Forskerne har forsøkt å svare på om kvaliteten i barnehagene, slik den er opplevd av foreldrene, har endret seg etter implementeringen av rammeplanen.
Foto: Istockphoto
Ny rapport om rammeplanen: Kan ikke si at foreldrenes tilfredshet er påvirket
Forskerne ville se om foreldrenes oppfattelse av kvaliteten i barnehagene har endret seg som følge av ny rammeplan. Nå har de konkludert.
Kort oppsummert har foreldrenes tilfredshet vært stabil over tid, og foreldreundersøkelsen viser ikke at det er store endringer fra før og etter implementering av den nye rammeplanen.
Det fremkommer av en underveisrapport fra prosjektet «Evaluering av implementering av rammeplanen for barnehagen», og er knyttet opp mot den delen som skal se på forskjeller i kvalitet mellom barnehager.
Hoveddelen av denne rapporten ble publisert i februar i år.
Målet med denne rapporten har vært å se om kvaliteten i barnehagene, slik den er opplevd av foreldrene, har endret seg etter implementeringen av rammeplanen.
Problematisk
I rapporten problematiserer forskerne foreldreundersøkelsen.
– Brukervurderinger av barnehager kan også være problematiske fordi det er foreldre og foresatte, og ikke barna selv, som får uttrykke seg i undersøkelsene. De kan i det daglige ha avgrensa førstehåndsinnsyn i arbeidet i en barnehage, bortsett fra hente- og leveringssituasjoner. Det kan derfor argumenteres for at foreldretilfredshet er et mål på brukerservice, heller enn på pedagogisk praksis. Brukerundersøkelser er med andre ord ikke et entydig mål på tjenestekvalitet, heter det i rapporten.
Men forskerne er klar på at egenrapportert tilfredshet kan fortelle oss noe om forventninger og holdninger til velferdstjenester som analyse av registerdata ikke kan.
– Innbyggere kan påvirke politikk på det vi kan kalle inntakssiden, gjennom politiske valg og engasjement i parti, utvalg og interesseorganisasjoner, men også på utfallssiden, altså i relasjon til den utøvende politikken, de faktiske tjenestene de møter i hverdagen. Undersøkelsene er en legitim kanal hvor foreldre har muligheten til å uttrykke seg om tilbudet og dermed også delta demokratisk.
Fornøyde
Etter å ha gått gjennom foreldreundersøkelser før og etter innføringen av rammeplanen, er det generelle inntrykket at foreldre i norske barnehager er svært fornøyde med tjenestene. De gode vurderingene er gjennomgående.
– For alle dimensjonene ligger den gjennomsnittlige tilfredsheten på over 70 prosent både før og etter implementeringen av rammeplanen. Tilfredsheten med barn og voksnes medvirkning endrer seg signifikant etter implementeringen, men de substansielle endringene er på ett til to prosentpoeng, heter det.
Forskerne peker på at det derfor er vanskelig å tolke resultatene som at den opplevde medvirkningen er endret med ny rammeplan.
– Analysene av variabler som vi regner med at implementeringen ikke skal ha påvirket, gir lignende resultat. Dette kan tyde på at verken endring eller kontinuitet i de relevante variablene er knyttet til implementeringen av ny rammeplan. Norske foreldre vurderer de fleste deler av barnehagetilbudet relativt likt fra år til år.
Vanskelig
Det var i august 2017 at den nye rammeplanen ble gjeldende. Og forskerne mener det er vanskelig å svare på en problemstilling hva som hadde skjedd med foreldretilfredsheten fra 2016 til 2019 hvis barnehagene hadde forholdt seg til gammel rammeplan. Et annet moment forskerne trekker fram er at foreldreundersøkelsene ikke kan kobles på individnivå. Dermed kan man ikke følge de samme respondentene over tid og på den måten estimere endringer i tilfredshet hos individuelle foreldre.
– Vi har med andre ord repeterte tverrsnitt som gir oss øyeblikksbilde av situasjonen i norske barnehager, og estimerte endringer fra gammel til ny rammeplan skildrer bare om foreldrevurderingene i 2016 i gjennomsnitt er forskjellig fra vurderingene i 2017, 2018 og 2019.
Forskerne peker på at de ikke kan si om disse endringene skyldes overgangen til ny rammeplan, om det skyldes andre strukturelle tiltak i barnehagesektoren, eller om sammensetningen av foreldrene som har svart spiller inn.
– Det er derfor ikke mulig å dra slutninger om årsaksforhold mellom implementering og tilfredshet, men analysene har en stor styrke i at brukerundersøkelsene på individnivå kan kobles til rike data på institusjonsnivå via BASIL-registeret, og at vi dermed kan gjøre grundige undersøkelser av endringer på tvers av barnehagetyper.
