Brekke Stangeland er universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) og har studert variasjon i og sammenhenger mellom språk og sosial fungering i barnehagen hos omlag 1000 to-treåringer.
Nylig disputerte hun for ph.d-graden ved Lesesenteret, UiS med avhandlingen Språklig mestring, lek og sosial kompetanse hos de yngste barna i barnehagen – en studie av variasjon og sammenhenger.
Stor variasjon i deltakelse i lek
Et av hovedfunnene i Brekke Stangelands avhandling er at det er sammenheng mellom barns språklige ferdigheter og sosial fungering (lek og sosial kompetanse) allerede når de er to år og ni måneder gamle.
Om Stavangerprosjektet
- Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres av Universitetet i Stavanger i samarbeid Stavanger kommune. Prosjektet startet opp i 2007 og skal avsluttes i 2018.
- Forskerne ser på barns utvikling fra de er 2 ½ år til de går i femte klasse. Prosjektet skal blant annet bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder.
- Prosjektet har to hovedfaser, en i barnehagealder og en i skolealder. I barnehagen blir barnas ferdigheter observert av barnehagepersonalet når de er 2 ½ og 4 ½ år, mens lærerne kartlegger barnas ferdigheter i lesing, skriving og regning når de går i andre og femte klasse. Drøyt 1000 barn har deltatt i prosjektet.
Du kan lese mer om Stavangerprosjektet her.
Forskeren fant at det er stor variasjon i barns deltakelse i lek i barnehagen, og at det er barna som har aller svakest språk – flerspråklige barn, flere gutter enn jenter, og barn med svært svake språkskårer – som faller utenfor sosialt i barnehagen.
I sitt doktorgradsarbeid har Brekke Stangeland brukt data fra Stavangerprosjektet – Det lærende barnet. Forskningsprosjektet har fulgt 1005 barn i Stavanger kommune fra barnehagen til 5. klasse. Det er de ansatte i barnehagen som har gjort observasjonene i tre måneder fra den dagen barna i studien fylte 2,5 år.
Brekke Stangeland fant at kun 11 prosent av barna med svakt språk ved to år og ni måneders alder lekte med andre barn og at kun 8 prosent av disse barna ble værende i lek. Til sammenligning lekte henholdsvis 70 og 88 prosent av barna med gjennomsnittlig og sterkt språk med andre barn, mens 38 prosent av barna med gjennomsnittlig språk og 70 prosent av barna med sterkt språk ble værende i lek.
– Et kjennetegn ved barna med veldig svakt språk er at de leker mye alene, sier Brekke Stangeland.
– Hvis du faller ut av leken med en gang det blir språklig komplekst får du heller ikke erfaring med å bruke språket, for eksempel i forhandling eller argumentasjon. Barn med sterke språkferdigheter, som leker mer med andre barn, får dermed mer trening både i sosial kompetanse og i språk enn jevnaldrende barn med veldig svakt språk, sier hun.
– Et generelt fenomen
Brekke Stangeland peker på at forskning og kunnskap om denne tematikken tradisjonelt har hørt hjemme i psykologien og spesialpedagogikken, med barn som har spesifikke språkvansker.
Hun mener funnene i avhandlingen hennes imidlertid viser at sammenhengen mellom språk og sosial fungering synes å være et generelt fenomen, og ikke bare noe som gjelder barn med spesifikke språkvansker. For forskeren fant at også barn som har lave språkferdigheter fordi de er flerspråklige, også strever sosialt i barnehagen.
– Tidligere forskning med et klinisk perspektiv har vist at det er en sammenheng mellom språkvansker og atferdsvansker i kliniske populasjoner, men det er veldig få som har studert dette hos små barn, og hvor mye språket har å si når barna er 33 måneder gamle og fremdeles er i startgropa av sin språklige utvikling, sier Brekke Stangeland.
– Jeg finner at den sammenhengen vi ser hos skolebarn og voksne, kan vi også se allerede i tidlig alder. Men dette er ikke en klinisk populasjon, dette er en barnehagepopulasjon, noe som kan tyde på at denne sammenhengen mellom språk og sosial fungering er et generelt fenomen, ikke bare et klinisk fenomen. På individnivå kan det selvsagt variere, men hovedtendensen er at barn med svakt språk har lavere sosial kompetanse. Så selv om barn bruker non-verbal kommunikasjon aller mest når de er 33 måneder gamle, er språklig mestring og forståelse og å kunne bruke talespråket, viktig, sier forskeren.
Dette er noe allmennpedagoger og øvrige ansatte som møter barna i barnehagen bør være klar over, mener Brekke Stangeland.
– Jeg håper disse funnene kan skape en bevissthet rundt de aller yngste barna i barnehagen som har svakt språk, at det blir mer fokus på disse barna. Én ting er hvordan de har det her og nå i barnehagen, men vi vet også at språk er nært knyttet til lesing, skriving og læring i skolen. Det er derfor viktig å ha fokus på dette både i et her-og-nå-perspektiv i forhold til trivsel i barnehagen, men også i forhold til et mer langsiktig perspektiv, sier hun.
Kjønnsforskjeller
Avhandlingen til Brekke Stangeland avdekker også at gutter deltar noe mindre i språkaktivitetene i barnehagen enn jenter.
Brekke Stangeland fant blant annet at jentene var mest interessert i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet. Språklig bevissthet er en forutsetning for den første leseopplæringen.
For å få guttene mer interessert i slike aktiviteter, råder forskeren barnehageansatte til å engasjere guttene på deres premisser.
– Bygg på deres interesser, sier hun.
I tillegg til å finne at jentene er mer interessert enn guttene i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet, fant Brekke Stangeland også at flerspråklige barn hadde svakere språklig mestring og svakere sosial fungering ved 33 måneders alder enn sine jevnaldrende enspråklige.
Forskeren fant en sammenheng mellom hvor gode norskspråklige ferdigheter de flerspråklige barna i barnehagen hadde, og hvor godt de fungerte i lek og samspill i barnehagen.
– Støtt leken
– Funnene i denne avhandlingen tyder på at uansett hva som er grunnen til at et barn har lave språkferdigheter, er dette forbundet med svakere sosial fungering, sier forskeren.
Denne kunnskapen er viktig for at allmennpedagoger i norske barnehager skal kunne gi barn som trenger det hjelp og støtte tidlig, og for å forhindre at noe som starter som en utfordring, utvikler seg til å bli en vanske, mener Brekke Stangeland.
– Hvilken betydning kan funnene dine ha for barnehagene?
– I og med at vi tenker at språk utvikles i samhandling med andre, er det viktig at disse barna får tilgang til den arenaen hvor potensialet for språklæring er aller størst. Da må de voksne hjelpe barn som faller utenfor, inn i leken. Dette handler ikke bare om å øve på språk, men også om å øve på hvordan vi kommer inn i lek, og være gode rollemodeller for hvordan man initierer og opprettholder en lek. Vi må gi barna sosiale strategier, sier Brekke Stangeland.
– Jeg mener voksne ikke bør være så redde for å gå inn og støtte leken til barna. Du må selvfølgelig være sensitiv for når du skal gå inn i leken, men jeg tror det er viktig å tørre å være leken og engasjere seg, sier hun.
Forskeren mener dessuten at observasjon av lek kan være en god måte å oppdage at et barn strever med språket.
– Det er viktig å kunne identifisere språklige forsinkelser eller vansker. Hvis vi ser at dette kommer til uttrykk i leken og sosialt samspill, tror jeg også at det å observere barns lek kan gi oss mye informasjon om barnas språk, sier hun.
– Må jobbe systematisk
Brekke Stangeland opplyser at hun i forbindelse med avhandlingen ikke har sett på om de svake språklige ferdighetene vedvarer over tid.
– Jeg har ikke sett på om dette vedvarer, men annen forskning viser at språklige ferdigheter er ganske stabile, så hvis du har svakt språk vil det gjerne vedvare hvis man ikke gjør noe med det, sier forskeren.
– Hvis det er en systematikk i hvem som faller utenfor sosialt i barnehagen, må vi også jobbe systematisk for å få alle med i lek og sosialt samspill, arenaene hvor potensialet for språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse er aller størst, avslutter Elisabeth Brekke Stangeland.
Du kan lese mer om Brekke Stangelands forskning her:
