- Det vil alltid være interessekonflikter, men helt små barn kan altså forstå at man ikke skal trumfe sin vilje gjennom på andres bekostning, sier professor Lotte Thomsen. Illustrasjonsfoto: Getty Imageslostinbids
Små barn velger sosiale vinnere – men styrer unna dem som bøller
Barn ned i 21 måneders alder søker seg mot barn som de oppfatter som sosiale vinnere. Men de styrer helst unna barn som tvinger sin vilje i gjennom med makt.
– Det er meget viktig å være oppmerksom på hvor sosialt kompetente helt små barn er. Det kan være små ting vi tenker at de ikke forstår, men som de er utrolig oppmerksomme på, sier professor Lotte Thomsen ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, til barnehage.no.
Artikkelen er en del av Lotte Thomsens større forskningsprogram som ikke bare går på sosial status, men på en grunnleggende forståelse av sosiale relasjoner der begrep som fellesskap, rettferdighet og sosialt hierarki er sentrale begrep.
- Ligger dypt i oss mennesker
Overfor nettsiden til UiO sier Thomasen at hverdagen til barnehagebarn blant mye annet også består av mange små maktdueller om leker og andre barns gunst. Småbarna studerer hvem som vinner duellene, hvordan de vinner og søker seg mot vinnerne.
- Det ligger tilsynelatende dypt i oss mennesker å oppsøke personer med høy status, antakelig fordi det gjennom evolusjonshistorien har gitt adgang til ressurser, territorium og partnere, sier Thomsen til uio.no.
Overfor barnehage.no utdyper hun at forskerne ikke tror at barna ikke lærer av sine erfaringer, men om å prøve å forstå hvordan de lærer hva de sosiale spillereglene er, også i barnehagen.
- Og det kan vi kun forstå hvis vi forstår hva sosialt samspill handler om, hva de mest brunnleggende byggesteiner av sosiale forståelser og motiver er som selv helt små barn har, sier Thomsen
Forstår interessekonflikt ved 9 måneders alder
I en tidligere studie fra 2011 har Thomsen og hennes kolleger vist at barn helt ned i 9 måneders alder forstår hvis de er vitner til en interessekonflikt – at to forskjellige figurer forsøker å oppnå et mål der den ene må mislykkes for at den andre skal lykkes.
Annonse
- I den alderen regner barn med at den største vinner over den minste. For eksempel: hvis to hunder møter hverandre, er det typisk at den minste viker for den største, sier Lotte Thomsen.
Den nye studien undersøker om at barn mellom 21 og 31 måneder også bruker denne forståelsen til å avgjøre hvem de selv vil nærme seg og også om de har utviklet en ganske nyansert måte å skille anerkjent sosial status fra rå dominans når de observerer to parter i en interessekonflikt.
Forsøk med dukketeater
Forskningen er gjort gjennom to kontrollerte forsøk der barn fikk et minimum av informasjon og ble presentert for to litt ulike dukketeaterscener. I den første er det to dukker som forsøker å passere hverandre. De møtes på midten og blokkerer veien for hverandre, helt til den ene frivillig viker for den andre.
Etterpå fikk hvert av barna velge hvilken dukke de ville ha. 20 av 23 valgte «vinneren».
Deretter ville forskerne se om en annen gruppe småbarn valgte «vinneren» også dersom den fikk gjennom sin vilje ved bruk av fysisk makt og dyttet vekk den andre for å komme seg forbi.
Nå var vinneren ikke like populær, viste det seg. 18 av 22 barn ville heller ha den dukken som tapte enn den som tvang seg til seier med makt.
- Skiller oss fra andre dyr
Lotte Thomsen viser til at dvergsjimpanser i lignende situasjoner vil søke mot dem som vinner, uansett hvordan de vinner.
- Vår forskning viser at mennesker er opptatt av sosial status helt fra spedbarnsalder av, men i motsetning til primatene spiller det en større rolle om andre frivillig anerkjenner vinnerens status og at statusen er oppnådd med fredelige midler. Vi skygger unna personer som brutalt tvinger sin vilje gjennom på andres bekostning. Så vi både ligner og skiller oss fra andre dyr, sier professoren.
Nyttig kunnskap i barnehagene
Thomsen mener funnene om små barns nyanserte sosiale oppmerksomhet vil kunne være nyttige i hverdagen i barnehagen.
For eksempel vil erkjennelsen om hvilke sosiale koder små barn forstår, understreke viktigheten av å sette rammene og skape en god sosial kultur.
Hun har selv en datter som har gått i to forskjellige barnehager. Og mellom disse var det forskjell på hvordan det blir vektlagt at det ikke er lov å si at «du får ikke lov å leke sammen med oss».
- Dette er en overordnet kultur og noen rammer som de voksne setter. Det er viktig her er at barna faktisk forstår disse verdiene. Det vil alltid være interessekonflikter, men helt små barn kan altså forstå at man ikke skal trumfe sin vilje gjennom på andres bekostning, sier Lotte Thomsen.
Barnehageleder: - Ikke overrasket
Anette Lauareid Hovda, som er eier og daglig leder i Småfolk barnehage i Etne – Norges første EQ-barnehage, er ikke overrasket over funnene i Lotte Thomsens forskning.
- Barn er sosialt kompetente fra den dagen de blir født. Fra de begynner i barnehagen, skanner de omgivelsene og tilpasser seg dem. Og da ser vi ganske tidlig at noen bruker makt for å få det som de vil, mens andre forholder seg til andre sosiale spilleregler. Dette merker også de andre barna, sier Anette Lauareid Hovda.
Hun ser tidlig at enkelte barn i gruppene framstår som sosiale vinnere.
- Det handler om å ha en lekekompetanse, det å ha en evne til å inkludere alle på en positiv måte. Men også om det å kunne sette grenser for seg selv. Dette handler veldig mye om trygghet og tilknytning, sier Hovda som er barnehagelærer og relasjonspedagog.
- Mangler ferdigheter
- Hva med dem som bruker fysisk makt for å tvinge i gjennom viljen sin?
- Der er det kjempeviktig at vi voksne er «på». Her er det snakk om veldig sårbare barn. Statistikken sier at barn som bruker makt for å få det som de vil, kan lettere havne i konflikter med andre barn og med voksne. Og de som havner i slike konflikter, kan lettere bli mobbet. Så da er det viktig at voksne tar voksenrollen 100 prosent på alvor og lærer dem mer hensiktsmessige måter å møte sosiale situasjoner på.
- Kan kunnskapen om at barn veldig tidlig forstår disse sosiale spiller være nyttig i så måte, at dere kan forklare barn hva som ikke er greit - og hvorfor?
- Det er mer komplisert enn bare å forklare. Barn som bruker makt eller har uhensiktsmessige måter å møte andre på, mangler noen ferdigheter. Alle har et ønske om å gjøre det bra. Alle har et ønske om å samarbeide. Men mangler man ferdigheter til å mestre dette, krever det mer enn bare å forklare dem det. Da må vi lære dem det. Det krever tid, og det krever kompetente voksne, sier Anette Lauareid Hovda.
Jobber videre med relasjoner
Professor Lotte Thomsens arbeid med små barn og sosial kompetanse er ikke avsluttet. Nå jobber hun med en stor undersøkelse blant 700 barnehagebarn i Oslo, der det handler om hvem som barn tror hjelper seg og hvem de kan stole på.
- Der ser vi at barn helt ned i 3 år vurderer hvem som viser at de er takknemlige for en gave eller en tegning de får. For de regner med at dem som viser at de er takknemlige, også er dem som vil hjelpe eller dele, sier hun.
- Alt dette viser at helt små barn prøver å «scanne» den sosiale verden og skaper helt systematiske forventninger til menneskene rundt seg: Hvem kan jeg stole på? Hvem har høy sosial status? Hva betyr det når man er like? Når vi vet at barn er oppmerksomme på alle disse uuttalte sosiale spillereglene og hvordan de forstår dem, blir det kanskje enklere å gripe inn når vi ser ting som vi synes er problematiske – og forklare barna, sier Lotte Thomsen.