Kirsten Halle ved Universitetet i Stavanger og Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk på NTNU har sammen gjort en ny studie om bruk av sang i barnehagen. De har sett på hva som skal til for at ansatte i både barnehage og skole skal synge mer, oftere og friere og ikke være så opptatt av hvordan de synger - men heller hva som skjer når de synger.
Bakgrunnen for studien var spørsmålet: Hva skal til for at barnehagelærere i norske barnehager skal tørre å by på sin sangstemme og musikalitet?
– Hvorfor er barnehageansatte så redde for å synge?
– Ikke bare barnehageansatte, men mange nordmenn generelt, er preget av en negativ musikalsk identitet. Vi er kultivert inn i en tenkning omkring musikkutøvelse som om det er noe forbeholdt de særlig flinke, de talentfulle. Mange er redde for å dumme seg, at andre skal tenke at du ikke er god nok, at du synger stygt eller falskt, sier Kirsten Halle, og legger til at fokuset er alt for mye på om man synger vakkert eller ikke, og alt for lite på alt det fine som skjer når man synger sammen.
– Vi må altså komme forbi stemmeskammen og prestasjonsfokuset. Vi må erfare at sangen knytter mennesker sammen, at sangfellesskapet er en viktig måte å være sammen på, en måte dele og uttrykke følelser. Og; at det er noe alle kan delta i.
Sangen får stadig mindre plass
Hun forteller dette om bakgrunnen for studien:
– Etter snart 20 år i feltet har vi vært opptatt av å formidle kunnskap om sangens betydning i arbeidet med de yngste barna. Samtidig har vi arbeidet på ulike arenaer for å løfte frem betydningen av deltakende musikkpraksiser med fokus på stemmetrygghet og sang-glede hos voksne. Vi er opptatt av sangfellesskapet og hva som skjer når vi synger og musiserer sammen. At det å synge sammen har mange positive fordeler finnes det en mengde forskning på, og flere steder finner man barnehager der sangen og sangfellesskapet har en viktig plass.
Samtidig:
– Selv om forskningen omkring fordelene ved det å synge sammen er veldokumentert, og selv om noen barnehagepraksiser preges av sang og musikk, viser dessverre forskningen også at det det musiseres i liten grad i barnehagene våre og at mange ansatte preges av usikkerhet i forhold til sin musikalske kompetanse.
Halle sier samtidig at musikk som fag har blitt nedprioritert i utdanningen de siste 20 årene, både i skole og barnehage, og at det ikke gjør situasjonen bedre.
– Som et resultat av denne nedprioriteringen hender det dessverre at vi møter studenter som gjennom sin skolegang ikke har sunget eller utøvd musikk overhodet. Ikke rart man føler seg usikker om man ikke har blitt kjent med sangstemmen sin eller erfart gode sangfellesskap i oppveksten. Bland inn det kulturelle synet som preger store deler av den norske befolkningen, nemlig at det er de særlig flinke som er de musikalske, sier hun, og legger til at de to forskerne har vært opptatt av hvordan man skal klare å snu dette.
– Vi trenger lærere som ser på sin musikalitet som en naturlig og viktig del av identiteten, og som har kompetanse til å invitere til felleskapsmusisering i sitt arbeid i barnehagen.
Intervjuet ansatte
Sentralt i forskningsprosjektet er ønsket om kunnskap om hva som skal til for at de ansatte i både barnehage og skole skal synge mer, friere og oftere - og ikke være så opptatt av om de synger fint nok eller ikke.
– Hvordan gikk dere fram?
– Vi henvendte oss til en barnehage vi vet driver på en det vi liker å kalle u-norsk måte. I denne barnehagen har fellesskapsmusiseringen en sentral plass og preger store deler av barnehagehverdagen. De ansatte her inviterer til sangfellesskap sammen med sine kolleger flere ganger daglig. Og selvsagt; for at barna skal barna skal få delta og uttrykke seg i sangfellesskapet, sier Halle.
Undersøkelsen ble gjort blant annet ved intervjuer med de ansatte i barnehagen.
– Gjennom dem fant vi at individuelt snakket også disse negativt om sin musikalske identitet og var preget av stemmeskam, usikkerhet og hemninger. Men når de beskriver all musiseringen de gjør i denne barnehagen, og som de gjør med glede og engasjement, så var det ett ord som de brukte i stor skala, og det var ordet vi. Altså når vi; i betydningen de andre ansatte synger og musiserer så snur den negative musikalske identiteten til å bli en felles positiv musikalsk identitet, sier hun, og forteller at nettopp ordet vi ble nøkkelen til den videre undersøkelsen som resulterte i forskningsartikkelen Togetherness! Adult companionship - A key to music making in kindergarten.
I artikkelen konkluderes det med at det er bedre sammen.
– Jo flere, jo bedre! På den måten vil fokuset på egen prestasjon tones ned, altså man får en mer deltakende og mindre performativ måte å tenke og gjøre musikk på. Ved å erfare slike meningsfylte sangfelleskap i det daglige arbeidet i barnehagen, der det som skjer når vi synger sammen står i sentrum, vil en etter hvert utvikle stemmefortrolighet og ekte sangglede. En slik praksis tenker vi kan være den beste måten å overvinne stemmeskam og negativ musikalsk identitet, sier Halle, og legger til:
– Det å få barna til å synge ikke er uvesentlig i denne sammenheng, men vi vet at barna naturlig utrykker seg gjennom sang, spill og dans. Det er denne naturlige tilgangen til sangen vi voksne trenger å gjenoppdage.
En rekke positive fordeler
- Hvorfor er sang i barnehagen viktig?
– Å synge sammen i barnehagen har en rekke positive fordeler, og kommuniserer på tvers av kultur, språk, generasjoner og andre ulikheter. Sangfellesskap kan på en helt spesiell måte knytte mennesker sammen, man toner seg inn på hverandre ikke bare musikalsk, men også følelsesmessig og empatisk. I et slikt musikalsk fellesskap frigjøres «kjærlighetshormonet» oksytocin som gir oss en følelse av velvære, vi føler oss trygge, glade og ivaretatt. Når vi synger sammen synkroniseres følelser og tilstander og en kan få en opplevelse av at et sterkt og meningsfullt fellesskap der mestring og deltakelse står sentralt, sier hun.
– Sang kan selvsagt også fremme læring på flere måter fordi man engasjerer store deler av hjernen som bidrar til raskere og lettere innlæring. Det er så mange helsemessige og sosiale gevinster av det å synge sammen, og nettopp ved å få kunnskaper om hva sangens betydning så tror vi flere synger seg forbi usikkerheten omkring egen sangstemme.
Forbi stemmeskammen
- Har dere noen gode råd til de ansatte for hvordan de skal tørre å synge?
– Vi tror at nøkkelen til å komme forbi stemmeskam og usikkerhet rundt sin egen sang handler om å gjøre det sammen. Med fokus på fellesskapsmusiseringen og alle de effektene dette har både individuelt og på fellesskapet som sådan. Altså må man bort fra prestasjonsfokuset og over på den deltakende musiseringen som i utgangspunktet er en naturlig væremåte hos oss alle. Vi er alle musikalske, sier Halle, før hun fortsetter:
– Barn har denne naturlige tilgangen på sangen og synger uhemmet og gledefylt i sin lek både individuelt og i samspill med andre. Et sted på veien legger vi bånd på denne sangen, og noen ganger stilner den helt. Vi tror at om man fokuserer på det voksne fellesskapet, og løfter frem fokus på sangens effekter, vil det bli lettere å synge i barnehagen.
