Forsker på hvordan barnehagebarn veksler mellom dialekter i rolleleken

Romarheim er stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

I sitt pågående doktorgradsprosjekt forsker hun på barnehagebarns dialektveksling i rollelek – nærmere bestemt hvordan de veksler mellom sin vestnorske dialekt og et bokmålsnært talemål.

– Jeg ser på hva ungene kan av bokmålstalemålet og i hvor stor grad de bruker det i rolleleken sin, forteller hun.

– Hvorfor akkurat dette temaet?

– Jeg synes det er viktig å undersøke dette fordi det kan si noe om den flerdialektale konteksten til disse barna, og det kan si noe om barnas tilegning av norske varieteter. Det er også interessant fordi denne kompetansen trolig vil være en faktor for barnas senere utvikling av skriftspråklige ferdigheter. Barna i studien skal ha nynorsk som hovedmål når de begynner på skolen. Fra forskning på skriftspråkkompetansen til nynorske skoleelever vet vi at de kan streve med å mestre skriftspråket sitt fullt ut, og at bokmål er en faktor i skrivingen deres, sier Romarheim.

– At talemålet barna bruker i rolleleken ligger tett opp mot skriftspråket bokmål, tyder på at de har et godt erfaringsgrunnlag for å tilegne seg bokmål som skriftspråk allerede før de begynner på skolen, og det vil være interessant å finne ut hva denne kompetansen består av. Kunnskap om dette vil forhåpentligvis kunne legge et videre grunnlag for didaktiske refleksjoner over det pedagogiske arbeidet i barnehage og i skole, fortsetter hun.

Del av et større prosjekt

Romarheims doktorgrad er del av et stort forskningsprosjekt som har fått navnet Multilektal skrivekunne i opplæringa (MultiLit).

MultiLit-prosjektet skal undersøke om – og i så fall hvordan – det å mestre og bruke ulike nærstående skriftspråk bidrar til læring, både språklæring og læring mer generelt, opplyser stipendiaten.

Prosjektet tar utgangspunkt i den norske språksituasjonen, der mange barn og elever utvikler høy kompetanse i begge de norske skriftspråkene og der også svært mange jevnlig skriver på dialekt i private sammenhenger.

– Prosjektet har delt Norge inn i ulike språkkompetanse-profiler. Dette er hypoteser prosjektet jobber ut ifra, og som i større eller mindre grad kan bli bekreftet eller avkreftet underveis i prosjektet. For eksempel har du en nordnorsk språkkompetanse-profil der man har bokmål som hovedmål og skriver mye på dialekt privat. Så har du en østnorsk språkkompetanse-profil der vi tenker at man snakker og skriver ganske likt. Og så er det den vestnorske profilen der vi tenker at ungene har et godt grunnlag for å lære seg både nynorsk og bokmål, i tillegg til at de skriver en del på dialekt. Mitt prosjekt hører altså til under den vestlandske språkprofilen, forteller Romarheim.

Ser på utviklingen

Romarheims doktorgrad baserer seg på data innhentet i én barnehage på Vestlandet. Her fulgte hun særlig åtte barn i alderen tre til fem år tett.

– Jeg har vært til stede i barnehagen to sammenhengende dager per måned, over en periode på ti måneder. Målet har vært å se både på hvilke bokmålsord barna brukte i starten og på utviklingen over tid. Altså, blir det mer bokmål i leken etter hvert?

Mens forskeren har vært i barnehagen har hun observert barna i rollelek. Med samtykke fra foresatte har hun tatt opp både lyd og video av leken.

– Ble det brukt mye bokmål i rolleleken?

– Her var det forskjeller mellom kjønnene. Noen av barna var veldig «gode lekere», spesielt tre av jentene. Disse brukte også en god del bokmålsord i leken sin, forteller Romarheim.

Nå skal opptakene transkriberes og dataene analyseres nøye. Når de første resultatene er klare for publisering kan ikke forskeren svare på riktig enda.

Velkjent fenomen

Romarheim er selv oppvokst på Vestlandet, nærmere bestemt i Førde i Sunnfjord kommune.

– Hva med deg? Lekte du mye på bokmål som barn?

– Ja, jeg lekte mye rollelek i oppveksten selv, særlig familielek, og da la jeg om til et bokmålsnært talemål. Det er jo også en grunn til at jeg synes det er et interessant prosjekt – fordi det er gjenkjennbart. Det blir veldig tydelig når jeg snakker med andre mennesker om prosjektet mitt. Mange kan relatere seg til det, og av den grunn opplever jeg at det engasjerer, sier stipendiaten.

At barn veksler mellom dialekter eller språk når de leker er et velkjent fenomen verden over, påpeker Romarheim.

– I rolleleken er språket ekstremt viktig for organiseringen av leken. Når barna legger om til bokmål, som i dette tilfellet, er det for å signalisere at de går inn i en rolle som noen andre enn seg selv. Når de går ut av rollen, enten for å regissere eller diskutere leken, så ser vi at de snakker sin vanlige dialekt igjen. Det har en tydelig funksjon, sier hun.

– Hvorfor faller det seg så naturlig for mange barn i Norge å bytte over til nettopp bokmål?

– Dette kan nok ha mye med eksponering å gjøre. Bokmål, både skriftlig og muntlig, er noe vi er veldig eksponert for, blant annet gjennom TV. Samtidig ble det også før moderne tid observert at barn brukte denne varieteten i rolleleken, så det kan også være at det har blitt en slags tradisjon, og at det å skifte dialekt er noe ungene lærer av hverandre i leken. Altså at det nesten har blitt en egen sjanger. Dette kan vi selvsagt ikke slå fast med sikkerhet ettersom man ikke har undersøkt akkurat det, men jeg tror det både kan handle litt om dette og om den kraftige eksponeringen for bokmål, sier Romarheim.

– Speiler viktige sider ved samfunnets språkkultur

– Hva slags kunnskap håper du at doktorgraden din kan bidra med?

– Rollelek er et interessant forskningsobjekt fordi barn, gjennom leken, viser det vi kan kalle for sosiolingvistisk kunnskap. Med det mener jeg at barnas språklige kompetanse speiler viktige sider ved samfunnets (språk)kultur, og dermed kan det si noe om hvordan vilkårene for språktilegning og -læring faktisk er. Dette er kunnskap jeg håper doktorgraden min kan bidra med, sier stipendiaten.