– Barnehagene har ofte mye lekemateriell, men det varierer hvor tilgjengelig det er for barna

Hvordan bruker barnehagene lekemateriellet de har, og hvor bevisste er de rundt sin egen praksis? Det forsker Tone Rove Nilsen på.

Nilsen er stipendiat ved Nord Universitet i Bodø og ansatt ved Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager. De siste par årene har hun jobbet med et doktorgradprosjekt om barnehagers praksis med lekemateriell innendørs.

Gjennom besøk i åtte barnehager har hun sett på nært hold hva barnehagene har av lekemateriell og hvordan de bruker det, og intervjuet de ansatte om hvordan de reflekterer rundt dette.

– Hvorfor valgte du dette temaet for doktoravhandlingen din?

– Barnehagens fysiske leke- og læringsmiljø og bruk av lekemateriell er et viktig forskningsområde, som det på langt nær er forsket nok på. Utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell kan påvirke kvaliteten i barnehagen gjennom barnas muligheter for aktiviteter – som igjen påvirker barns lek, læring og utvikling, samt at det kan påvirke muligheter for interaksjoner og samspill mellom barn og mellom barn og voksne, sier forskeren.

Mye lekemateriell, men ofte utilgjengelig

Nilsens prosjekt er tilknyttet det store forskningsprosjektet GoBaN som undersøker kvaliteten i norske barnehager.

– Det er resultater herfra som danner grunnlaget for mitt prosjekt. Resultater fra GoBaN viste at mange norske barnehager hadde lite lekemateriell tilgjengelig for barna, mye av lekemateriellet stod på høye hyller, gjemt i boden eller bak lukkede skapdører, forteller Nilsen.

Nylig ble første artikkel fra studien hennes publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Child Care and Education Policy. Tema for artikkelen er barnehagelæreres oppfatninger og refleksjoner rundt lekemateriell i barnehagens innemiljø.

Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 13 barnehagelærere fra åtte barnehager. Barnehagene som er med i studien er spredt geografisk, og varierer i størrelse og type.

– Jeg finner en del av det samme som GoBaN: At barnehagene ofte har mye lekemateriell, men at det varierer hvor tilgjengelig dette materiellet er for barna, forteller Nilsen.

– Barnehagelærerne snakker mye om barns lek og hvor viktig leken er, men lekemateriellet blir ofte litt glemt. Planleggingsmøter handler gjerne om hva som skal handles inn eller hva som er ødelagt, men ikke om hvordan materiellet skal gjøres tilgjengelig for barna, sier forskeren. Hun understreker samtidig at hun finner variasjoner mellom barnehagene på dette området.

Kan berike leken

Rammeplanen sier at barnehagen skal gi gode vilkår for lek og at «personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek.»

– I intervjuene med barnehagelærerne kommer det frem at de deler en ideologi om at «selvfølgelig skal barna ha lekemateriell tilgjengelig i lek», opplyser Nilsen.

Barnehagelærerne snakker om at tilgjengelig lekemateriell kan berike barnas lek. De trekker særlig frem viktigheten av at lekemateriell som stimulerer til rollelek er tilgjengelig for barna, og begrunner dette med at rollelek bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse, forteller forskeren.

Ulik forståelse av «tilgjengelighet»

Nilsen finner imidlertid at begrepet tilgjengelighet forstås ulikt blant barnehagelærerne som ble intervjuet i forbindelse med studien.

– Noen mener lekemateriell er tilgjengelig når det er i barnas øyehøyde, og de kan plukke det rett fra hyllen. Andre mener det er tilgjengelig selv om det står i boden. For da kan barna spørre etter det, og så henter man det frem. Men så kommer det også frem at det som står i boden ofte blir glemt i en travel hverdag, forteller forskeren.

– Det viser seg at det gjerne er en intensjon om å ha mye lekemateriell tilgjengelig, men at dette blir nedprioritert i en hektisk hverdag ut fra praktiske hensyn, ofte fordi man er redd for at det skal bli kaos hvis mye står fremme. Også strukturelle faktorer som bemanning eller lite tid kunne gjøre at det for noen opplevdes vanskelig å ha mye lekemateriell fremme.

Nilsen understreker at budskapet hennes ikke er at barnehager bør ha så eller så mange leker, eller at alt lekemateriell trenger å stå fremme til enhver tid.

– Men man bør vite hva man har av materiell og ha en bevisst plan med lekemiljøet. Alt trenger ikke være tilgjengelig hele tiden, men hvis man har noe lagret i boden eller i et skap må man vite at det er der. Mange har også en tanke om å rullere på lekene, for eksempel på hvilke puslespill som skal ligge fremme. Dette kan fungere veldig bra så lenge man husker å følge det opp. Det viktigste er at de som jobber i barnehagen er bevisste, og at de reflekterer rundt hvordan de jobber med lekematerialene, sier hun.

Gode rutiner

I noen av barnehagene forskeren var i hadde de mye lekemateriell fremme, uten at de ansatte opplevde at det ble kaos.

– De fortalte at de brukte mye tid på å skape gode rutiner, lære barna å rydde og å behandle lekene på en god måte, og at de hadde gode system på hvor ting skulle være, med merkede lekekasser og lignende, forteller Nilsen.

– Mitt inntrykk er at de barnehagene som brukte tid på å planlegge, samarbeide og reflektere rundt barnas lek og lekemateriell var tryggere på valgene de tok, mer kreative i bruken av lekemateriellet og hadde for eksempel mer velfungerende lekesoner, sier forskeren.

Hentet inspirasjon fra andre barnehager

– Hva kan vi lære av denne studien?

– Jeg finner at barnehagelærerne forstår begrepet tilgjengelighet ulikt. Det viser hvor viktig det er at man snakker sammen i personalgruppa og blir enige om hvordan begrepene i rammeplanen skal forstås. Hvis ikke kan det hende at noen innad på samme avdeling tar ting ut av boden, mens andre rydder det inn igjen. Man bør ha et bevisst forhold til hva slags materiell man har og diskutere hvordan disse kan gjøres tilgjengelig for barna, sier Nilsen.

Noen av barnehagelærerne forskeren intervjuet fortalte at de gjerne dro på besøk til andre barnehager for å hente inspirasjon til hvordan de kunne forbedre det fysiske lekemiljøet.

– Jeg tror det kan være lurt å dra på slike studiebesøk for å se hvordan andre barnehager tilrettelegger for lek, avslutter Nilsen.

I neste den artikkelen i doktorgradprosjektet vil forskeren se nærmere på hva slags leker og materiell som finnes i barnehagene.