barna som hadde svake ferdigheter gjennom hele barnehagealderen finner forskerne i stor grad også igjen i de svake gruppene i skolen, opplyser Reikerås.

– I forhold til regneferdigheter i skolen finner vi at gruppen som hadde svake ferdigheter i matematikk når de var to og et halvt år, har svakere resultater både i andre og femte klasse enn de med middels og sterke matematiske ferdigheter når de var to og et halvt år, sier forskeren.

Her finner du alle publikasjonene fra Stavangerprosjektet.

Barnehageansatte observerte barna

Reikerås mener Stavangerprosjektet er unikt på flere måter.

– Vi har fulgt barna fra mye yngre alder enn det som har vært vanlig. I tillegg har vi fulgt dem veldig lenge, helt fra de er under tre år og til de er ti år, sier Reikerås.

– Måten vi har samlet inn data på i barnehagen, er også unik. Det er de ansatte i barnehagene som har observert barna, og de har observert barna over tid. Vi har vært ute etter funksjonelle ferdigheter, altså det barna virkelig kan og hvordan de bruker disse ferdighetene i hverdagsaktiviteter og lek. Vi ønsket å bruke observasjon som metode og ikke testing fordi det er mer skånsomt for barna. Da unngår man at det kommer fremmede forskere inn i barnehagen, og at barna tas ut av vanlig aktivitet.

– Har blitt flinkere til å se enkeltbarnet

Et av målene med Stavangerprosjektet er at prosjektet skal bidra til kompetanseheving hos personell i blant annet barnehage og skole.

Reikerås mener prosjektet har bidratt til kompetanseheving i deltakerbarnehagene.

– Vi har involvert alle ansatte i barnehagene. De har blitt kurset i flere runder, forteller hun.

– Barnehagene sier selv at de har blitt flinkere til å se enkeltbarnet og at de gjennom observasjon har oppdaget ting de ikke hadde sett før, sier Reikerås.

Forskeren opplyser at det for kullene i Stavangerprosjektet var en økning av oppmeldinger til PPT av barn i barnehagealder, men når barna kom på mellomtrinnet i skolen var det en nedgang.

– Det virker som om mange av barna har fått tidlig hjelp. Dette tror jeg henger sammen med at de ansatte i barnehagene har blitt bedre til å se. Vår intensjon er selvsagt ikke at barna skal kartlegges hele tiden, men at de som jobber i barnehage skal få et trenet blikk slik at de i hverdagssituasjoner kan fange opp om det er ting man kanskje bør undersøke nærmere, sier Reikerås.

– PPT melder både om tidligere og bedre begrunnede oppmeldinger, så det har vært en solid kompetanseheving i barnehagene på dette området, sier Reikerås.