Arbeidet med å evaluere seksårsreformen er i gang – første rapport levert

Det var våren 2020 at OsloMet fikk oppdraget med å evaluere seksårsreformen. Forskerne skal finne ut om intensjonene med seksårsreformen og lekbasert læring er ivaretatt i dagens skolehverdag. Evalueringen skal pågå til og med 2023, og det skal leveres to delrapporter og en sluttrapport. Og nå er første delrapport levert. Den vil brukes som noe av det teoretiske grunnlaget videre i evalueringen.

I rapporten sammenstiller forskerne norsk og nordisk fagfellevurdert forskning på praksis i førsteklasse fra 2010 til 2020.

Du kan lese hele rapporten her. (ekstern lenke)

Resultatene viser at det meste av studiene som er gjort knyttet til temaet er forankret i et barnehagefaglig perspektiv.

– I den grad det ut fra en norsk kontekst forskes på begynneropplæring og de yngste elevene i skolen, er dette hovedsakelig publisert i antologier, bøker og avhandlinger og av den grunn ikke redegjort for i dette notatet, heter det.

Forskningen som er gjennomgått har de delt i tre hovedtema; overganger mellom barnehage og skole, barnas perspektiver på overganger og lek og læring, samt læringsaktiviteter i barnehage og skole.

Overganger mellom barnehage og skole

Når forskerne har gått gjennom studiene som er gjort, ser det ut til å være etablert overgangspraksiser fra barnehage til skole, i både Norge og de andre nordiske landene, men det er en del variasjon i omfang og ikke minst innhold.

– Gjennomgående er det lagt vekt på fysisk og sosial kontinuitet, mens informasjon om læringsaktiviteter eller enkeltbarns faglige utvikling og læring i mindre grad er tema. I de tilfeller denne typen informasjon deles viser forskningen at den er generell og overfladisk, eller at den bare deles når det er spesiell grunn til bekymring for barnets utvikling. Forskningen viser videre at barnehagelærere og lærere har noe ulik forståelse av og tilrettelegging for lek og læring, skriver de i notatet.

Forskningen som er gjort trekker også fram at barna selv har en oppfatning om overgangen fra barnehage til skole, men også denne er skrevet ut fra et barnehagefaglig perspektiv.

– Barn har en klar forventning om at skolen skal være noe annet enn barnehagen. De forbinder barnehagen med vennskap og lek, og er opptatt av å beholde disse relasjonene i skolen. Videre er de forberedt på- og har positive forventninger til læringsutfordringer i skolen. Barna reflekterer også over hva læring kan være og uttrykker ifølge forskerne bekymring for om de kommer til å mestre læringskravene i skolen.

Lek

– Det er interessant å merke seg at ingen av de fagfellevurderte artiklene i tidsperioden 2010-2021 har et særskilt fokus på lek og lekpreget læring i norske førsteklasserom. Riktignok er noen av studiene rettet mot lekpregete læringsaktiviteter, men disse fokuserer primært på barnehagen eller svensk førskoleklasse som er noe annet enn norsk førsteklasse, skriver forskerne.

Men lekens betydning i barns liv og læring, anerkjennes i den gjennomgåtte forskningen.

– Til tross for at enkelte ser lek og læring som integrerte aktiviteter, er det en tendens i enkelte studier som finner at lek i skolen øyensynlig har blitt til noe som hører barnas fritid til. Vi vet at dette kun er en del av det store bildet og at det de senere årene er rettet noe større fokus mot lekens rolle og posisjon i læringsaktivitetene for de yngste skolebarna.

Ulik forståelse

– I studiene som er presentert i denne arbeidsrapporten etterlyses et felles språk for ansatte i barnehage og skole. Det synes imidlertid ikke som om de ansatte i institusjonene er uenige om hvor viktig det er å ha kontinuitet i overgangen, og at dette må rettes mot mer enn bare trygghet og sosial forberedelse. Samtidig fremkommer det av disse studiene at det eksisterer noe ulik forståelse hva lek og læring er i de ulike institusjonene, heter det.

De peker på at det blir viktig å kommunisere og samarbeide om hva som legges i disse begrepene og å utvikle ny felles forståelse for hva lek og læring i praksis er for denne aldersgruppen.

– Det blir her viktig å utvikle nye begreper for å sikre at opplæringen ikke blir for akademisk eller «skolsk». Vi må også møte barnas forventning om at skolen er noe annet enn barnehage. De vet de skal lære, men er også redde for å ikke mestre aktivitetene. Dette krever at vi finner gode arbeidsmåter som kan tas i bruk i både barnehage og skole, og som gir kontinuitet i både lek og læring. For å kunne få til dette har vi behov for mer forskning som innhenter kunnskap om eksisterende pedagogiske praksiser i både barnehage og skole, og som er spesielt lydhør for barnas opplevelser og erfaring.