– Opp mot 20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år opplever symptomer på psykiske vansker. Selv om barn i barnehagealder viser omtrent samme forekomst av psykiske vansker som eldre barn, blir barn i barnehagealder i langt mindre grad oppdaget, henvist eller hjulpet med sine vansker sammenlignet med barn i skolealder, sier Kenneth Stensen som er forsker ved RKBU Midt-Norge – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern.
Han peker på at nesten alle barn i Norge går i barnehage og at dette gjør barnehagen til en unik arena for å oppdage og hjelpe barn med psykiske vansker på et tidlig tidspunkt.
– En psykisk vanske blir gjerne definert som atferd som er på en sånn måte at den vekker bekymring. Atferden kan være mer intens, hyppig, eller avvikende enn det man oppfatter som «normal atferd». Det er spesielt vanskelig å skille mellom hva som er normalt og hva som ikke er det hos barnehagebarn fordi hjernen utvikler seg i en enorm hastighet i samspill med barnets omgivelser i den alderen, sier Stensen og fortsetter:
– Det som blir ansett som utviklingspassende atferd for en toåring er ikke nødvendigvis utviklingspassende atferd for en femåring. Eksempelvis forekommer sinneutbrudd hyppig hos toåringer, men man forventer at hyppigheten reduseres etter hvert som barnet tilegner seg bedre evne til selvregulering.
– Ofte forbigående
Stensen forteller at det er forskjell på en psykisk vanske og en psykisk lidelse.
– Symptomer på psykiske vansker kan for eksempel være at man er veldig lei seg, engstelig eller sint. Mange barn opplever symptomer på psykiske vansker på et eller annet tidspunkt, men disse vil ofte være av en forbigående art.
– Ved en psykisk lidelse opplever man også et funksjonstap, noe som vil ha en større negativ innvirkning enn symptomer på psykiske vansker. Om et barn for eksempel er så engstelig at det unngår å inngå i lek og samspill med andre barn kan det påvirke en rekke viktige utviklingsegenskaper negativt, sier han.
Ansattes magefølelse
I en fersk doktoravhandling har Stensen undersøkt barnehageansattes evne til å oppdage barn i risiko for å utvikle psykiske vansker.
Han og forskerkolleger har undersøkt dette ved å se på treffsikkerheten av ansattes «magefølelse»; om hvorvidt de er bekymret eller ikke for barnas utvikling.
– I avhandlingen har jeg undersøkt om barnehagelærerne bekymret seg for barna som de selv hadde vurdert til å ha et klinisk symptomtrykk av psykiske vansker, forklarer Stensen.
Avhandlingen er basert på data fra prosjektet Barn i Midt-Norge som har hatt som mål å skaffe tilveie ny kunnskap om psykisk helse hos barn i barnehagealder. Hovedfokuset i prosjektet var på barns psykiske helse og relasjonskvaliteten mellom barn og barnehagelærere. Prosjektet ble gjennomført fra 2012 til 2017 i kommunene Steinkjer, Volda, og det som tidligere var Klæbu kommune.
– Forskningen min er basert på data fra 169 barnehagelærere fordelt på 57 barnehager som har rapportert på 1430 barn, forteller Stensen.
– God indikator
Funnene i avhandlingen tyder på at ansattes bekymringer for barns utvikling kan være en god indikator på hvilke barn som har psykiske vansker, slik disse kommer til uttrykk i barnehagen, opplyser Stensen.
– Vi finner altså at de ansattes «magefølelse» er ganske treffsikker. Deres bekymringer fanger opp mange barn med betydelige vansker, men også mange av dem med litt mindre vansker; «gråsonebarn», sier han.
Forskeren finner at de ansatte er flinkere til å fange opp de eldste barnehagebarna sammenlignet med de yngste, og litt flinkere til å fange opp gutter enn jenter.
– Det kom ikke som noen overraskelse at de var flinkere til å fange opp de eldste barna ettersom symptomene gjerne kommer tydeligere til uttrykk hos dem enn hos de yngste barna. For å kunne fange opp de yngste må man ha mer fininnstilte observasjonsferdigheter. Jo yngre barna er, desto viktigere er det å koble på foreldre som også kan bidra til å forstå barnets uttrykk, sier Stensen.
– Vi fant i tillegg at når de ansatte sa at de var bekymret for et barns utvikling, så oppfattet de også relasjonskvaliteten mellom dem og barnet som lavere enn når det gjaldt barn de ikke var bekymret for. Samtidig vet vi at de barna som har størst utbytte av god relasjonskvalitet er de som har mye psykiske vansker, sier han.
Treffsikre i sin vurdering
Et annet funn i Stensens avhandling er at når barnehageansatte sier at de ikke er bekymret for barnets utvikling, så stemmer dette i stor grad overens med at barnet har lite symptomer på psykiske vansker i barnehagen.
– Hvis de ikke var bekymret for et barn oppfattet de også at barnet hadde lite psykiske vansker. Dette stemte i ni av ti tilfeller. Hvis den barnehageansatte var bekymret for barnet var det cirka 50 prosent sjanse for at det var psykiske vansker eller forhøyet nivå av psykiske vansker, sier forskeren.
– Et alternativ kan derfor være å bruke barnehageansattes bekymring som en indikator på hvilke barn som bør følges opp nærmere. Dette kan gjøres i samråd med foreldre, med gode screeningverktøy, og eventuelt via kontakt med instanser som pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved behov, foreslår forskeren.
Tilpasset hjelp
Å gi barn med psykiske vansker tilpasset hjelp på et tidlig tidspunkt kan være svært viktig for deres videre utvikling, ifølge Stensen.
– I barnehagealder kan psykiske vansker komme og gå. Psykiske lidelser er mer stabile, men det er vanskelig å spå hvem som vil utvikle en psykisk lidelse eller ikke. Derfor ønsker man seg tidlig innsats for å øke sannsynligheten for at psykiske vansker ikke utvikler seg til lidelser. For noen vil vanskene gå over av seg selv uten noen form for innsats, men vi vet ikke hvem dette gjelder, derfor bør man agere, sier Stensen.
Det at barnehageansatte kan undre seg over barns behov og væremåte sammen med kolleger, og drøfte eventuelle bekymringer de måtte ha sammen med foreldrene, kan føre til at bekymringer omsettes til handling på et tidlig tidspunkt, påpeker han.
– Jo lenger man venter med å sette inn innsatsen, desto vanskeligere er det å snu en negativ utviklingstrend. Gjennom systematisk søkelys på hvilke barn de ansatte i barnehagen er bekymret for, kan man bidra til at barn raskt får tilpasset og god hjelp. Mye av den mindre intense tidlige innsatsen kan utføres i barnehagen av de ansatte, for eksempel ved å gi utviklingsstøtte til barna og bygge gode relasjoner. Det er også noen barn som kan trenge litt mer intense og skreddersydde tiltak, og da er det gjerne PPT og BUP som kobles på.
Effekten av tiltak som iverksettes må også evalueres jevnlig for å sikre at barna får den hjelpen de trenger, understreker Stensen.
Gode relasjoner
Noe av det viktigste barnehageansatte kan gjøre for å forebygge psykiske vansker, er ifølge Stensen å fokusere på relasjonsarbeid.
– Det viktigste verktøyet de ansatte har er seg selv og sin evne til å bygge gode relasjoner, til barna og foreldrene. Gode relasjoner er fundamentet for utvikling. Det å koble inn foreldrene på et tidlig tidspunkt tror jeg er avgjørende. Forskning viser at foreldrekomponenten er viktig for at tidlig innsats skal fungere, sier han.
– Hvilken betydning kan avhandlingen din ha for praksis?
– Funnene kan bidra til bevissthet rundt styrker og svakheter ved barnehageansattes «magefølelse» i det å gjenkjenne barn med mer eller mindre psykiske vansker. Dermed kan funnene også være viktige for PPT. Det gir PPT en mulighet til å utvikle sine observasjonsverktøy, for eksempel slik at barnehagene kan få litt ekstra hjelp til å oppdage de aller yngste barna, sier Stensen.
Her kan du lese mer om Stensens avhandling.
