Forsker Nina Drange ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) har ledet en studie der forskere har sett på effekten av å begynne tidlig i barnehage.
Istock/SSB
Ny forskning: Tidlig barnehage gir bedre ferdigheter på skolen
Barn som begynner tidlig i barnehage har et forsprang innenfor matematikk og språk i forhold til andre barn når de begynner på skolen. Noen få måneder ekstra i barnehage som ettåring gjør utslag.
Dette framgår av en studie ledet av SSB-forsker Nina Drange. Studien er en del av et større forskningsprosjekt om effektene av barnehagereformen.
– Det er ikke godt å si hva det er i barnehagen som gjør at de scorer bedre. Men tallene viser en signifikant forskjell i lese- og regneferdigheter mellom dem som startet i barnehage tidlig og dem som startet i barnehage noen måneder senere, sier Nina Drange til barnehage.no.
– Hva legger du i «tidlig» og «noen måneder senere»?
– Det er gjennomsnittstall det dreier seg om. Snittalderen til barna som begynte tidlig var 15 måneder da de begynte i barnehage, og snittalderen til dem som startet noe senere var 18 måneder, sier Drange.
25 prosent færre
Tallene viser følgende: Barn som startet tidligst i barnehage scoret bedre på tester i språk- og regneferdigheter da de gikk i 1. klasse mange år senere. Blant barna som startet tidligst i barnehagen, var det 25 prosent færre som trengte ekstra oppfølging etter språktesten på første trinn på skolen.
Tallene viser at forskjellen i ferdighetene er størst for barn fra familier med lav inntekt og lav utdanning.
Det var forskning.no som omtalte denne saken først.
Barnehagelotteriet
Det er barnehagelotteriet fra Oslo kommune mellom 2005 og 2007 som har gitt forskerne en helt spesiell mulighet til å måle forskjellene på barn som starter tidlig og noe senere i barnehage. I Oslo-lotteriet hadde alle søkere uten prioritert plass like gode sjanser til å få barnehageplass, uavhengig av sosioøkonomiske forhold.
– Bakgrunnen til dem som fikk plass og dem som ikke fikk plass er så godt som identisk fordi det er tilfeldig hvem som fikk plass og hvem som ikke fikk det. Mødrene og fedrene hadde samme grad av utdanning, og inntektene var jevnt fordelt blant familiene som fikk barna inn i barnehage tidlig og dem som fikk barna inn noe senere, sier Nina Drange.
Født 2004-2006
I datagrunnlaget har SSB-forskerne sett på Oslo-barn som ble født i perioden 2004-2006. Datasettet inneholder omlag 3.000 observasjoner.
Barn med prioritert plass er tatt ut av materialet. Det samme er dem som hadde en privat barnehage på førsteplass i søkningen ettersom disse barnehagene selv kunne velge hvilke barn som skulle få plass.
De som heller ikke er med i studien er småbarnsforeldre som ikke hadde søkt om barnehageplass disse årene.
– Gledelige nyheter
Nina Drange sier at resultatene er gledelige nyheter for den norske barnehagen. Hun er selv noe overrasket over hvor stor forskjellen var.
– Det finnes mye litteratur på området når det gjelder de litt eldre barna mellom tre og fem år, og de fleste konkluderer med at en god barnehage er positivt for disse barna. For de minste barna finnes det ikke mange studier. Men i den senere tid har det vært en debatt om hvor tidlig barn bør komme i barnehage, sier Drange.
– Den debatten går vel mer på psykologiske konsekvenser av tidlig barnehage enn på faglige ferdigheter?
– Ja, det er riktig. Og det er ikke en uviktig side ved dette. Men det er ikke noe vi kan studere med de dataene vi har.Funnene våre kan bare si noe om kognitiv utvikling, og viser altså at tidlig barnehagestart er med på å jevne ut forskjeller mellom barn fra ulik bakgrunn tidlig i skoleløpet, sier Nina Drange.
Mindre økonomisk effekt
En annen del av forskningsprosjektet om effektene av barnehagereformen viser at andelen mødre som er i arbeid har økt etter barnehagereformen. Men effekten i form av skatteinntekter har ikke vært så stor som kanskje forventet.
Den gang hevdet enkelte at reformen langt på vei ville finansiere seg selv ved at flere (kvinner) ville komme ut i arbeid og dermed betale mye mer skatt. Denne skatteeffekten har forskerne sett lite av.
– Dette tolker vi som at inntektsøkningen på 60.000 kroner ofte skjer fra et veldig lavt nivå. Det handler trolig om at disse kvinnene går fra å jobbe veldig lite til å jobbe litt mer, sier Martin Eckhoff Andresen, forsker ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Forskningen viser at med plass i barnehage, så øker sannsynligheten for at mor er i arbeid med 26 prosentpoeng.
Du kan lese mer om forskningsprosjektet Child care during early childhood her.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
