Realfag i dunete drakt

– Jeg ser kyllingen! Den kommer! utbryter fem år gamle Brage, og peker på rugekassen som står i et kott i barnehagen.

Og visselig kjemper et lite nebb seg ut av det brune egget for å slutte seg til sine fire søsken i kyllingburet. Det er tungt arbeid for en liten kropp, og det går ikke så fort. Pedagogisk leder i Kjeldmyrlia Norlandia barnehage, Christine Klette, setter lokket godt på plass på rugekassa slik at eggene ikke blir kalde.

– Eggene må være febervarme, skjønner du, forklarer Fredrik (5).

– Ellers blir de harde og kyllingen kommer seg ikke ut.

Realfag er rundt oss

Det er ikke tvil om at ungene i Kjeldmyrlia barnehage kan mye om kyllinger. Men barnehagen har ikke tatt på seg foreldrerollen for nyklekte kyllinger fordi de er små, søte og myke. Vel, ikke bare, i alle fall. Det er nemlig et ledd i et realfagsprosjekt som tar utgangspunkt i hverdagsundring og en rekke små og store prosjekter i og rundt barnehagen.

– Realfag er ikke bare tall, det er alt som er rundt oss. For oss handler det om å undre seg sammen med barna og ikke gi dem svarene på det vi tror vi vet. Vi vet jo fremdeles ikke hvem som kom først; høna eller egget, sier daglig leder Jill Karin Mardal med en latter.

For ordens skyld; kyllingene anses som et av de litt større prosjektene. Eggene må snus på turnus, både helg og kveld, og kyllingene må ha tilsyn en stund etter klekkingen og buret må stå på varmekabler slik at de små ikke blir kalde. Mardal legger merke til at den svarte kyllingen som kom ut av egget sist, er litt slapp. Hun rynker panna.

– Man blir jo litt bekymret. Hva om noe er galt med den? Vi får vente og se. Den er sikkert bare sliten.

Klette legger de to sist utklekkede sammen i høyet slik at de kan være varme sammen. De to første gule, er i full vigør og piper uten stans.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Roper på søsknene

– Hvorfor piper de sånn?

– De roper på søsknene sine inni eggene, og ber dem komme ut! forteller Mathilde (5).

Både kyllinger og utstyr er lånt av Bodin 4H-gård i Bodø. Det var Christine Klette som kom på ideen.

Lyste eggene

– Hvordan bruker dere kyllinger i realfag?

– Alt vi gjør i dette prosjektet dreier seg strengt tatt om realfag. Temperaturen på 39 grader som kyllingene og ungene trenger for å klekke og leve, hvor mange egg som klekker av dem vi fikk, vi veier og måler kyllingene for å dokumentere vekst og da vi fikk eggene hadde vi en gjennomlysning for å se hvilke som hadde kyllinger og ikke, sier Mardal.

Kjøpte vanlige egg

For å være sikker på at de fikk egg uten kyllinger, kjøpte de vanlige egg på butikken. Rommet ble mørklagt og alle ungene ble samlet for begivenheten.

– Vi så tydelige fostre og blodårer i de befruktede eggene. Det var spennende, sier Klette.

– Kyllingene spiser plommen i egget, forklarer Emilian (5).

– Spiser dere egg, da?

– Ja! roper alle.

Dog uten kylling.

Fikk kommunale midler

Da Kjeldmyrlia Norlandia barnehage bestemte seg for å satse på realfag, søkte de Bodø kommune om å bli en av kommunens fire realfagsbarnehager. Dermed fikk de 10 000 kroner for å investere i utstyr. Så langt har de gått til innkjøp av et skap med utstyr, hvite frakker, vernebriller og to skuffer fulle av spennende saker. Et kurs med fysiker Andreas Wahl er også unnagjort, og nå gleder hele gjengen seg til våren når de skal forske på insekter og alt det spennende som finnes ute i naturen.

– Det finnes midler man kan søke om og alt må ikke være stort og vanskelig. Det handler om å endre måten vi voksne tenker på, lære oss og stoppe opp og undre oss sammen med barna. Realfag er ikke noe skolsk vi skal gjøre i tillegg til alt det andre i rammeplanen. Det skal være en del av hverdagsspråket vårt, sier Mardal.

Som når barn og voksne lager snømann og de spontant begynner å snakke om hvor den er bred og smal og om den er høyere eller lavere enn barna. Og når barnehagen er på tur og de stopper fordi de ser noe uvanlig eller interessant og bestemmer seg for å forske på akkurat det. Der og da.

• LES OGSÅ: Så enkelt kan realfag i barnehagen være.
• LES OGSÅ: Utelekeplassen – et pedagogisk eldorado.

Endret tankemønster

– Ungene synes dette er så artig og er veldig ivrige. Noen ansatte lurte på hvordan de skulle få til dette, men med kurs og personalmøter med idemyldring, viser det seg at de litt etter litt endrer måten de tenker på og drar realfag automatisk inn i samtalen og situasjonen.

Men den realfagsglade barnehagen stopper ikke der. I år skal de bli en av Norlandia-kjedens ressursbarnehager i region Nordland, som en del av en større satsing sentralt.

– Vi har fått tildelt kompetansemidler at Staten, som er øremerket private barnehager, forklarer fagleder i Norlandia Barnehager, Nina Knarvik.

– De skal vi bruke til å gi alle ansatte i alle våre barnehager realfagskompetanse, blant annet i samarbeid med @pi-parken i Larvik. Kjeldmyrlia er valgt ut som ressursbarnehage i Nordland, og det vil være en ressursbarnehage i hver region. Vi satser mye på realfag, og ønsker at alle våre ansatte skal ha kompetanse om dette, sier Knarvik.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Håper på hageflekk

Jill Karin Mardal gleder seg til året som kommer, også fordi våren bringer med seg andre gleder. De håper nemlig på å få delta i et planteprosjekt i kommunen, der barnehagen blir tildelt en hageflekk hvor de får dyrke egne grønnsaker.

– Da tar vi bussen ut dit én gang i uka, sier Mardal.

De har også brukt midlene fra kommunen på en egen metalldetektor, som også står og venter på våren.

– Det er jo det som er realfag, det vi gjør hele tiden enten vi er ute eller inne.

Moskusegg

Ungene stryker forsiktig over kyllingenes dunete rygg. De er så inderlig myke og sårbare, og de voksne veileder og forklarer og lar ungene stryke etter tur.

Når kyllingene vokser til, skal de flytte tilbake til gården.

– Da blir det vel litt tomt?

– Vel, jeg er allerede i dialog med 4H-gården om å få låne moskus andeegg neste gang. De er litt større og har andre behov, så da kan vi lære enda mer, ler Christine Klette.

Har din barnehage et prosjekt dere vil dele? Send oss et tips på red@barnehage.no.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har skrevet følgende om fagområdet Natur, miljø og teknikk:

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

GJENNOM ARBEID MED NATUR, MILJØ OG TEKNIKK SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARNA

• Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet.
• Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
• Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
• Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen.
• Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.

FOR Å ARBEIDE I RETNING AV DISSE MÅLENE MÅ PERSONALET

• Ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien.
• I tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse.
• Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv.
• Nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter.
• La barn få innsikt i produksjon av matvarer.
• Gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død.
• Bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen.